Ting skjer ikke tilfeldigEn dag sa Ruth, moabittkvinnen til No’omi: "La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det." Hun svarte: "Ja, gå du, min datter!" Så gikk Ruth av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var fra Elimelek-ætten. (Ruth 2,2-3) Hadde dagen din blitt annerledes dersom du hadde stått opp en time senere i dag? Eller hva ville skjedd hvis du hadde tatt en annen vei til jobb forrige uke? Hvis du hadde flyttet østover i stedet for vest? Hvis du hadde giftet deg med en annen enn den du nå er gift med? Hendelser, som tilsynelatende virker enkle og likeframme, er ofte avgjørende øyeblikk i livet vårt, ja, noen ganger kan det være snakk om forskjellen mellom liv og død. Ta Ruth, for eksempel. Hun og svigermoren, No´omi, kunne ikke forsørge seg selv. Derfor foreslo Ruth at hun kunne gå og plukke aks som var blitt liggende igjen etter innhøstningsfolket. Her får vi ganske enkelt høre at "det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var fra Elimelek-ætten." Ruth plukket "tilfeldigvis" aks på Boas’ åker. Boas var en nær slektning av Ruths tidligere ektemann, og dermed hadde han, ifølge levittisk lov, plikt til å påta seg ansvaret for den døde mannens hustru og hans eiendom. Og slik gikk det til at Boas og Ruth ble gift. Ruth hadde funnet seg en god og kjærlig ektemann og Boas en kone som var like god av hjerte som hun var vakker å se på. De fikk et barn som skulle bli stamfar til Jesus Kristus. Alt dette skjedde fordi Ruth "tilfeldigvis" gav seg til å plukke på Boas’ åker den dagen. Vi ville selvsagt gå glipp av poenget dersom vi trodde at disse hendelsene skjedde helt tilfeldig. Det var Herrens nådige hånd som ledet disse menneskenes liv. Han ordnet det slik at ting skjedde og hans gode vilje ble fullført. På samme måte leder han oss i våre liv. Han tillater at ting skjer. For oss ser dette noen ganger ut som velsignelser, noen ganger som straff, og som oftest legger vi ikke merke til dem i det hele tatt. Og likevel er disse "tilfeldighetene" vår Fars gjerning som blir gjort til beste for oss. Han ofret sin egen Sønn til vårt evige vels beste. Da tar han seg sannelig også av oss her i dette livet. Derfor skal vi ikke ønske å utelukke ham fra noe i livet vårt. Vi skal heller være ivrig etter å spørre ham om råd før vi tar beslutninger, i all handel og forretninger, i smått og stort. Så skal vi ta imot hans råd og takke ham for dem. Herre, jeg takker deg for din hånd i mitt liv. Amen. Til andaktarkivet Til hovedside
|