Hun var i ferd med å dø, og Jairus visste det. Da han falt ned for Jesu føtter, sa han: "Min lille datter holder på å dø." Men det faktum at Jairus gikk for å finne Jesus for å be om hjelp, viste at han ikke hadde gitt opp alt håp.

Humøret steg da han fant Jesus, og håpet ble sterkere da Mesteren hørte på hans fortvilte rop og fulgte med ham hjem.

Men på veien til Jairus´ hus, ble Jesus plutselig avbrutt av en kvinne som rørte ved kappen hans. Han stoppet og spurte hvem det var som hadde gjort det. I denne situasjonen virket det som et tåpelig spørsmål, noe disiplene også gjør ham oppmerksom på. Det var jo så mange som trengte seg inn på ham, så det var vel ikke så merkelig at noen kom borti kappen hans. Men da kom det fram en skjelvende kvinne og bekjente at det var hun som hadde gjort det. I tolv år hadde hun lidt av blødninger. Hun hadde vært til behandling hos mange leger og hadde brukt alt det hun eide på å bli frisk uten at det hadde hjulpet. Hun var bare blitt verre. Men etter at hun hadde fått røre ved kappen til Jesus, var blødningen stanset. Og Jesus sa til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage."

Jairus har nok hatt blandede følelser mens han var vitne til dette opptrinnet. Her lå den lille datteren hans hjemme og holdt på å dø, og likevel tar Jesus seg tid til å hjelpe denne kvinnen. Her var det ingen tid å miste. Og kunne ikke Jesus finne ut hvem det var som hadde rørt ved kappen hans senere? Hvorfor måtte Jesus bruk tid på denne kvinnen nå når hans egen datter lå for døden?

Og så skjer det. Mens Jesus ennå taler med denne kvinnen, kommer det folk fra synagogeforstanderens hus med de forferdelige nyhetene til Jairus. Datteren er død; det er ikke lenger noen vits i å bry Jesus. Det er for sent. Håpet er ute. Nå behøves ingen doktor, nå behøves bare en begravelsesagent.

Vi kan nok sikkert forstå de følelsene som må ha steget opp i Jairus da han fikk disse dårlige nyhetene. Da Jesus fulgte med ham, hadde han fått et fornyet håp. Men nå var alt håp ute. Det var ikke verd å bry mesteren lenger. Det var ingen som kunne gjøre noe. Dette var konklusjonen til den begrensede troen.

Dårlige nyheter kan være nedbrytende. Sjokk kan få oss til å miste alt mot og gi opp. Når vi opplever akutte følelsesmessige traumer, er det lett å glemme at for Gud er alt mulig. Men salmisten påminner oss: "Den rettferdige… skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren" (Salme 112,6-7).

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden