Bygdas store sønn hadde tatt VM-gull. Folk møtte opp på torget for å hylle ham. Ordføreren talte, og hjørnesteinsbedriften i bygda sto klar med en stor og feit sjekk. Begeistringen var stor. Tenk, en av deres egne var blitt verdensberømt! Men hvordan hadde det vært for den suksessrike idrettsutøveren om ingen hadde brydd seg om det han hadde gjort? Hvordan ville han ha reagert om ingen i hjembygda gadd å møte opp for å hylle ham? Ville han ha blitt fornærmet? Ganske sikkert!

Nå var Jesus kommet til hjem til Nasaret. Ved dette stadiet i hans virksomhet hadde han stillet en storm, helbredet menneskers legemer og trøstet menneskers sjeler og ganske nylig hadde han oppvekt en død pike. Ryktet hadde spredt seg. Nå var han kommet hjem til sine egne. Vi skulle ha forventet oss at en stor folkemengde møtte opp for å hylle byens store sønn.

Rett skal være rett, det var en del som møtte opp i synagogen for å høre ham. Og de ble overveldet over det de hørte. Men det var ikke en rett begeistring, for budskapet hans fikk ikke gjøre inntrykk på dem på en slik måte at de kom til tro. I stedet tok de anstøt av både budskapet hans og han som person. Og det endte med at de ble forarget over det de hørte og avviste ham.

"Hvor får denne mannen dette fra?" spurte de. "Hva er det for en visdom han har fått?" Han er jo bare en tømmermann! Vi kjenner jo familien hans. Det er da ikke noe spesielt med dem.

Menneskene som var samlet i synagogen i Nasaret den dagen, er ikke de eneste som har tatt anstøt av Jesus. Det samme skjer i vår tid også. Ordet blir forkynt. Synden blir avslørt av loven. Nåden blir utdelt i rikt mål i evangeliet. Mennesker burde ha omfavnet evangeliet med glede og jubel. De burde ha sagt: "Tenk at Gud tilgir en ussel synder som meg!" Og rett skal være rett: Det fins noen som blir glade og kommer til tro på ham. Men mange, veldig mange, trekker bare på skuldrene og snur ryggen til. Noen som har kommet med i den første begeistringens rus, trekker seg bort når hverdagen kommer. "De har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra" (Luk 8,13).

Hvordan er det mulig at så mange tar anstøt av Jesu budskap? Fordi loven avslører dem og avkler all deres egenrettferdighet, og fordi evangeliet om nåden er så uforståelig for den menneskelige fornuft.

Men nå kommer det som virkelig er forunderlig. Gud gir ikke opp! Selv om mange snur ryggen til evangeliet, fortsetter han å sende ut trofaste vitner som forkynner hans ord. Selv om mange ikke bryr seg om ham, bryr han seg fortsatt om dem. Blir Gud fornærmet når mennesker bare møter ham med forakt? Kanskje, men han fortsetter likevel å være nådig. Det er virkelig noe å bli overveldet av.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden