"I bokrullen er det skrevet om meg"Hebr 10:7 - Preken på Marias Budskapsdag, av Tor Jakob Welde. En ny krig startet i uken som gikk. Bombene faller over Irak i disse dager, og vi synes vel alle at det er dramatisk og svært tragisk at det skulle ende slik, uansett hva vi ellers måtte mene om denne krigen. Samtidig er det klart at det er ingenting nytt under solen, større eller mindre kriger har nesten alltid pågått i menneskehetens historie. Brutale tyranner og despoter har det heller ikke vært noen mangel på i tidligere tider. I gudstjenesten idag har vi hørt fra Jesajaboken om kong Akas av Juda, som levde om lag 700 år før Kristi fødsel. Denne kongen, som fikk høre profetien om jomfruen som skulle bli med barn, er kjent som en både grusom og gal person. Kong Herodes, som satt på tronen i Jerusalem på den tiden Jesus ble født, var også en spesielt ond hersker, som ikke vek tilbake for å myrde nære familiemedlemmer hvis han fikk for seg at det var nødvendig. Vi husker at han gav ordre om at alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre skulle drepes, fordi han var redd for den lille nye kongen som han ble fortalt om, han som vise menn fra Østerland hadde kommet for å tilbe. Evangelisten Matteus skriver at "da gikk det ordet i oppfyllelse som var talt ved profeten Jeremia: Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer" (Luk 2:17-18). Maria, Josef og Jesusbarnet slapp unna denne barnemassakren ved å flykte til Egypt og bli der til Herodes var død. Matteus skriver at "slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn" (Luk 2:14-15). Prekenen i dag skal handle om Guds ord, blant annet om alle disse profetordene som gikk i oppfyllelse. Hvordan er det egentlig mulig at profeter som Jesaja, Jeremia og andre, som levde mer enn 700 år før Kristi fødsel, kunne skrive om at Jesus skulle bli født av en jomfru, samt en hel masse andre detaljer om hans liv og død og oppstandelse? Er ikke Bibelen egentlig bare en samling av mange forskjellige menneskers tanker og forestillinger om Gud? Det er det jo en del som sier. Ja, hva mener vi egentlig når vi sier at "Bibelen er Guds ord"? Og går det egentlig an å vite hva som er sant utifra Bibelen? Det sies jo at den boken kan tolkes på så mange forskjellige måter? 1. Når vi hører ordet profet tenker vi vel gjerne mest på framtidsforutsigelser. Men selve betydningen av ordet profet er, både på gresk og hebraisk, en person som fungerer som talsmann for en annen, et sendebud. I Bibelen er en Guds profet en som fungerer som munn for Gud, profeten har ikke selv pønsket ut det som skal sies. Det er Guds ord som skal forkynnes, og profeten er bare et redskap. "Så sier Herren:" forkynte Guds profeter. Apostelen Peter skriver at "Aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud" (2 Peter 1:21). Kong David, som levde omlag 1000 år før Kristi fødsel, skrev mye om Messias, Frelseren som Gud hadde lovet, blant annet at Jesus skulle bli forrådt av en av sine nærmeste venner (Sal 41:10). Legg merke til hva apostelen Peter sier om dette i en tale: "Brødre, det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den Hellige Ånd talte gjennom David om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus…" (Apg 1:16). Det var Den Hellige Ånd som talte gjennom David, sier apostelen. Profeten Jesaja og David kunne altså uttale seg om framtiden fordi det var Gud Den Hellige Ånd som gav dem ordene, og Gud er jo allvitende og kjenner framtiden. David, Jesaja og de andre var på ingen måte som roboter da de talte og skrev. Nei, de var ved full bevissthet, og Gud gjorde bruk av både deres personlighet og deres egen dialekt, språklige stil og evner. I en av sine vakre salmer skriver David: "Mitt hjerte strømmer over av gode ord, jeg vil kvede min sang for kongen. Min tunge er som griffelen til en dyktig skriver" (Sal 45:2). Detaljene om akkurat hvordan det gikk til når Gud talte gjennom sine profeter kjenner vi ikke til; dette er jo noe overnaturlig, mirakuløst, som vi ikke kan forstå. Falske profeter står det også mye om i Bibelen, det er slike som følger sitt eget sinn, sine egne tanker. "De forkynner sine svikefulle påfunn og spår løgn i Guds navn," står det. De sier: "Jeg har drømt, jeg har drømt." "Så lyder ordet fra Herren," sier de. Men det er ikke Herren som har sendt dem"(Esek 13:3ff, Jer 23:25ff). De falske profetene reflekterte bare tankegangene som lå i tiden og ble derfor populære, til forskjell fra de sanne profetene, som møtte mye motstand og forfølgelse. Så hvis noen kommer og sier at Bibelen er egentlig bare en samling av mange forskjellige menneskers egne tanker og forestillinger om Gud, må vi svare at det blir jo faktisk det samme som å si at Bibelen er skrevet av en svær gjeng med falske profeter. Og det er jo en ganske dramatisk påstand. 2. Selv om Bibelen består av i alt 66 forskjellige bøker, utgjør den en enhet. For det første fordi Gud er den som står bak alle skriftene, han er den egentlige forfatteren, selv om han har gjort bruk av mange ulike mennesker som sine redskaper. Og for det andre, er Bibelen en enhet fordi alle de bibelske skriftene innholdsmessig dypest sett handler om det samme, nemlig om Messias og hans rike. Vi pleier å si at Det gamle testamente handler om at Messias skal komme, og Det nye testamente handler om at han har kommet. Det er ikke slik at Bibelens bøker spriker i alle retninger, det er en nær sammenheng mellom dem, Bibelen er en enhet. Bibelen forteller at mennesket ble skapt til et liv i glede og salighet i fellesskap med sin Gud. Men ved at mennesket gjorde opprør mot Gud og synden kom inn i verden ble alt dette tapt, og mennesket ble underkastet evig død. Menneskene har gjort verden til et urolig, farlig sted, med krig, vold og brutalitet, og ikke bare på det storpolitiske planet; de fleste av oss klarer jo knapt å leve i fred med våre egne slektninger og naboer. Istedet for å bygge hverandre opp med gode, vennlige og oppmuntrende ord, river vi hverandre ned med sladder og baktaling, og negativ destruktiv kritikk. Ikke til å undre seg over at det er mye krig i verden, det kommer fra menneskets syndige hjerte, og Bibelen gjør det klart at vi har fortjent en evig død og fortapelse som straff. Men Gud besluttet i sin store barmhjertighet å redde oss skyldige mennesker fra de forferdelige følgene av synden og innsette oss på nytt i det velsignede fellesskapet med seg selv. Han sendte oss sin egen Sønn, Messias, eller Kristus, som gjenløste oss ved sin død på korset. Der ble skylden vår sonet, og Gud erklærer at han tilgir oss alle våre synder, for Jesu skyld. Mange av oss har lært utenat bibelverset Johannes 3:16 da vi var små, det som kalles "Den lille bibel;" "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv." Dette er Bibelen i et nøtteskall, det er dette hele Bibelen dypest sett handler om. Derfor sier Jesus: «Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og nettopp de vitner om meg!» (Joh. 5,39) "Hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvorledes kan dere da tro mine ord?" (Joh 5: 46). I tillegg til å sende oss sin egen Sønn, har Gud altså gitt oss sitt ord i den Hellige Skrift, Bibelen, for at også vi som lever nå i 2003 kan vite om det som har skjedd til vår frelse og tro på det. For hvis vi ikke får kjennskap til evangeliet og tror det, er det nemlig ikke til noen nytte og velsignelse for oss. 3. Hva betyr det så at Bibelen er Guds ord? Det betyr ikke bare at Bibelen inneholder Guds ord, at Guds ord liksom er gjemt her og der i denne boken, men at den virkelig er Guds ord fra begynnelse til slutt, og derfor uten feil. Paulus skriver at "hele Skriften er innåndet (innblest) av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt istand til all god gjerning" (2 Tim 3:16-17). Og at dette gjelder de nytestamentlige såvel som de gammeltestamentlige bøkene, gjøres også klart. Ikke bare siterer Det nye testamente hva Jesus selv sa, han som er både sann Gud og sant menneske i en person. Også Paulus og de andre apostlene og evangelistene var ledet av Den Hellige Ånd når de underviste. Paulus skriver for eksempel til menigheten i Tessalonika at han er glad for at da de fikk overgitt det Guds ord som han forkynte tok de imot det "ikke som menneske-ord, men som det Guds ord det i sannhet er"(1 Tess 2:13). De siste to hundre årene har det vært et voldsomt kjør mot Bibelen, massevis av forskere har vært svært så opptatt av å prøve å finne feil i Den Hellige Skrift. En stund fikk alle bibellesere høre at Jesus nok gav falskt vitnesbyrd da han sa at Moses hadde skrevet om ham, for Moses levde jo lenge før de første alfabetene ble oppfunnet. Jesus kunne jo ikke vite bedre, påstod forskerne. Men så gravde arkeologene litt mer i jorden og fant ut at det likevel hadde eksistert alfabetsystemer allerede flere hundre år før Moses´ tid. Og det eldste bevarte eksemplet på alfabetskrift er faktisk funnet nettopp i Sinai-ørkenen, der Moses og israelittene oppholdt seg i mange år og der Guds lov ble nedskrevet. Det kunne nevnes mange flere eksempler på at når man lette og studerte og forsket litt mer, så var det ikke Bibelen som hadde feil likevel. Tenk hvis det var slik at Bibelen bestod av menneskelige tanker og forestillinger om Gud! Da kunne jeg ikke vite at mine synder var tilgitt, og min kristne tro ville ikke hatt noe som helst fundament å stå på. Og hvis det var slik at Bibelen var en blanding av Guds tanker og mennesketanker, og med ganske mange feil innblandet her og der, kunne vi aldri bli sikker på hva som var hva, og vi ville ikke hatt noen som helst sikker trøst og håp om evig liv. Hvis Guds sanne og sikre løfter var blandet med bristfeldige mennesketanker, hvis noe var usikkert, ble alt usikkert, og da kunne vi i kirken egentlig bare pakke sammen. Men nå er hele Skriften innblest, innåndet av Gud, den er Guds ord fra begynnelse til slutt, uten feil. Og, som Paulus skriver: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir» (Rom. 15,4). 4. Hvordan skal så Bibelen tolkes? Kan Bibelen tolkes på så mange ulike måter, som det blir hevdet? Bibeltolkning handler om å forstå hva forfatteren mente med det som ble skrevet. Vi har nevnt at profetier aldri ble båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud. Forfatteren her er altså egentlig Gud selv. Skal vi bibellesere da si til Gud: "Du har bedt oss om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, kjære Gud, idet vi døper dem i ditt navn og lærer dem å holde alt det du har befalt oss. Men det du har befalt oss kan jo tolkes på så mange ulike måter! Du har jo uttalt deg så utydelig at ingen kan være sikker på hva du egentlig har ment (!)"? Nei, dette ville være en stor fornærmelse. Rett bibeltolkning er å lese ting i den sammenheng det står i, og la Bibelen få tolke seg selv, det vil si at dersom noe virker dunkelt og uforståelig skal vi slå opp på andre bibelsteder som handler om samme sak, så vil vi ofte få lys over det som virket dunkelt. Ikke minst trenger vi også Den Hellige Ånds hjelp for å forstå Bibelen rett. Paulus skriver: "Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hørerGuds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis" (1 Kor 2:14ff). Grunnen til at der er så mange ulike kirkesamfunn og så stor uenighet om hva som er kristen lære, er kort fortalt menneskers manglende vilje til å bøye seg for det Bibelen faktisk lærer. Dersom det Bibelen forteller ikke stemmer helt med menneskets fornuft eller ikke passer med følelsene og tidsånden, synes mange det blir nødvendig å forandre litt på saker og ting, slik at det blir mer slik som de selv vil ha det. Mennesket setter seg til herre over Guds eget ord. Når det gjelder for eksempel spørsmålet om homofili, som har opptatt kirken i Norge så sterkt de siste ti år, er Bibelen helt soleklar på at dette er galt. "Menn som ligger med menn skal ikke arve Guds rike" (1 Kor 6:9), står det blant annet. Det er umulig å på noen som helst måte tolke dette som at homofili er OK. Mener noen at homofili var uakseptabelt for Gud i tidligere tider, men at i det siste er Gud blitt så moderne at han nå synes det er helt i orden? Skriftstedene som omhandler homofili er så klare og tydelige at ingen tolkning er nødvendig. Problemet er at mange bare fornekter det som står skrevet og setter det til side. Jeg leste forleden litt om en av Norges mest kjente filosofer, som døde for 13 år siden, og som var ateist, men vel bevandret i Bibelen. Han skrev en bok der han i fullt alvor mente at Jesus var kong Herodes sin uekte sønn, at Jesu mor Maria var blitt voldtatt av kongen, og da hun ble gravid og fødte et barn, iverksatte han barnemassakren i Betlehem fordi han ikke ville ha noe uekte barn som arving. Mon tro om dette også kanskje er en legitim tolkning av Bibelen? Nei, dette er jo bare en fornektelse av hva Bibelen sier klart og tydelig. Selv om miraklet som skjedde i Marias morsliv er ubegripelig for vår menneskelige fornuft, er det ikke vår sak å sette oss til doms over det vi har lært å kjenne som bibeltekstens klare mening. Vi kan ikke bare akseptere det som stemmer med våre personlige meninger og forkaste alt som ikke stemmer med våre egne idéer. Selv om vi forstår stykkevis og delt, skal vi ikke legge noe til eller trekke noe fra det som Gud har latt oss få vite i Bibelen, men la det stå som det er. Evangelieteksten vår i dag forteller oss klinkende klart at Maria var jomfru: "Hvordan kan dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?" spurte hun, og fikk til svar at Gud Den Hellige Ånd skulle gjøre det slik at hun ble med barn. Dersom noen likevel skulle være i tvil om hvordan dette som legen Lukas har ført i pennen skal tolkes, kan vi jo gå til evangelisten Matteus og lese hva han skriver: Før Maria var kommet sammen med sin trolovede Josef, "viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd." Og en engel viste seg for Josef og sa "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder." Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss (Matt 1:18ff). Det måtte gå i oppfyllelse også alt det andre som Gud hadde talt gjennom sine profeter om Messias. Jesaja skrev: "Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." "Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom" (Jes 53). Jesus sier at vi har evig liv i disse skriftene som vitner om ham! Midt i den urolige og brutale tiden vi lever i, er han vår Fredsfyrste som gjennom sitt ord gir oss den fred som verden ikke kan gi, Guds fred som overgår all forstand. Så la oss holde Guds ord høyt i ære og gjøre flittig bruk av Bibelen, for vår egen skyld, og for våre barn og barnebarns skyld. "Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut fra Guds munn" (Matt 4:4). "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå," sa Jesus (Matt 24:35). Guds ord står fast til evig tid. Amen. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og være skal, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
|
