Hvor mange mennesker er det vel ikke som møter livet på samme måten som Beethoven forlot det – med å true med knytteneven mot himmelen. "Livet er ikke rettferdig," sier de. De må ha noen å skylde på. Gud må være den skyldige. De tenker på all krig og menneskelig urettferdighet, alle naturkatastrofer og all nød blant menneskene, og de konkluderer med at enten fins det ingen Gud, eller så er han en streng og grusom tyrann. Også vi som er kristne, blir noen ganger fristet til å klage og spørre hvorfor: "Hvorfor må jeg som er et så trofast medlem av kirken, få kreft?" "Hvorfor måtte min snille mann dø, mens så mange ugudelige får lov til å leve?" "Hvorfor ble vårt barn født med et handikap?"

Verden kan ikke gi noe tilfredsstillende svar. Og når Bibelen svarer på dette, nekter mennesker å akseptere svaret. Vi blir alle fristet til å tvile på at Guds hensikter er gode, for vi er av samme kjød. Og vårt naturlige kjød står imot Gud og hans verden. I tillegg er Satan hele tiden der og hvisker til oss: "Hva er det Gud har sagt, egentlig? Tror du virkelig han mener det når han sier at han elsker deg? Se på alt det du må lide! Tror du virkelig at Gud kan få det til å bli noe godt ut av dette?"

Når slike tanker dukker opp i oss, la oss avsløre dem som Satans løgner. Gud har allerede gitt oss alle de svar vi trenger i sitt hellige Ord. Derfor kan vi snu ryggen til Satan og si til ham: "Kom deg vekk! Min Gud har aldri lovet meg et perfekt og lykkelig liv her på jorden." Når jeg rammes av lidelser, er dette bare bevis på at han er en trofast Gud som elsker meg. Han lærer meg at jeg ikke skal elske denne verden, og han drar meg nærmere til seg selv og til løftene han har gitt meg i Kristus. Og selv når jeg skal dø, kan Satan ikke ramme meg. For min Gjenløser lever, og han skal vekke meg opp fra de døde og gi meg evig liv.

Jeg kan ikke svare på hvorfor eller hvordan alt det som skjer i mitt liv, passer inn i Guds store plan. Men det skal jeg heller ikke bry meg om. For han sier: "Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier" (Jes 55,8). "Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han" (Salme 115,3). Og det er godt nok for meg. For jeg vet at han har sendt sin egen Sønn for at han skulle frelse meg fra mine synder. Og "han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" (Rom 8,32).

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden