Vi har sikkert alle opplevd tider da alle ting i livet syntes å gå vår vei. Men så ble alt plutselig helt forandret. En dag skinner solen lys og klar; den neste dagen er alt mørkt og overskyet. En uke føler vi at vi aktivt klarer å oppfylle alle våre forpliktelser; den neste uken er vi hjelpeløst bundet til sengen. Hver eneste dag er det mennesker som opplever hvordan hele livet blir snudd på hodet.

Fins det en kristen som aldri har opplevd det samme? Fins det en kristen som aldri har klaget til Gud: "Dersom Gud kan la lidelser og sorg ramme meg så plutselig, hvorfor kan han da ikke like plutselig ta alt dette vonde bort fra meg?"

Ofte synes mennesker det er ergerlig når lidelser og sorg bryter inn i alle de fine planene de har lagt for livet. De blir bitre og harde og får lyst til å forbanne Gud og gjøre slutt på livet. Men Gud har gitt oss et mektig våpen mot slike fristelser, og det er hans eget Ord. I vårt andaktsvers kommer apostelen Peter med sterke oppmuntringer.

Gud er Herren. Han råder over skapningen med en "mektig hånd". Derfor vet han hva han gjør når han lar lidelsene komme. Og han vet også når det er på tide å ta lidelsene bort. "Ydmyk dere da under Guds mektige hånd," skriver Peter, "så han kan opphøye dere når tiden er inne."

Når vi ber til Gud i våre motgangstider, kan vi gjøre dette med frimodighet. Vi vet at den Gud som sendte sin Sønn for å dø for oss, helt sikkert også vil høre og besvare våre bønner. Noen ganger blir svaret ja; andre ganger nei. Ganske ofte har vi erfart at svaret er: "Vent!"

Guds veier er virkelig ikke våre veier. Heller ikke er hans tid vår tid. Og det hender ofte at hans tid lar vente på seg. Men trøsten ligger i det faktum at det er hans tid. Det er en tid som ikke er styrt av våre nærsynte følelser, men av hans evige og langtrekkende visdom. Han ser alt i det fullkomne evighetsperspektiv. Det gjør ikke vi.

Det var en som sa at det fins to måter å åpne en blomsterknopp på. Du kan tvinge kronbladene fra hverandre (og dermed ødelegge hele blomsten), eller du kan overlate alt til Gud som sakte, men sikkert åpner knoppen så den blir en vakker blomst. Med all vår klaging og syting gjør vi bare livet surt for oss selv og hindrer våre egne velsignelser. Men når vi tålmodig legger alt i Guds barmhjertige hender, blir vi aldri skuffet. "Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne."

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden