Har du noen gang opplevd å sitte på sykehuset mens du venter på at doktoren skal komme ut og gi deg en rapport på en vevsprøve som du har avgitt for å undersøke om du har kreft? Det kan være bekymringsfulle minutter. Du tenker kanskje på Paulus’ ord: "Vær ikke bekymret for noe." Du tror på disse ordene, men er likevel like bekymret. Du føler at i din situasjon er det lettere sagt enn gjort å la være å bekymre seg.

Kan hende forsøker også doktoren din å berolige deg. Han sier at du ikke trenger bekymre deg over tilstanden. Men du klarer likevel ikke å la være å tenke på den. Det er ikke bare å skru på av-knappen og glemme alt. De fysiske smertene kan du lindre ved hjelp av kunstige midler. Også det psykiske stresset kan du lette ved å spise beroligende piller. Men selv årsaken til bekymringen forsvinner ikke.

Ikke å bekymre seg er ikke det samme som å være dumdristig eller likegyldig. Ikke å bekymre seg er ikke det samme som å la være å bry seg om sin egen situasjon. Ikke å bekymre seg er tvert imot det samme som å bry seg så mye om sin egen situasjon at en legger den helt og fullt over i Guds hender. "Vær ikke bekymret!" oppfordrer Paulus oss. Men han sier også hva vi skal gjøre i stedet: "Legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn."

Paulus har en ekte hjelp mot bekymringen – bønnen. I en kjent salme synger vi: "Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn, alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn." Og er ikke dette sant? Peter skriver: "Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere" (1 Pet 5,7).

Gud kjenner våre problemer og behov før vi selv er klar over dem. Han vet hva vi trenger før vi ber til ham. Likevel vil han at vi skal be til ham, og han lover å høre våre bønner. Jakob skriver: "Dere har ikke, fordi dere ikke ber" (Jak 4,2).

Vi kan legge alt som bekymrer oss over i Guds hender. Og fins det noe bedre sted å legge bekymringene enn nettopp der? Gud er jo vår allmektige Herre og Frelser som vil oss bare vel. Han har bevist sin kjærlighet til oss ved å sende sin enbårne Sønn for å frelse oss fra vår største bekymring, nemlig våre synder.

Og når vi ber, takker vi ham samtidig for hans store løfter. Bønn til vår gode Far og takksigelse for alle hans velgjerninger går hånd i hånd. Et takknemlig hjerte er samtidig også et bekymringsløst hjerte.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden