Denne søndagen er en spesiell dag i kirkeåret. Vi kaller den for Mikaelsdagen, eller som den vanligvis kalles "Mikkelsmesse". Navnet har den fått etter erkeengelen Mikael som vi hørte om i dagens lektietekst fra Johannes´ Åpenbaring kapittel 12. Der fortelles det om hvordan Mikael og hans engler gikk til krig mot draken og hans engler. "Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele jorden." Og så leser vi: "Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt" (Åp 12,9-10).

Hva er hensikten med denne dagen? Er det en katolsk etterlevning som lutheranerne ikke har klart å kvitte seg med? I vår kirke, Den lutherske bekjennelseskirke, har vi faktisk feiret Mikaelsdagen så lenge den har eksistert. 

Så hvorfor feirer vi denne dagen? Martin Luther sa at vi minnes englene for å takke Gud for deres tjeneste. Og det skal vi gjøre i dag også. Vi skal minnes Guds engler for å takke Gud for den viktige tjenesten de utfører i hans rike. Vi vil feire Mikaelsdagen, ikke for å tilbe englene, ikke for å be til dem, men for å takke Gud for dem.

Vår tid opplever en fornyet interesse for engler. Mange mennesker, også ikke-kristne, påstår at de har sett engler. Innenfor New Age-bevegelsen eller blant mennesker som har et såkalt alternativt livssyn, vies englene stor oppmerksomhet. Den berømte serieforfatteren Margit Sandemoe hevder at hun har en spesiell engel som hun omgås med daglig, selv om hun ikke vil bruke ordet "engel", men kaller ham heller for en "hjelper". Det skrives bøker om englene. Artister synger om "engelen i sitt liv", og personer står fram i TV-show og forteller om sine møter med engler.

Som kristne vet vi at det fins engler. Bibelen taler meget klart om dette. Den forteller om mennesker som har møtt engler fra Gud med spesielle budskap som Gud ville bringe. Det er nok å nevne englene som kom med guddommelig budskap til Maria, Josef og hyrdene på Betlehems-marken, likeså englene som satt ved den tomme graven og forkynte om den oppstandne Kristus, eller engelen som åpenbarte seg for apostlene etter Kristus hadde fart opp til himmelen.

Ordet "engel" kommer av det greske ordet angelos som betyr "budbærer" eller "utsending". Englene er guddommelige budbærere. De bringer bud til menneskene fra Gud. Vi kunne sammenligne dem med et postbud. Det et postbud gjør, er bare å bringe posten trygt fram fra avsenderen til mottakeren. Slik er englene også. De skal bare bringe Guds budskap trygt fram til mottakeren, som er oss. Til hyrdene på marken brakte de det herlige budskapet om at barnet som var født i stallen i Betlehem, var en Frelser for hele folket. Det var en engel som advarte Josef og sa at han måtte ta med seg Maria og barnet og flykte til Egypt. Til de forferdede kvinnene ved graven var det en engel som brakte det trøstefulle og fantastiske budskapet: "Han er ikke her; han er oppstått" (Matt 28,6).

Det heter at posten skal fram. Uansett vær og andre ytre forhold skal posten fram. Likevel hender det vi hører om post som er kommet bort, og i dag hvor elektronisk post har overtatt mye av brevskrivingen mellom mennesker, hender det ganske ofte at elektronikken svikter og e-mailen ikke kommer fram. Men Guds engler sviktet aldri. Deres bud nådde alltid fram.

Selv om Gud fortsatt kan gjøre bruk av sine himmelske budbærere, trenger vi ikke vente på slike budskap i dag. Ja, faktum er at vi skal være meget skeptisk til dem som hevder at de har fått et spesielt budskap å bære fram fra Gud. Hvorfor? Fordi i dag kommer Gud med bud til oss gjennom en helt spesiell kilde som alle sammen kan lese og ta del i. I stedet for å bruke slike spesielle måter å åpenbare sin vilje på, har Gud nå gitt oss sitt skrevne Ord i Bibelen. I Guds ord finner vi Guds vilje med oss. Vi trenger ikke vente på nye åpenbaringer. Vi har fått Guds ord og der finner vi alt det Gud vil si oss i dag. Johannes skriver i sitt evangelium: "Dette er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn" (Joh 20,31).

Gud har sendt oss all den åndelige informasjon som vi trenger. I det skrevne ordet finner vi det. Guds ord forsikrer oss om at vi har evig liv ved troen på Kristus, og at Jesus en dag skal komme igjen for å ta oss hjem til seg. Inntil den dagen kommer, går vi ikke rundt og venter på at engler skal gi oss spesielle budskap fra Gud. For Gud bruker ikke englene til dette lenger. Han brukte dem i en spesiell tid for å bringe spesielle budskap til mennesker om sin frelsesplan. Etter at frelsen er fullført, etter at Kristus har kommet og lidt og dødt for alle våre synder og stått opp igjen fra de døde for vår rettferdiggjørelse, trenger vi ikke lenger spesielle budskap fra engler angående vår frelse og vårt liv.

Troen kommer "av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord," sier Paulus (Rom 10,17). Fordi budskapet kommer av Kristi ord, det vil si den hellige Skrift, skal vi være meget skeptiske til, ja, rett og slett fullstendig avvisende til alle som påstår at de kommer med spesielle nye budskap fra Gud. Ingen steder i Bibelen har Gud lovet at han vil kommunisere med oss gjennom engler. Paulus skriver til galaterne: "Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, skal han være forbannet!" (Gal 1,8).

Hvilken funksjon har englene i dag? Bibelen taler klart om englenes beskyttelse. Englene beskytter oss mot skader og farer. I Luthers aftenbønn ber vi om at Guds "hellige engel må være med oss slik at den onde fienden ikke får noen makt over oss". Bibelen forteller oss om en åndskamp: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef 6,12).

Vi har en mektig fiende. Men Gud forsikrer oss at vi ikke behøver å kjempe denne kampen alene. Vi har Guds englehær ved vår side. De beskytter oss og bevarer oss så ikke den onde og hans engler skal få noen makt over oss. Salmisten sier: "Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren og frir dem ut av fare" (Salme 34,7). Og i Salme 91 gir Gud oss et trøsterikt løfte: "For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein" (Salme 91,11-12).

Bibelen inneholder mange eksempler på hvordan engler beskyttet Guds folk fra skade og fare. I 2 Kong 6 fortelles det en fin, liten historie som er et godt eksempel på dette. En morgen da profeten Elisjas tjener sto opp og gikk ut, fikk han se en stor hær med arameiske hester og vogner som omringet byen. Han ble fryktelig redd, og spurte Elisja: "Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?" Fra et menneskelig synspunkt så det totalt mørkt ut. Fiendene var totalt overlegne. Men Elisja visst noe som tjeneren hans ikke visste, og han sa: "Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem." Og så ba Elisja til Herren om at han måtte åpne tjenerens øyne så fikk se det samme som Elisja så. I vers 17 står det: "Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja."

Eller tenk på den velkjente historien om Daniel i løvehulen. Etter at Daniel hadde tilbrakt en hel natt sammen med løvene uten at de hadde gjort ham noe, sa han til den overraskede kongen: "Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt" (Dan 6,23).

Vi har lett for å konsentrere oss om de plager og bekymringer som har rammet. Vi tenker på de ulykkene som rammet oss, de sykdommene vi fikk og de motgangene som møtte oss. Tenk om vi kunne se alt det som ikke rammet oss – alle de bilulykkene vi har unngått, alle de sykdommer vi er blitt spart for, alle de problemer vi ikke har fått osv. Guds engler passer på oss. De beskytter oss.

Det er mange som lurer på om hvert menneske har sin egen skytsengel. Guds ord svarer ikke direkte på det. Men i dagens evangelium fra Matteus 18 hørte vi Jesus si om de små barna: "Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn" (Matt 18,10). Om hver av oss har sin spesielle engel som passer på oss, er egentlig ikke det viktigste. Hovedsaken er at vi vet sikkert at Gud sender sine engler, enten det er én eller mange, til å passe på oss og beskytte oss.

Som oftest er vi mennesker opptatt av at vi ikke må lide fysisk overlast og at vi eller våre nærmeste ikke må rammes av fysiske skader eller farer. Men Guds engler er også like mye involvert i å bevare oss åndelig. De er opptatt av at vi skal bli bevart i troen og at andre skal komme til tro. Guds engler jubler når mennesker kommer til tro. Jesus sier at det blir "glede blant Guds engler over én synder som vender om" (Luk 15,10).

I den første kristne tiden spilte englene ofte en viktig rolle i misjonsarbeidet. Vi har allerede nevnt at det var engler som forkynte det første juleevangeliet og det første budskapet om oppstandelsen og Kristi himmelfart. I Apostlenes gjerninger kapittel 8 leser vi at en engel talte til evangelisten Filip og ba ham reise til Gaza hvor Filip skulle treffe den etiopiske hoffmannen og forkynne evangeliet for ham (Apg 8,26). I kapittel 10 var det en engel som sa til Kornelius: "Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon, også kalt Peter" (Apg 10,5). I begge tilfellene førte det til at mennesker kom til tro.

Når vi hver for oss utfører vårt lille misjonsarbeid og vitner for andre mennesker som vi møter, vet vi at Guds engler vil hjelpe oss. De lutherske bekjennelsesskriftene sier at englene ber for oss (Apologien XXI,8). Men de ikke bare ber for oss. De sitter ikke bare på sidelinjen og oppmuntrer oss. De deltar sammen med oss. De er med i kampen for evangeliet. De er i aller høyeste grad med i kampen mot den onde fiende og hans engler.

Men ikke bare når vi lever, har vi englene med oss. Når vi dør, sender Gud ut sine engler til å ta imot oss. De bringer oss trygt hjem til Gud. I fortellingen om den rike mann og Lasarus leser vi at da den fattige Lasarus døde, bar englene ham til Abrahams fang (Luk 16,22).

Og til slutt vil englene spille en meget viktig rolle på den ytterste dagen. Når Jesus kommer igjen, skal han komme sammen med alle sine engler (Matt 25,31). Englene skal "skille de onde fra de rettferdige" (Matt 13,49), og de "skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre" (Matt 24,31). De skal se til at alt går rett og riktig for seg på den dagen.

Dette gir oss en stor trøst. Det at vi ikke skal måtte møte døden og deretter dommen alene, er til stor trøst for oss. Vår gode hyrde skal føre oss gjennom dødsskyggens dal. Eskortert av engler skal han sørge for at vi når trygt fram til vårt endelige mål hjemme hos Gud.

Selv om vi kan glede oss over at vi har engler som passer på oss og vi vet at engler skal beskytte oss helt til vi når fram til målet, må vi være forsiktige så vi ikke erstatter Gud med englene. Vi skal ikke be til englene. Vi skal ikke tilbe dem. Vi skal ikke stole på dem. Vi skal ikke fortrøste oss til dem. Vi skal stole på Gud alene, han som skapte englene og som sender dem ut for å våke over sitt folk.

Det er Gud som er vår tilflukt og vår borg som vi setter vår lit til (Salme 91,1-2). Å be til, stole på eller tilbe englene i stedet for å be til Gud og stole på ham og tilbe ham, er avgudsdyrkelse. "Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene!" sa Jesus (Matt 4,10). En engel som åpenbarte seg for apostelen Johannes mens han var på øyen Patmos, sa til ham: "Frykt Gud og gi ham æren! … Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!" (Åp 14,7). Og da Johannes senere ville falle ned for engelen for å tilbe ham, sa han til Johannes: "Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!" (Åp 19,10).

Vi må heller aldri glemme at djevelen ofte omskaper seg til en lysets engel. Han kan virke ufarlig og harmløs, ja, kanskje rent av tiltrekkende. Han skjuler seg under et bedragerisk skinn. Det som framfor alt er fraværende i vår tids tale om engler, er Kristus. Mange som hevder at det fins engler, glemmer at englene – Guds engler – vitner om Kristus. Englenes hovedoppgave er å tilbe og tjene Lammet, ikke å gi mennesker mystiske og subjektive opplevelser. Å tro på engler uten å tro på ham som døde for menneskenes synder, kaller Bibelen for å "holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter" (1 Tim 4,1). Som kristne må vi ikke så lett la oss forføre. Vi må ikke så lett bli påvirket av tidens tanker, verken når det gjelder engler eller andre åndelige ting. Vi må holde fast ved de objektive sannheter vi finner i Guds ord, og ikke la oss drive hit og dit av tidens skiftende oppfatninger.

Det er bare rett og riktig at vi har satt av en spesiell dag i kirkeåret til å minnes englene. Men vi gjør det ikke for å tilbe og ære dem, men for å tilbe og ære Gud som har sendt oss slike mektige hjelpere. Og vi vil lære av englene og istemme deres lovprisning til Gud: "Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren!" (Åp 19,6-7). Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)