Det er mange av oss som har følt og sagt det slik: "Gud svarer ikke på mine bønner". Så kommer nødens dag, og vi ber. Vi ber Gud ta bort problemene våre og gi oss gode dager. Vi blir frustrert fordi vanskelighetene ikke forsvinner og tungsinnet står i døren. Er det virkelig sant at Gud ikke hører meg? Er det sant at han hjelper andre og glemmer akkurat meg?

Slik følte Habakkuk og andre troende det. De mektige og rike utnyttet de svake og fattige. Livet var urettferdig og vanskelig for de fleste. Hvordan kunne det ha seg at Gud ikke hjalp de kristne når de ropte til ham i bønn? Så han ikke? Hørte han ikke? Brydde han seg ikke?

Fins det noe svar på spørsmål som dette? Det gjør det så absolutt. Gjennom troen på Jesus Kristus er vi Guds tilgitte og frelste barn. Vår Far hører bønnene våre. Likevel etterkommer han ikke de krav og ønsker vi har for hvordan bønnene skal besvares. Vi må i stedet godta og anerkjenne hans visdom, stole på hans kjærlighet og underkaste oss hans gode og nådige vilje. "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn". Han har lovet å styrke oss slik at vi skal klare å bære byrdene og gjøre det slik at alle ting samvirker til vårt beste. Han vil fjerne våre problemer dersom det er best for oss, og han vil gjøre det på den tid han ser det er best. Gud lyver ikke når han både befaler og forplikter seg på dette: "Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg". Dersom vi ber til den sanne Gud i full tillit til ham, kommer han til å høre og svare alle bønnene våre. Han overgav sin eneste Sønn til lidelsen og døden for at vi skulle få frelsen. Han vil også hjelpe oss med de mindre viktige tingene.

Kristne ber daglig til Gud i vår Herre, Jesu Kristi navn, og Gud vil gjerne at vi skal be til ham når vi blir fortvilet her i livet. Han hører sine troendes bønner. Han vil hjelpe oss både gjennom skuffelser, problemer og angst.