Ensomhet er et problem vi alle sammen kommer til å møte i løpet av livet. Ensomhet kan føre mennesker inn i alkoholmisbruk og iblant til og med selvmord. Den kan friste til å innlede utenomekteskapelige forbindelser og lede til psykiske problem, som igjen kan føre til at mennesker blir syke på sinnet. Det kan kanskje være riktig å si at ensomhet ikke fører til noe godt, ettersom den så ofte fører oss ut i fortvilelsen.

Når vi blir fortvilet, føles situasjonen vi er i ofte uutholdelig. Djevelen vil svært gjerne få oss til å tro at ensomheten vår skyldes at vi har syndet så mye. Han planter tanker i oss, som f.eks: "Det finnes ingen mulighet for at Gud kan tilgi det du har gjort. Tro ikke på det naive pratet om at vi ikke må gjøre opp for feilene våre. Du er fullt ut i stand til å gjøre opp for deg." Denne tankegangen ledet Martin Luther til å prøve å få fred med Gud ved egen hjelp. I løpet av denne prosessen var han nær ved å ta livet av seg! På samme måte kan våre syndige tanker føre oss også ut i fortvilelse. Eksempel på tanker i slike situasjoner kan være: "Hva er meningen med livet? Det er jo ingen som er er glad i meg!" En fortvilet gravid tenker kanskje: "Det blir helt umulig for meg å bære fram dette barnet. Det vil jo komme til å ødelegge hele karrieren min!" Guds profet, Elia, klaget til Gud på samme måte som oss: "Jeg er den eneste som er igjen...".

Det er sant at vi alle møter problemer, og det kan mange ganger føles som det ikke er til å holde ut! Som kristne har vi imidlertid fått en glede som overskygger absolutt alle problem, både dem vi blir konfrontert med her og nå, og dem vi senere kommer til å støte på! Denne gleden finner vi i vår kjære Frelser, som har reddet oss fra syndens faste grep da han døde på korset. Da han stod opp fra de døde, frelste han oss fra dødens makt. På samme måte fortsetter han å frelse oss hver eneste dag. Han frir oss ut av problem, fortvilelse og fristelser! Gjennom Ordet sitt kommer han tilbake til oss med forsikringen om at vi ikke står alene når vi må kjempe mot synden, døden og djevelen! Det vennlige budskapet i evangeliet vender sorgen over synden om til glede og ny forventning. Vi eier håpet om himmelen!

Dette himmelhåpet deler vi med våre felles kristne. Akkurat slik Herren trøstet Elia med at kirken fremdeles var i live, oppmuntrer han oss også i dag med at "vi ikke står alene!" Når vi har det vanskelig, vil i tillegg våre medkristne føle medlidenhet med oss. Ja, det er sant at Guds Ord og hans kirke skal bestå til evig tid!

Til andaktsarkivet      Til hovedside