En omvei med hensiktFor Herren din Guds åsyn skal du ta til orde og si: «Min far (Jakob) var en omflakkende arameer. Han drog ned til Egypt og holdt til der med en liten flokk. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk.» (5 Mos 26,5) Et av Guds sterke løfter til de kristne på det gamle testamentes tid var at Gud ville gi folket sitt deres eget land. Dette løftet betydde mye for dem. Dette gjør at hendelsen som er beskrevet i teksten ovenfor kan virke noe overraskende. Jakob og familien hans bodde i det lovede landet, men Gud rykket dem opp derfra og sendte dem ned til Egypt. Dette var imidlertid bare en omvei - de skulle ikke gå glipp av det lovede landet. Og det var en omvei som hadde en hensikt. Hensikten antydes ved ordene: «Han drog ned til Egypt og holdt til der med en liten flokk. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk.» Da Jakob og familien hans dro ned til Egypt, talte de sytti personer. Da Moses og Israel forlot Egypt, hadde de vokst til en million, ja, kanskje to. Gud førte folket sitt til Egypt for at det der skulle vokse seg til en stor og mektig nasjon. Kunne de ikke ha utviklet seg til en like sterk nasjon mens de bodde i det lovede landet? Jo, det kunne de, men på den tiden dette i så fall skulle ha skjedd, hadde israelittene blitt like fordervet som kanaanittene, som også bodde i det landet. I 1 Mosebok 34 og 38 fortelles det om hvor lett Jakobs sønner ble ledet til et utuktig liv av folkene som bodde rundt dem. Hva var det så som var annerledes i Egypt? Josef fortalte sin far, Jakob, at når han og familien skulle flytte til Egypt, kom de til å bli plassert i Gosen. Bakgrunnen for det var at egypterne betraktet sauegjetere med avsky. Kornbøndene i Egypt ville ikke ha noe med dem å gjøre. Dermed levde israelittene isolert og vokste til «et stort og sterkt og tallrikt folk». Omveier med hensikt. Gud lager noen ganger omveier for oss også. Når vi har slått oss ned og fått et liv som vi synes er godt, tar kanskje Gud oss med på en omvei, eller en avstikker. Hvorfor gjør han slike ting? For at de skal tjene vårt åndelige ve og vel. Det beste for Jakobs familie var ikke å bli værende i Palestina. Akkurat like sikre kan vi være på at Gud, dersom han sender oss ut på en omvei, gjør det fordi det ifølge hans plan er det beste for oss. Vi er hans eget folk, som han kjøpte ved Jesu blod. Han leder oss hele veien til vårt evige og lovede land i himmelen. Alle omveier som vår kjærlige Skaper og Frelser leder oss på, har til hensikt å føre oss trygt fram til dette målet. Herre, hjelp oss å forstå at omveiene i livet vårt er en del av det kartet du har tegnet for å føre oss hjem til deg i himmelen. Amen. Til andaktarkivet Til hovedside
|