Har du noen gang vært i en gruppe hvor du følte at du egentlig ikke hørte til? Det var ikke bare fordi du egentlig ikke skulle ha vært der, men fordi du ganske enkelt ikke følte deg hjemme blant disse menneskene. Kanskje kjente alle de andre hverandre, mens du ikke kjente noen. Kanskje hadde du ingenting til felles med resten av gruppen. Du følte deg utilpass, usikker og utrygg.

Noen ganger kommer vi også i tvil om vår tilhørighet i Guds familie. Djevelen bruker vår tvil og svakhet til å få oss til å spørre oss selv om vi egentlig hører hjemme sammen med de troende. "Er jeg virkelig Guds barn? Er Gud virkelig min kjærlige og omsorgsfulle Far? Eller bedrar jeg bare meg selv?"

Mye av det vi gjør og sier i hverdagen er uttrykk for følelsene våre. Og vanligvis kan følelsene være et ganske godt barometer på hvordan vi har det inni oss. Vi føler signalene fra menneskene omkring oss og tenker som så: "Jeg føler meg ikke ønsket her. Jeg hører ikke til her."

Det er lett å føre disse følelsene over på det åndelige området. Vi begynner å tenke som så at for å være frelst, må vi føle oss frelst. Noen ganger i livet har vi kanskje følt oss virkelig kristne og trosfylte. Men ofte føler vi at troen vår er svak. Det er så mange spørsmål vi ikke får svar på. Vi er så fulle av tvil. Det er så mange synder som plager oss i samvittigheten. Og vi spør oss selv: "Er jeg virkelig ønsket? Tilhører jeg virkelig Guds familie?"

Som Guds barn har vi imidlertid en levende og evig forsikring om vår tilhørighet. Den kommer ikke innenfra oss selv, men den kommer utenfra. Den er ikke basert på hvordan vi føler oss, men hvordan Gud føler. Hans Ånd taler til oss overalt i det skrevne Ordet. Om igjen og om igjen sier han til oss: "Du kan nok føle at ingen er glad i deg, men jeg er glad i deg. Du kan nok føle deg som utstøtt, men jeg har gjort deg til mitt barn. Du kan nok føle deg uten tilhørighet, men jeg har innlemmet deg i min familie."

Når vi har disse svake og vaklende følelsene, innbyr Ordet oss til å vende våre øyne – ikke mot oss selv – men mot Ham som ved sitt liv og sin lidelse og død har sørget for at vi virkelig skal høre til et sted, nemlig i Guds evige himmel. Gjennom Ordet taler Ånden til vår egen ånd og sier at vi er Guds barn for Jesu Kristi skyld. Gjennom Ordet får vi forsikringen om at vi virkelig hører til i Guds familie.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden