Fastetiden er på mange måter en god og nyttig tid for en kristen. Mange forbinder sikkert fastetiden med noe litt trist og tungt. Men egentlig er det en fin tid for oss. For da får vår tro ekstra mye næring ved at Jesus Kristus og hans stedfortredende lidelse og død for oss får stå i sentrum. Både troen og livet har godt av fastetiden. Da kan vi samle tankene våre om de siste timene i vår Frelsers liv. Og tenk så viktige nettopp disse siste timene i Jesu liv er for oss. Tenk så avgjørende de er!

At Jesu lidelseshistorie inntar en meget viktig plass i hele frelseshistorien viser ikke minst det faktum at evangeliene bruker så mye plass på den. Av Matteus 28 kapitler handler hele åtte kapitler om det som skjedde fra Palmesøndag til og med Påskedag. I Markus-evangeliet er seks av 16 kapitler viet lidelseshistorien og i Lukas-evangeliet fem og halvt kapittel av 24 kapitler. Og går vi til Johannes, ser vi at han har brukt nesten halve evangeliet sitt til å beskrive Frelserens siste dager på jorden.

Vår Herre Jesus levde ca. 33 år på jorden. Når vi da ser at ca. en fjerdedel av alle kapitlene i de fire evangeliene handler om den siste uken i alle disse 33 årene, forstår vi at det som skjedde denne siste uken er av meget stor betydning. Dermed forstår vi også hvor viktig fastetiden er for oss kristne – den tiden da vi nettopp konsentrerer oss om disse siste dagene i Jesu liv. Derfor er det også en god ting å samles til spesielle fastegudstjeneste slik som vi og mange andre kristne kirker over hele verden gjør nå i fastetiden. Det er med på å hjelpe Guds folk til å stanse litt opp i hverdagen og på ny konsentrere seg om dette viktige som skjedde disse spesielle dagene for 2000 år siden.

Det er mange ting vi kan lære av lidelseshistorien. Det aller viktigste er selvfølgelig dette at på grunn av vår Herres lidelse og død, er vi gjenløst og frikjøpt fra syndens skyld, fra dødens makt og helvetets gru. Og dette tema må alltid ligge til grunn for alle prekener og andakter som handler om Kristi lidelse og død. Hans lidelse og død var for oss. Det var for å frelse oss han led og døde. Det var for at du og jeg skulle gå fri.

Dette året har jeg tenkt at vi i fastetiden skal konsentrere oss om forskjellige sider ved ham som er vår frelser. Vi skal i dag tale litt om ham som den oppfyllende Kristus, neste gang om den villige Kristus, og den siste fastegudstjenesten skal vi tale om den stedfortredende Kristus.

DEN OPPFYLLENDE KRISTUS

1. Alt måtte skje

Den oppfyllende Kristus! Vekten ligger på ordet "oppfylle". Og straks blir vi påminnet om at hele Jesu liv kan sammenfattes under ordet "oppfylle". Ikke bare den tiden da han utførte sin offentlige virksomhet, men hver eneste dag mens han levde her på jorden, var forbundet med å oppfylle Guds evige plan om å frelse alle mennesker. Før verdens grunnvoll ble lagt, det vil si, fra evighet av bestemte den treenige Gud å frelse den falne menneskeheten fra konsekvensene av menneskets fatale fall. Dette lovet Gud vår aller første foreldre allerede like etter syndefallet (1 Mos 3,15). Han lovet at han skulle gjøre godt igjen syndefallet. Han lovet nemlig Adam og Eva at det skulle komme en som skulle knuse slangens hode. Det skulle komme en som skulle gjøre ende på djevelens makt. Denne som skulle komme, skulle selv bli hugget i hælen av slangen, sa Gud. Det vil si at han skulle også bli rammet. Han skulle måtte lide, men han skulle knuse slangens hode. Han skulle gjøre en ende på djevelens gjerninger (1 Joh 3,8). Dette løftet som Gud gav Adam og Eva, var ikke bare noe som glapp ut av munnen hans. Men dette første løftet om frelseren inneholdt i et nøtteskall det som skulle skje tusener av år senere. Guds plan måtte realiseres. Guds beslutning måtte settes ut i livet. Guds løfter måtte oppfylles.

Jesus sier: "Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?" Det er meget viktig at vi ikke hopper over de små ordene i Bibelen, for hvert ord er viktig. Her i denne teksten er det ett lite ord som det er meget viktig at vi ikke hopper over, og det er det lille ordet "må". Skriftene sier "at dette må skje", sier Jesus. Det som skjedde med Jesus, måtte skje. Hvorfor? For at du og jeg skulle bli frelst. For at djevelen skulle bli slått og synden bli sonet.

Da Jesus var en tolv år gammel gutt, sa han til sine jordiske foreldre: "Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?" (Luk 2,49). Allerede tolv år gammel forstod han hvorfor han var født. Allerede som en liten gutt skjønte han hva som var hensikten med hans liv. Han måtte utføre sin Fars vilje.

Og følger vi Frelseren vår videre gjennom forskjellige episoder av hans liv, finner vi hele tiden nye bevis på denne guddommelige plikten som han visste hvilte på hans skuldre. Han måtte fullføre Guds plan. Han måtte gjøre Guds vilje. Han sa til disiplene sine: "Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene, og han skal bli hånet og pisket og korsfestet" (Matt 20,18-19). Med faste skritt gikk han lidelsesveien. Når så Peter griper til sverdet for å prøve å hindre at soldatene tar ham til fange, sier Jesus til Peter i teksten vår: "Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?" Og noen få dager senere på ettermiddagen samme dag som han hadde stått opp fra de døde, refser han de to Emmaus-vandrerne: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?" (Luk 24,25).

2. Skriftenes oppfyllelse

"Alt dette er skjedd for at profetens skrifter skulle oppfylles," sier Jesus. Han måtte gjøre alt dette, for at skriftene skulle oppfylles. Og skriftene måtte oppfylles for at Guds store frelsesplan skulle bli fullført. Guds kjærlighet og nåde måtte skje fyllest. Guds frelsesvilje måtte oppfylles. Menneskeheten skulle kjøpes fri. Det han hadde bestemt fra evighet av, måtte skje.

Allerede i begynnelsen av sitt virke hadde Jesus sagt: "Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle" (Matt 5,17). Og hele tiden hadde han vært seg sitt kall bevisst. Han sa om seg selv: "Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange" (Mark 10,45).

Skriftene – profetene – skulle oppfylles! Kristi lidelse og død, ja, hele hans liv fra begynnelse til slutt, er en oppfyllelse av ting som var skrevet lang, lang tid i forveien. Ja, skriftene og profetene i Det gamle testamentet hadde talt meget klart om Messias´ lidelse.

Dersom vi for eksempel leser Salme 22, finner vi et nøyaktig bilde av Jesu lidelse på korset. Noen av ordene Jesus sa på korset, finner vi igjen i denne salmen, nøyaktig slik Jesus uttalte dem. "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" innleder salmen, og vi kjenner straks igjen Jesu ord på korset, de ordene som han ropte ut i sin store smerte over å bære den store, store syndebyrden, dine og mine synder. Han kjente gudsforlattheten i dypet av sin egen sjel.

Videre leser vi i samme salmen: "Min kraft er uttømt som vann, alle mine ben har løsnet. Mitt hjerte er blitt som voks, det har smeltet i mitt bryst. Min munn er tørr som et potteskår, og tungen klistrer seg til ganen. Du legger meg i dødens støv. Ja, hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe" (v 15-19). Den samme beskrivelsen av Messias´ lidelse finner vi i Salme 69. Her ser vi Herrens stedfortredende lidelse beskrevet i all sin gru.

Men det avsnitt hos profetene som mange kanskje først og fremst tenker på når vi taler om den lidende Messias, er nok Jesaja 53. Der har vi en komplett beskrivelse av vår Frelsers stedfortredende lidelse. Finnes det vel noe sterkere og klarere bevis for i hele Bibelen for at Kristi lidelse og død var en stedfortredende lidelse og død enn Jesaja 53? "Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn" (Jes 53,4-7).

Kristus er den oppfyllende Kristus. "Alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles," sier Jesus i teksten vår. Ja, fra begynnelse til slutt var Jesu liv en oppfyllelse av skriftene, en oppfyllelse av Guds evige frelsesplan. Ikke minst selve lidelseshistorien – det evangeliene forteller om hans siste dager her på jorden – er en oppfyllelse av skriftene. Gang på gang står det at det og det skjedde for at det som står skrevet, skulle oppfylles.

1. Da de tretti sølvpengene som Judas hadde fått for å forråde Jesus, men som han senere gav avkall på og leverte tilbake til øversteprestene, ble brukt for å kjøpe pottemakerens åker, står det at dette var en oppfyllelse av profeten Jeremias ord: "De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som israelittene lot verdsette; og de gav dem for pottemakerens åker" (Matt 27,7-9).
2. Da Jesus var korsfestet mellom de to røverne, står det at det skriftordet hos profeten Jesaja som sier at han ble regnet blant overtredere, ble oppfylt (Mark 15,38 – jfr Jes 53,12).
3. Da soldatene delte den korsfestedes klær mellom seg og kastet lodd om kjortelen hans, står det at dette var en oppfyllelse av skriften (Joh 19,24 – jfr Salme 22,19).
4. Da soldatene skulle ta ned den korsfestede fra korset, brøt de ikke benene hans, og også dette var en oppfyllelse av det skriftordet som sier: "Ikke et ben skal brytes på ham" (Joh 19,36).

Og slik kunne vi ha fortsatt med å vise til steder som sier at det som skjedde med Jesus, var en oppfyllelse av det som stod skrevet om ham.

Han er den oppfyllende Kristus. Hva betyr det for deg og meg? Det betyr at Jesus Kristus virkelig er vår gjenløser og frelser. Han er den som skriftene hadde talt om. Han er den som skulle komme for å knuse slangens hode og kjøpe menneskene fri. Fordi han oppfylte skriftene, fordi han gjorde det han måtte gjøre, er du og jeg fri. Vi er fri ifra nøden, dommen og døden. Vi er rene og rettferdige, himmelen verdige. La oss ha dette klart for oss når vi nå på ny skal gjennomleve fastetiden. Han oppfylte alt – for vår skyld! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

Tilbake til prekenarkiv  Til hovedsiden