Enige om å være uenige – det er ofte den politisk korrekte måten å behandle ulikheter i våre dager. Den formaning til enhet som apostelen kommer med i innledningen til brevet til korinterne, er dermed ganske så ukorrekt og umoderne.

Den enhet Paulus taler om, er en enhet som er et produkt av harmoni, og det er en harmoni som er så fullkommen at den består i å ha "samme syn og samme tanke". Dette betyr ikke at de troende ikke kunne være uenige om noe, eller at de bare måtte blindt og tankeløst underkaste seg andres meninger. Men formaningen til enighet betyr at korinterne – og alle kristne – skal arbeide for å få en slutt på krangel og strid seg imellom. Krangel er ikke et produkt av Kristi kjærlighet. Det er et produkt av egoisme og stolthet. Strid mellom kristne springer ofte ut av et selvopptatt ønske om å vinne diskusjoner, koste hva det koste vil. Stridigheter oppstår ofte der enkelte ønsker å kontrollere andre.

Det sier seg selv at så lenge en slik stridbar ånd får herske, kan det aldri oppstå en virkelig enighet eller harmoni. Den enighet og harmoni som Herren ønsker at det skal være blant hans folk, er en enighet som er grunnet på hans Ord og som kommer til uttrykk i et liv som er levd etter hans vilje. Gud ønsker ikke at de kristne skal grunne enigheten på noe annet enn hans eget Ord. Den kristne enheten skal ikke bygge på mennesketanker.

Da enkelte av Kloes folk fortalte apostelen om det som skjedde i menigheten i Korint, om alle stridighetene og partiene i menigheten, drev de ikke med sladder og baktalelse. De gjorde det fordi de hadde omsorg for menigheten og var bekymret for det som foregikk i Korint. Vår Herre vil at vi skal ha den samme omsorgen for hverandre i dag. Vi skal ikke bare overse med dem som har en kranglesyk ånd, særlig ikke hvis de truer med å ødelegge menigheter og kirker. Vi skal heller ikke overse egoismen og stoltheten i vårt eget hjerte.

Men hvordan kan vi som merker den stolte og stridbare naturen i vårt eget hjerte, leve i den enhet og harmoni som Gud vil ha? Overlatt til oss selv, kan vi det ikke. Men i Kristus kan vi. Ved troen på ham og hans kjærlighet til oss kan vi vise hverandre kjærlighet og leve sammen med hverandre i harmoni og enighet. For hans skyld er vi alle lemmer på det samme legemet. I takknemlighet over hans nåde mot oss vil vi strebe etter å elske og ære hverandre. Slik kan ha "samme syn og samme tanke" i den kristne menigheten.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden