Religiøs motstand

"Men de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: ´Han er besatt av Beelsebul! Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut!´ Da kalte han dem til seg og svarte dem med noen bilder: ´Hvordan kan Satan drive ut Satan? Er et rike i strid med seg selv, kan det ikke bli stående, og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående. Dersom Satan har reist seg mot seg selv, kan han ikke bli stående; da er det ute med ham´" (Mark 3,22-26). 

Det er et merkelig, men virkelig paradoks at i tider av åndelig fornyelse og vekkelse, kommer ofte den sterkeste motstanden mot Guds gjerning og den alvorligste misforståelsen av hva som er hans vilje, fra religiøse ledere. Bare tenk på det som skjedde under den lutherske reformasjonen! Den offisielle kirkens ledere forsøkte å bekjempe lutheranerne av all makt.

Jesus møtte også sterkest motstand hos dem som hadde ansvar for den åndelige tilstanden i Guds folk. Evangeliet han forkynte, ble hele tiden utsatt for angrep fra disse "blinde lederne" i Israel.

Men ved å forkaste Jesus og hans evangelium gjorde de jødiske lederne en alvorlig feil. De trodde at de ville oppnå en bedre plass i Guds rike fordi de var fysiske etterkommere av Abraham, han som var far til Guds folk. Derfor hadde de ikke behov for å lytte til Jesus. De behøvde ikke omvende seg. De mente at Gud allerede elsket dem og aksepterte dem i egenskap av jøder, og fordi de i alle fall ytre sett levde etter hans bud. De foraktet Jesus fordi han kritiserte deres falske fromhet. Derfor angrep de ham og anklaget ham for å stå i ledtog med Satan når han drev ut onde ånder.

Jesus beviste hvor dåraktige disse anklagene var. Dersom Satan brukte sin makt til å drive ut sine egne onde ånder, kjempet han mot seg selv. Den eneste makten som var sterk nok til å drive ut Satan, måtte være Guds makt. Og at Jesus drev ut onde ånder, var et bevis på at han eide Guds makt. Når jødene nektet å tro at Jesus hadde Guds makt, fordømte de seg selv.

Hva de jødiske lederne ikke forsto, og hva vi også noen ganger glemmer, er at vi ikke automatisk tilhører Guds folk selv om vi tilhører en kristen familie eller går i en kristen menighet. Den eneste måten vi kan bli medlem av Guds folk, er gjennom vårt indre forhold til Jesus Kristus, Guds Sønn. Bare ved troen på ham blir vi medlem av Guds folk. Tro på Kristus – ikke kirkemedlemskap – er det eneste som fører oss inn i et sant fellesskap med Gud.

Herre Jesus, styrk i oss den tro og tillit til deg som alene kan gjøre oss til Guds barn og medlemmer av Guds folk. Amen.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden