De hadde
en rett holdning
til Guds ord.

De hadde
en rett forståelse
av hva
Skriftene var.

Hvem er ditt forbilde? Mor eller far? En god venn eller venninne? En god slektning? En artist eller idrettsmann eller idrettskvinne? En politiker? En kristen leder? Eller kanskje du ikke har noen forbilder? Kanskje du selv er et forbilde for andre. Kanskje andre ser opp til deg og ønsker å være som deg. Vi hører at det tales om gode forbilder og dårlige forbilder. Det fins gode forbilder, mennesker som har en god og positiv innflytelse på dem som ser opp til dem; og det fins dårlige forbilder, mennesker som med sitt dårlige liv forfører de mer ubefestede og svake blant oss.

Bibelen inneholder mange eksempler på troende som var gode forbilder og som fortsatt er det for oss. Job, som mistet alt han eide og hele sin familie på én dag, framstilles som et eksempel på tålmodighet under lidelsen. Josef, som motstod fristelsene fra Potifars hustru, er et eksempel på renhet og mot til å stå imot fristelse til synd. Abraham, som trodde på Guds løfte om at han skulle få en sønn selv om det fysisk sett virket helt utenkelig, er et eksempel på sterk tro.

Paulus oppmuntret medlemmene i forsamlingen i Filippi til å følge hans eksempel. Han skrev: "Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere" (Fil 3,17). I det andre brevet til korinterne framstiller han de kristne i Makedonia som et forbilde på giverglede (2 Kor 8,1ff). Vi har sikkert opplevd ting i livet som har fått oss til å tenke på våre forbilder og forsøkt å tenke oss hvordan den eller de ville ha handlet eller tenkt i samme situasjon. Hvor ofte har vi tenkt på de bibelske forbildene?

Også denne prekenteksten inneholder et eksempel på gode forbilder. Her framstilles noen jøder i Berøa for oss. De var gode forbilder. Hvorfor var de det? Og på hvilken måte var de gode forbilder?

JØDENE I BERØA – 
GODE FORBILDER FOR EN KRISTEN

1. De hadde en rett holdning til Guds ord.
2. De hadde en rett forståelse av hva Skriftene var.
3. De hadde en rett bruk av Skriftene.

1. En rett holdning til Guds ord
Jødene i Berøa hadde en rett holdning til Guds ord. Paulus hadde kommet til Berøa fra Tessalonika. I Tessalonika hadde han grunnlagt en kristen forsamling, men var blitt tvunget til å forlate byen da jødene der begynte å forfølge ham. Lukas forteller oss: "Så snart det ble natt, sendte brødrene [i Tessalonika] Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje…"

De tok Ordet med velvilje. De ønsket å høre mer. Jødene i Berøa var ivrige etter å høre Guds ord som ble forkynt av apostelen Paulus. De viste den samme holdning som salmisten uttrykker når han sier: "Jeg er glad når de sier til meg: ´Vi vil gå til Herrens hus´" (Salme 122,1).

Denne velvilje og iver etter å høre Guds ord er ikke noe som er typisk for mennesket slik det er av naturen. Vår gamle Adam er aldri ivrig etter å lytte til det som Guds budbærere sier til oss. Mange ganger går vi kanskje til gudstjeneste, ikke fordi vi er så ivrige etter å høre Guds ord, men fordi vi føler det som en plikt eller noe vi skylder Gud eller hverandre. Vi vet at Gud vil at vi skal gå eller at foreldrene våre vil at vi skal gå eller at andre venter at vi kommer, men vi kunne like gjerne tenkt oss å bli hjemme og sove noen timer til eller gjøre noe annet som var mer interessant og kjekkere. Dette betyr ikke at Guds bud eller våre foreldres ønske ikke er en god grunn til å gå. Selv er jeg meget takknemlig til alle dem i mitt liv som på en eller annen måte viste meg hvor viktig det var å gå for å høre Guds ord. Hadde det ikke vært for deres eksempel og forbilde, hadde jeg kanskje ikke vært det jeg kanskje ikke vært en kristen i dag.

Dersom vi virkelig hadde forstått og alltid husket på hva det egentlig dreier seg om når vi hører Guds ord, ville vi kanskje ha fått mer av den samme iveren etter å høre Guds ord som karakteriserte disse jødene i Berøa. Vi ville ha forstått hvor viktig det er for oss at vi får høre Guds ord. Hvorfor er det så viktig? Fordi vi trenger å høre ordet om tilgivelse og nåde. Fordi vi synder hver dag mot Guds bud og på så mange måter lar være å gjøre det Gud vil, trenger vi tilgivelse. Ved vår synd fortjener vi den evige straffen i helvete. Dersom vi fullt ut forstod dette, ville vi nok sette mye større pris på å få høre ordet om tilgivelsen og nåden som Gud gir oss i sin Sønn Jesus Kristus.

Når vi er overbevist om at den eneste måten vi kan få evig liv er gjennom troen på Jesus Kristus som døde for å betale alle våre synder, og når vi forstår at denne troen bare kan bli skapt og bevart i hjertene våre ved Guds ord og sakramenter, vil vi også få den samme velvilje til Guds ord som disse jødene i Berøa hadde. "De tok imot Ordet med all velvilje," står det.

Ordet sier at på tross av mine synder elsker Gud meg. Ordet sier at mine synder er tilgitt. Hvordan skal jeg kunne leve uten denne forsikringen? Hvordan skal jeg kunne leve et helt liv uten vissheten om at syndene er tilgitt? Og den eneste måten jeg kan bli sikker og viss om dette er ved å la Gud få tale til hjertet mitt. Om jeg stenger Guds tale ute, blir jeg aldri sikker. Om jeg lukker hans trøst ute, vil jeg alltid være urolig og trist. Derfor det eneste jeg kan gjøre er å gjøre som jødene i Berøa, nemlig ta imot Ordet med all velvilje, med iver etter å høre mer, med lyst til å lukke det inn i hjertet mitt.

2. En rett forståelse av hva Skriftene var
Folket i Berøa var ikke bare et forbilde for oss i sin velvilje til Ordet, men de hadde også en rett forståelse av hva Ordet var. De visste hva Skriftene var. Dette forstår vi av det teksten vår sier. Lukas skriver at etter at de hadde tatt imot Ordet fra apostelen Paulus med all velvilje, "gransket de skriftene daglig for å se om det stemte". De mente at dersom de sammenlignet det som de hadde hørt av apostelen Paulus med det de selv kunne lese i Skriftene, kunne de avgjøre om Paulus hadde forkynt sannheten om Gud, om synd og om frelsen.

De hadde en helt rett forståelse av Skriftene. Ved å sammenligne Paulus´ ord med Skriftenes ord, viste de at Skriftene var deres regel og norm i livet. De betraktet Bibelen som deres rettesnor. Alt det de hørte, måtte prøves på Guds eget ord i Skriftene, fordi Guds ord er sannheten. Det var altså ikke verre enn som så: Dersom det de hørte stemte med Skriftene, visste de at det var rett. Dersom det ikke stemte med Skriftene, måtte de avvise det.

Men for å kunne bruke Bibelen på denne måten, må vi forstå at Bibelen ikke bare er en hvilken som helst annen bok som er skrevet av lærde og kloke mennesker opp gjennom tidene. Det vi finner i denne boken, er ikke bare menneskelige tanker om Gud og mennesket. Det er ikke bare noe mennesker har funnet på om synd og nåde. Jødene i Berøa viste at de forstod dette. De forstod at denne boken er Guds eget Ord.

De som skrev Bibelen, ble ledet av den Hellige Ånd til å skrive som de gjorde. Den Hellige Ånd fortalte dem hva de skulle skrive, og gav dem nettopp de ordene han ville de skulle skrive. Bibelens inspirasjon er ikke bare en inspirasjon av tanken eller innholdet i Bibelen, men en inspirasjon av hvert ord. Derfor er det slik at den som taler mot Bibelens ord, taler mot Guds eget ord. "Ditt Ord er sannhet," sa Jesus til sin himmelske Far (Joh 17,17). "Hele Skriften er inspirert av Gud…", er Bibelens eget selvvitnesbyrd (2 Tim 3,16).

Derfor kalte også de lutherske reformatorene Skriftene for "den rene og klare Israels kilde, som alene er den eneste, sanne rettesnor som alle lærere og alle lærer skal prøves og dømmes etter" (Konkordieformelen, Sol.Decl., Regel og Rettesnor 3). Skriftene er virkelig "en lykt for min fot og et lys på min sti" (Salme 119,105). Dette visste jødene i Berøa, og derfor handlet de som de gjorde. De "gransket skriftene daglig for å se om det stemte".

3. En rett bruk av Guds ord
"De gransket skriftene daglig…" leste vi. På sabbatsdagen gikk de til synagogen og hørte apostelen Paulus forkynne, og de tok imot det de hørte, med all velvilje. Men dette var ikke nok for dem. De gikk hjem fra synagogen, de leste Bibelen for seg selv og de gransket den daglig.

På denne måten er de virkelig gode forbilder for oss. For dersom Bibelen virkelig er det den gir seg ut for å være, dersom Bibelen virkelig kan hjelpe oss til å finne sannheten om Gud, dersom Bibelen virkelig kan gi oss visdom som leder til frelse og kan vise oss veien til himmelen, skulle vi ikke da lese i den ofte, ja, daglig?

Når jødene i Berøa gransket Skriftene daglig, gjorde de det i en helt bestemt hensikt. De ville forsikre seg om at det de hadde hørt av Paulus, virkelig stemte. Noen mennesker vil kanskje tenke at det er galt av lekfolket å teste det presten eller predikanten forkynner for dem. Men det er ikke galt. Tvert imot er det nødvendig. Ikke alle som står framfor en kristen forsamling og forkynner, forkynner sannheten. Og vi kan ikke avgjøre om han forkynner sannheten bare ved å se på hans personlighet. Han kan være en grei og kjekk kar, en vennlig og snill mann, ha både sjarm og utstråling, men det behøver ikke bety at læren hans er rett. Han kan se from og oppriktig ut, men det beviser ikke at det han sier, er sant. Falske profeter kommer alltid forkledd som sauer, sier Jesus (Matt 7,15), og selv djevelen kan opptre som en "lysets engel" (2 Kor 11,14). Derfor sier Bibelen at vi ikke skal tro enhver forkynner, enhver som påstår at han taler Gud ord. "Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden" (1 Joh 4,1). Og den eneste måten å avsløre en falsk profet på, er ut fra Guds eget ord.

Jødene i Berøa prøvde det de hørte på Skriftene. Det skal også dere som tilhører St Lukas ev-luth forsamling gjøre. Dere skal granske Skriftene for å se om det jeg forkynner for dere, stemmer overens med Bibelen. Gjør det ikke det, skal dere si ifra og formane meg. Mange som forkynner Guds ord, blir irritert når mennesker stiller spørsmål ved deres forkynnelse. Det rokker ved deres stolthet. Men lykkelig er den forkynner som har en våken forsamling som virkelig gransker Skriftene daglig for å se om det stemmer det de hører av forkynnerens munn. Ingen ærlige forkynnere av Guds ord har nemlig lyst til å bli en falsk profet. Bibelens dom over alle dem som fører mennesker vill, er meget hard.

Da jødene i Berøa hadde prøvd det de hørt forkynt av Paulus, tok de imot det med en fast tro. Det står at "mange av dem kom til troen, og det samme gjorde ganske mange fremstående greske kvinner og mange greske menn." Mange kom til tro av Paulus´ forkynnelse der i Berøa, både jøder og grekere. Og det er jo den viktigste hensikten med all forkynnelse, nemlig at mennesker skal komme til tro. Dersom vi blir overbevist om at det vi hører, er Guds eget ord, skal vi ta det til oss i tro.

For all hensikt med Ordets forkynnelse er tro, tro på evangeliet om syndenes forlatelse. Hensikten er at du skal få trøst og fred og håp og til slutt evig liv. Må Gud gi at vi alle følger folket i Berøas eksempel. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

Tilbake til prekenarkivet