BIBEL OG BEKJENNELSE - Organ for Den lutherske bekjennelseskirke
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Den apostoliske trosbekjennelsen – del 7
Av Wayne Laitinen

Jeg tror på Gud Fader den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet; fór ned til helvetet, sto opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter hos Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. 

Tenk på Na´aman (2 Kongebok 5). Hans ellers så soleklare karriere som øverstkommanderende for den syriske hæren var truet da han ble spedalsk. Han ble så desperat at hans nasjonale stolthet fikk vike, og han appellerte til Israels konge om hjelp til å bli frisk. Men ingenting nyttet. Han ble ikke frisk.

Til slutt sto han på trappen til en israelittisk hellig mann. Det var i seg selv meget ydmykende, og denne hedenske spedalske hadde en bestemt oppfatning om hvordan Guds profet skulle helbrede ham. Han sa: "Jeg trodde at han [Elisja] ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Gud og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, så jeg ble befridd for sykdommen."

Men profeten gikk ikke engang ut av huset. I stedet sendte han bare en budbærer ut til offiseren med følgende instruks: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren."

Kan en utvortes renselse rense oss fra en indre infeksjon? Selvfølgelig ikke. Etter Na´amans oppfatning forsto Israels Gud ingenting. I fullt sinne dro den stolte Na´aman bort fra profetens hus mens han mumlet noe om de mye bedre elvene i hans eget land.

Men Na´amans tjener påminnet ham om at dersom Elisja hadde bedt ham om å gjøre noe stort for å bli fri fra sykdommen, ville han helt sikkert ha gjort det. Hvor mye enklere var det ikke å vaske seg sju ganger i Jordan!

Slik oppfører visst alltid Adams sønner og Evas døtre seg. Vår Frelser innbyr oss ganske enkelt å tro på Ordet, bli døpt, spise og drikke. Men menneskene tenker: "Nei, det er for lett. Jeg må gjøre noe for å bevise min oppriktighet. Jeg må be en spesiell bønn. Jeg må bli rørt til tårer og gråte. Jeg må føle den Hellige Ånds virkning i mitt indre eller gjøre noe som få andre mennesker har kunnet utføre og med en stor personlig forsakelse. Da vet jeg at jeg er frelst!" Slik var det Na´aman belærte Gud.

Hva mener Kristi brud når hun bekjenner: "Jeg tror på den Hellige Ånd..."? Hun mener: "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham."

Legg merke til ordene "kan ikke". Det betyr f.eks. at døde mennesker kan ikke be. Vi ble født i synd. Når det gjelder Guds nåde, har våre ører vært lukket og vår munn vært stille helt siden vi lå i vår mors liv. Hvordan kan vi be til noen som vi ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan vi tro uten evangeliet? Likevel vil menneskets forstand bidra med sin del. Den hevder at den uomvendte må be de rette bønnene. I disse bønnene lærer de døde seg å be som om de var levende, og de levende som om de var døde, og begge tror at deres bønner utgjør forskjellen.

Kan ikke – det betyr også at opplevelser kan ikke frelse meg. I vår tid forsøker mennesker å nå opp til følelsesmessige høyder for å bevise at Jesus virker i hjertene deres. Det kan sammenlignes med datidens høylydte rop på under og tegn. Naturligvis fins det glede der det fins tro på Frelseren. Men la oss ha det klart for oss hva som er gledens kilde. Vår Herres mor Maria triumferte ikke i sin glede. Hun gledet seg i sin Frelser. Marias lovsang, Magnificat (Luk 1,46ff), viser hva som er kilden til hennes glede. Hun lånte mange av sine uttrykk fra Hannas lovsang (1 Sam 2), salmene og profetene. Å beskrive kristen glede som en vedvarende rus, er å gi et fortegnet bilde. Fra Egypt til Golgata var den stakkars Marias hjerte som oftest plaget av smerte. Likevel frydet hun seg over sin Frelser.

Kan ikke – det betyr også at menneskets forstand kan ikke forstå Guds veier. Kan Jordanelvens skitne vann rense fra spedalskhet? Kan en håndfull vann rense hjertet fra skyld? Vanligvis ikke. Men vi har å gjøre med den Gud som har skapt alle ting av ingenting. Han har erklært at vann< kan gjøre så store ting, ikke fordi vannet har noen helbredende egenskaper i seg selv, men fordi den allmektige Guds løfter står bakom begge handlingene. Det første løftet gjaldt bare Na´aman. Men det andre løftet gjelder alle mennesker: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler i det dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn."

Guds Ånd gjør under

Så lenge Gud var eleven og Na´aman læremesteren, kunne ikke Na´aman få hjelp. Og på samme måte plager vi oss selv så lenge vi bygger vår tillit på vårt eget gjensvar til Gud. Når vi er i stor nød eller ligger på dødssengen, kommer Satan til å slite og dra i den svakeste sømmen i vår tro. "Tenk om din bønn om frelse ikke var oppriktig?" spotter han. "Kan det ha vært egoistiske motiver som gjorde at du omvendte deg akkurat da? Trodde du at du kunne lure Gud? Har ikke de vantro gjort mer godt i livet enn deg? Du kan ikke dø nå – du trenger mer tid til å bevise at du virkelig har tatt imot Kristus." Vår Motstander kommer ikke til å gi seg før han har fått oss til å fokusere så mye på oss selv at vi begynner å miste alt håp.

Hadde det ikke vært for to under, hadde Na´amans liv endt i fortvilelse. Det ene underet er at han ble renset fra sin spedalskhet. Men det største underet var at den Hellige Ånd, gjennom profeten, overvant Na´amans vantro. Na´aman bekjente at Israels Gud er den eneste sanne Gud.

Den Hellige Ånd utfører det største av alle under inntil denne dag. Gjennom Ordet og sakramentene døder han vår gamle måte å tenke på. Gjennom Ordet og sakramentene oppvekker han oss til og gir oss en disippels ydmykhet. Deretter stiger vår kjære Herre inn med fred og evig liv.

Fordi vår omvendelse er den Hellige Ånds verk fra begynnelse til slutt, har den ingen sømmer eller svakheter. Satan kan anklage oss så mye han vil, men vår dåp er Åndens garanti på at vår samvittighet er ren for Jesu skyld innfor den høyeste og aller mest krevende domstolen i hele universet.

Gjennom Guds ord gir den Hellige Ånd næring til den troen vi har fått i dåpen, og bevarer den fra å bli ødelagt. Selv om mitt legeme pines av smerte, min sjel plages av tvil og verden sier at Gud har forlatt meg, vitner Ånden med min ånd at jeg er Guds barn.

(Wayne Laitinen er pastor i Gethsemane Lutheran Church i Oklahoma City, USA.)

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside