Mennesker drømmer ofte om å få en stor arv. De tenker på hvordan de skal bruke den. De ser for seg hvordan arven vil forandre livet deres.

Enkelte mennesker kan virkelig vente seg å arve store rikdommer. Kronprins Haakon Magnus vil en gang arve den norske tronen. Barna til Bill Gates vil neppe trenge å bekymre seg for hvordan de skal få endene til å møtes. Fordi de er barn, er de også arvinger.

Som arvinger har de aldri fortjent arven. Den er en gave. Den er et resultat av et annet menneskes liv og arbeid. Heller ikke får de arven før den som virkelig har fortjent den, dør.

På den siste dagen skal Jesus si til oss: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt" (Matt 25,34). Da skal det bli klart at himmelen er en ren gave, en arv som vi ikke har fortjent, men som Jesus ved sitt liv og sin gjerning i vårt sted har skaffet oss. Og han måtte dø for at vi skulle få arven. Resultatet av Kristi gjenløsning er at vi er rette arvinger av Guds evige arv.

Paulus sier til galaterne og til oss: "Er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud." Uttrykket "sønn" i Det nye testamente er ikke en patriarkalsk term som handler om at det bare er menn som skal arve. Uttrykket "sønn" gjelder alle kristne, menn og kvinner, i kontrast til utrykk som "slave" eller "tjener". I tillegg har ordet "sønn" en viktig rettslig betydning. Det innebærer at alle som er "sønner" eller "barn", også er juridiske arvinger. Alle Guds barn skal arve sin himmelske Far.

Ettersom vi er barn, er vi også arvinger. Uansett hvor hvordan livene våre har vært materielt sett, uansett hvor tornet stien som vi har vandret på gjennom livets ørken, har vært, uansett hvem vi er jordiske sønner og døtre av, er vi vår himmelske Fars rette arvinger for Jesu Kristi skyld. Fordi Kristus var vår stedfortreder i liv, gjerning og død, er vi Guds rette arvinger. Vi skal arve den samme herlighet som Sønnen.

Ikke alle barn vet å sette pris på arven etter sine foreldre. Ikke alle tenker over hvor mye det kostet foreldrene å skaffe den. Den fortapte sønn i lignelsen sløste bort arven i et vilt liv. Den eldre broren i den samme lignelsen hadde også glemt at alle de velsignelsene han nøt godt av hjemme hos faren, hadde han ikke skaffet seg selv, men de var en ufortjent gave.

Som Guds høyt elskede barn vil vi ikke forakte arven eller sløse den bort. Vi vil glede oss over den og takke ham som måtte dø for at vi skulle bli arvinger av den himmelske herligheten.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden