En formaning til enighet

"Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke" (1 Kor 1,10).

Splittelse og fraksjoner var i ferd med å rive i stykker menigheten i Korint. Medlemmene i menigheten sto mot hverandre. Hvordan kunne dette skje? Menigheten var grunnlagt av selveste apostelen Paulus. Han og Silas og Timoteus hadde tjent som menighetens pastorer i over ett og et halvt år. Andre velkjente forkynnere hadde også besøkte Korint. Likevel hadde det oppstått splittelse i menigheten.

Splittelse og splid er ikke ukjent for oss heller. Indre strider fører ofte til store problemer for menigheter og kirkesamfunn. Det oppstår fraksjoner som støtter sine egne favorittledere og pastorer. Man heier på sin egen leder som om det dreier seg om en konkurranse. Noen ganger oppstår det splittelse på grunn av uenighet om ytre former og arbeidsmetoder.

Paulus formaner korinterne om å vise enighet og ikke la det være splittelse blant dem. Men andre steder formaner han overraskende nok til å sette skiller. Når det gjelder de troendes forhold til alt det som strider mot Skriften, er han meget tydelig. I det han siterer Det gamle testamente skriver han for eksempel i det andre brevet til korinterne: "Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem…" (2 Kor 6,17). Noen ganger er det nødvendig å markere skillelinjer. Vi skal skille oss fra falske lærere og slike som forsvarer og lever et ugudelig liv.

Men den splittelse Paulus taler om det første korinterbrevet skyldes ikke falsk lære. Den splittelsen var et resultat en partisk ånd, stolthet og splid. Den skyldtes en usunn persondyrkelse og uenighet om former. Det er en tragedie dersom kirker og menigheter splittes opp på grunn av slike uvesentlige ting. Som oftest fører det til stor frustrasjon blant kirkens medlemmer, med påfølgende motløshet og svakhet i troen.

Hva er løsningen på problemet? Vi må huske på at vi er kalt til et fellesskap med Herren Jesus Kristus. Vi er alle lemmer på det samme legemet, Kristus. Vi må ikke glemme at vi alle er like for Gud, nemlig syndere som fortjener fortapelsen, men som på grunn av Kristi offer er tilgitt og har fått løfte om evig liv. I takknemlighet til den store nåde han har vist oss, vil vi se bort fra våre personlige interesser og heller tenke på hele legemets beste.

Kristus er vår eneste Herre. Derfor vil vi tjene ham med glede og fokusere på hele menighetens beste og ikke på våre personlige interesser. Slik kan vi leve sammen i enighet og fordragelighet.

Herre Jesus, åpne mine øyne så jeg ser den skade jeg påfører mine medsøsken i troen om jeg bare er opptatt av mine egne personlige interesser. Hjelp meg å arbeide for fred og enighet i kirke og menighet. Amen.



Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden