Mens vi venter på redningen

«Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr som var med ham i arken.» (1 Mos 8,1)

Vi sitter inne og har det både godt og varmt, men når det har regnet i flere dager strekk, spør vi gjerne litt mismodig om det aldri skal slutte å regne. Tenk på Noah og familien hans. De måtte holde ut i førti dager og netter med et fryktelig skybrudd og en forferdelig vannflom, som kom opp fra jorden.

Deretter fulgte måned etter måned med venting inne i arken mens vannet ennå dekket jorden. Hvor ofte må de ikke ha blitt fristet til å tvile på sikkerheten! Ville arken tåle trykket fra det enorme skybruddet og klare å holde seg flytende etterpå, og ville den holde seg fra å kantre og synke, slik som vannet førte dem både hit og dit?

Dagene ble til uker og ukene til måneder. Det vanskeligste av alt i denne tiden var nok å beholde tålmodigheten. De må nok ofte ha spurt: «Har Gud glemt oss? Skal ikke denne flommen snart ta slutt? Skal vi aldri få komme ut av denne arken igjen?»

Skriften sier: «Men Gud kom i hu Noah.» Glemte han ham da noensinne? Selvsagt gjorde han ikke det. Kunne han noen gang ha glemt ham? Selvsagt ikke. Det eneste Gud kan glemme og faktisk også glemmer når det gjelder folket sitt, er syndene deres. «For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd» (Jer 31,34). Men folket kan han ikke glemme. «Kan en kvinne glemme sitt spebarn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg» (Jes 49,15).

«Gud kom i hu Noah.» Dette betyr at Gud står ved det løftet han selv har gitt. I miskunn befridde han Noah i rette tid og på rett måte. Vannet forsvant. Så kom endelig den dagen da Noah og familien hans igjen fikk fast land under føttene.

Å vente på befrielse kan ofte være hardt for en kristen. Når dagene og nettene virker lange, er det lett også for en kristen å tenke at Gud har glemt oss. Her bør vi lære av Noah, og vi bør sende slike tanker tilbake der de kom fra. De kommer nemlig fra djevelen som frister oss til synd.

«Gud kom i hu Noah.» Han kommer oss «i hu» også i sin godhet og miskunn. Derfor både kan og vil han befri oss selv om det for øyeblikket kan virke som han har skjult sitt ansikt for oss.

Velsignede Frelser! Styrk oss ved din Ånd, så vi aldri begynner å tvile på din nåde og miskunn, din hjelp og befrielse. Amen.