Borgerrett i himmelenLesning: Filipperbrevet 3, 17-21
"Sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde." Med disse ordene avsluttes den andre trosartikkelen. Når Herren Kristus setter seg ved Gud Faders høyre side, er frelsesverket hans fullendt. Men det betyr ikke at arbeidet hans dermed er slutt. På en måte er det først nå det virkelig begynner. Nå skal riket hans bygges og fullendes. Han sitter ved Guds høyre hånd, han er Herren. Han sender budbringerne sine ut, for at de skal gjøre alle folkeslag til disipler. De skal forkynne det glade budskapet: Tro på Herren Jesus Kristus, så blir du frelst. Den som gjennom dette evangeliet er kommet til tro, hører ikke lenger til i denne verden, men i Kristi rike. Han må nok fremdeles ferdes i denne verden, men her befinner han seg på fremmed territorium. Hjemmet hans er himmelriket. Der har han sin borgerrett. Det er dit han er på vei. En kristen er som en vandrer som er på vei mot hjemlandet sitt: Han er fortsatt underveis, men hjertet er allerede der framme ved målet. "Jeg går til himlen, der er mitt hjem, der er ei synd eller smerte, der er det nye Jerusalem, og der er hele mitt hjerte" (Sangboken 841,4). Med lengsel får vi vente på at Herren vår skal komme for å hente oss hjem. I dødsstunden vår kommer han og lukker opp himmeldøren for oss, så sjelene våre finner ro og salighet hos Gud. "Himlens hus har hellig fred, der er gjort i stand et sted. Liv og lyst og fred og glede, alt er der i Gud til stede" (Norsk Salmebok 836,1). Men på den ytterste dagen skal Herren Kristus komme som verdens dommer. Kroppene våre skal stå opp til det evige liv. Da er Kristi rike fullendt.
DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
|