Det er ikke alltid at det er så kjekt å minnes fortiden. Den inneholder ofte ting i livet som vi gjerne skulle vært foruten, handlinger som skulle vært ugjort og ord som skulle vært usagt. For de kristne i Korint var det ikke noe annerledes. Deres tidligere liv var fylt med både avgudsdyrkelse, umoral og materialisme. Deres liv hadde vært fjernt fra Guds standard. De var som sauer som hadde gått seg vill. De var hjelpeløst og håpløst fortapt i sine synder. Når de tenkte tilbake på fortiden, var det dette som fylte tankene.

Likevel skulle de tenke tilbake med glede. For Paulus påminner dem om at de ble "kalt". Og bak kallet sto Guds store og ubegripelige nåde. De hadde på ingen måte gjort seg fortjent dette kallet, likevel var de blitt kalt til å være hans barn. Gud "har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde. Det er den nåde som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av" (2 Tim 1,9).

At vi er Guds barn og medlemmer av Guds familie skyldes bare hans nådige kall. Dette kallet har nådd oss gjennom Guds ord. Den Hellige Ånd har kalt oss ved evangeliet som vitner om den store nåde Gud har vist oss for Kristi skyld. I sentrum for dette kallet står Kristus og hans kors. Det gir oss ikke mye glede å tenke på hvem vi var før vi ble kalt. Men det gir oss en stor glede når vi tenker på at på tross av at vi var de vi var, ble vi likevel kalt av Gud til å være hans barn. Dette er en gledelig påminnelse.

Fordi Gud er så rik på miskunn og fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, ble vi gjort levende med Kristus, "vi som var døde på grunn av våre synder". Av nåde er vi frelst (Ef 2,4-5).

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden