Kristus er sentrum

«Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp» (Joh 3,14).

Da Moses løftet opp slangen på stanga, var det mange israelitter som mislikte Guds befaling om å se på den fordi det var ubehagelig. Bare troende israelitter - og ingen andre - forsto og ble friske fordi de trodde på Ordet. Hvem andre enn vår Herre kunne ha brukt denne historien for å peke på Kristus? Jeg hadde aldri dristet meg til å tolke denne historien slik Kristus gjorde det. Han forklarer det når han peker på seg selv og sier: «Det er kobberslangen. Jeg derimot, er Menneskesønnen. Israelittene måtte se på slangen med sine øyne. Dere må se på meg med troens øyne. De ble leget fra en fysisk gift. Gjennom meg blir dere derimot befridd fra en evig gift. Å se på slangen betyr å se på meg. Kroppene deres ble helbredet. Men jeg vil gi evig liv til dem som tror på meg». Dette er underlige ord og ekstraordinær undervisning.

Med disse ordene viser Herren oss den riktige måten å tolke Det gamle testamentet på. Han hjelper oss å forstå at Det gamle testamentes forfattere og profeter peker på Kristus med sine historier og illustrasjoner. Kristus viser oss at han er sentrum og punktet som hele sirkelen tegnes ut fra. Alle ser mot ham. Den som følger Kristus, hører hjemme i den samme sirkelen. Alle Skriftens historier peker, dersom de tolkes rett, mot Kristus.

Martin Luther