Hyrden er ute for å gjete saueflokken sin. Det er ikke så helt enkelt, for stien er både steinete og smal. Rett som det er går en av sauene bort fra stien, og for å få den inn på den trygge veien igjen blir det nødvendig med et sviende slag fra hyrdestaven. Andre sauer kommer dinglende etter langt bak de andre, og ville lett ha gå seg vill, om ikke gjeteren hadde skubbet til dem for å få dem videre. Atter andre sklir på den bratte stien og havner på ei fjellhylle. Forsiktig berger hyrden dem inn i sikkerhet ved hjelp av kroken på staven sin. Så kommer de endelig fram til den grønne enga og kan nære seg med med det saftige, grønne gresset som vokser i dalen. Likevel, heller ikke nå er alle fornøyd. Noen i saueflokken går fra de andre og vet ikke at de dermed lett utsetter seg selv for villdyrenes klør. Hyrden går igjen ut og leter; han redder dem, og ofte må han stelle ekstra godt med dem for å få dem ordentlig friske. Han er ikke helt fornøyd før han har ført alle sammen trygt tilbake til hjorden.

Vi er også som sauer, og vi tilhører den gode hyrden. Siden han har gjort oss til sine egne gjennom sitt hellige, dyre blod og uskyldige lidelse og død, leder han oss også kjærlig langs livets ofte så smale vei. Ikke så rent sjelden fører denne smale veien oss også ut på forbudte sidespor. Selv om vi ofte nøler med å følge Jesus, fortsetter han alltid å kalle på oss, oppmuntre oss og hjelpe oss så vi ikke går oss vill. Når vi ikke lenger holder oss i følge med de andre kristne, når vi ser en av verdens mange så innbydende sideveier friste oss, når vi snubler og faller i synd - Jesus kaller vennlig på oss for å få oss trygt tilbake til seg. Noen ganger må han slå oss hardt med staven sin, og vi kan føle oss desperate. Stemmen hans trøster oss alltid: «Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke,» sier han. «Kom, og følg meg!» oppmuntrer han videre. Vi er fridd ut fra all syndens smerte ved ham som kom for å lege oss sønderknuste mennesker og hele sårene våre. Alle kristne står under Guds vedvarende omsorg.

«Så skal vi, ditt folk, den hjord du vokter, lovsynge deg til evig tid.» I samme øyeblikk som vi angrende ber at Gud ikke må gjemme på vår tidligere syndeskyld, kan vi samtidig takke ham for all hans godhet. Han kommer oss nær i sitt frelsende Ord og gir oss på ny forsikring om tilgivelse og hjelp. Og frukten av denne gaven er et dypt takknemlig hjerte, som ikke kan skjule sin glede over gaven. Budskapet om Guds evige nåde er blitt videreført til oss gjennom mange generasjoner, og nå er det vår tur å meddele det til nye generasjoner. «Vi vil forkynne din pris fra slekt til slekt.»

Til andaktsarkivet      Til hovedside