Lesning: Johannes 20,19-31

"Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren" (Joh 20,20).

"Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg." Dette hadde Jesus forutsagt gjennom profeten (Jesaja 49,16). Frelseren skammet seg ikke over hendene sine, selv om de bar tydelige merker etter det han hadde vært igjennom, å bli henrettet som en storforbryter på den mest skamfulle og forsmedelige måte. Den oppstandne viser disiplene hendene sine, han gjemmer dem ikke. Jesus vil ikke legge skjul på noe når det gjelder sin skamfulle død, som han frivillig har lidd for vår evige rednings skyld. Han åpenbarer seg for apostelen Johannes som Lammet, stående foran tronen (Åp 7,17), offerlammet med dødssåret, og siden også som en rytter på en hvit hest, kledd i en kappe dyppet i blod (Åp 19,13).

Det som blir så hånet av verden er nettopp det herligste i vår tro: Guds Sønn blir menneske og gir seg i hendene på mennesker som mishandler og dreper ham. Profeten Jesaja skriver om dette: "Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom" (Jes 53,5).

Derfor vil vi ikke skamme oss over dette budskapet, for "det er en Guds kraft til frelse for alle som tror" (Rom 1,16). Og likevel kan dette mange ganger virke så dåraktig for vår fornuft, og vi blir engstelige for andres spott og forakt. Men også for denne synden har Herren latt hendene sine gjennombore.

Dette er noe som gjør oss glade, at den oppstandne ikke er den fjerne Guden, men en som har kommet til oss og blitt forsoneren og frelseren for alle syndere. En slik gjenløser er det vi behøver – i dag, i morgen og når vi skal dø!

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden