«Nå lukker seg mitt øye,
Gud Fader i det høye,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg, fra fare,
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.»

Det er nok ikke så rent få barn som opp gjennom årene har blitt kjent med denne godnatt-sangen og brukt den som sin første bønn. Dette er en god bønn. Den påminner både barn og foreldre om at Gud vil bevare dem. De står under hans beskyttelse. Ordet «bevare» blir også brukt i den aronittiske velsignelsen. Noen ganger oversettes det hebraiske ordet med «vokter» eller «å våke over». Når Gud bevarer oss, er det nettopp det han gjør; han holder vakt for oss og passer på oss.

Gud passer på oss til og med mens vi sover. I Salme 121 står det: «Din vokter blunder ikke og sover ikke.» Vår kjære Gud tar seg av oss, og i tillegg til det sender han også englene for å beskytte oss. Et annet sted står det: «Han skal gi sine engler befaling om å beskytte deg mot all fare.»

Bedre sikkerhet finnes ikke. Den allmektige Gud og hans mektige engler våker over oss dag og natt. Ofte beskytter de oss mot en spesiell fare, det kan f.eks. være at vi kommer i en farlig trafikksituasjon, og vi i virkeligheten er døden nær. Englene holder sin hånd over oss enten vi er hjemme, på skolen eller på arbeid. Og enda viktigere: Herren bevarer sjelen vår. Gjennom sitt ord holder han troen vår levende og forhindrer at vi mister troen og det evige livet.

Dette betyr likevel ikke at vi går fri problemer og hjertesorger. Gud gir oss også motgang her i verden. Likevel, når vi vet at Gud har omsorg for oss, virker alt til det gode for oss til evig tid.

Derfor kan vi, selv i vår mørkeste time være sikker på at Gud skal berge oss. Selv i dødens stund kan vi være sikre på at han vil forhindre at vi faller fra. Han fører oss trygt hjem til himmelen for Jesu skyld.

Gud er utrolig god imot oss. Derfor vil vi takke ham. En måte å vise at vi elsker ham er å holde budene som han har gitt oss. Da viser vi vår kjærlighet til ham. Det er vår måte å si: «Takk, Herre, for at du har tatt meg under dine vinger.»

Til andaktsarkivet      Til hovedside