Har du gått på fjellvandringen noen gang? Da gjelder det å planlegge godt så en ikke tar med seg for mye i ryggsekken. Minst mulig bagasje og lettest mulig bagasje – det er det som gjelder. Ellers vil en komme til å angre når en befinner seg langt ute i fjellheimen med solen stekende fra en skyfri himmel og alle lår og lemmer verker og du enda bare har kommet halvveis opp den bratte, tunge bakken, og du ser toppen langt, langt der oppe.

1. Minst mulig bagasje
Minst mulig bagasje! Det er det som gjelder også i den vandringen som kristenlivet er. Forfatteren av Hebreerbrevet sammenligner det med et løp og sier: "La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss". Vi synes kanskje det er litt underlig at forfatteren nevner dette. Hvorfor behøver han fortelle oss kristne at vi må legge bort det som tynger? Han gjør det fordi det uansett virker som vi ofte synes det er OK å løpe livets løp med en masse ekstra bagasje. Det virker som vi gjerne vil dra med oss slike ting som tynger oss ned – bekymringer, angst, anfektelser og synd. Dette er tunge saker, virkelig tunge saker! Og de gjør oss trette og motløse.

Tenk etter selv: Hva er det du drasser rundt med av unyttige og tunge saker? Kanskje har du en bekymring som du aldri blir kvitt. "Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere," sier Skriften (1 Pet 5,7). Alle bekymringer, står det. Klarer vi å kaste alt over på ham? Våger vi å slippe alt? Eller fins det noe der vi ikke vil gi slipp på?

Eller fins det en synd i livet vårt som vi ikke klarer å gi slipp på? Fins det noe som gnager oss i samvittigheten, men som vi likevel ikke blir fri fra? "La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss…". Ja, den henger seg lett på oss, synden. Den er som en flue som summer rundt hodet vårt. En stund blir den sittende stille, og vi tenker at nå skal vi få tatt knekken på den. Men, nei, med det samme vi slår etter den, flyr den vekk. Men den flyr ikke langt. Den fortsetter å svive rundt oss, og etter en liten stund slår den seg ned på oss igjen. På ny slår vi etter den for å forsøke å kvitte oss med den, men det er helt umulig å få tatt den. Slik er det med synden også, den henger seg så lett på oss, og den virker så umulig å bli kvitt.

"La oss legge bort… synden som så lett henger seg på oss…". Ja, hvor lett blir vi ikke fanget inn av synden, og hvor vanskelig er den vel ikke å bli kvitt! Men vi må legge den bort, formaner Skriften. Vi må ikke dra den med oss, for det blir en altfor tung bagasje å dra på i det lange løpet som livet vårt er. Vil vi dra med oss gjennom livet alt det som tynger og synden som så lett henger seg på oss, vil vi garantert bli trette og motløse og til slutt gi opp. Så her er det bare å følge apostelens inntrengende oppfordring: "Legg bort alt som tynger! Kvitt deg med all unødvendig, unyttig, ubrukelig, nedbrytende, tyngende, trøttende bagasje! Det gir deg kanskje ikke såre føtter eller trette bein. Men det gir deg en såret samvittighet og en trett sjel! Så få det vekk!"

2. Utholdenhet
Det kristne livet er ikke et sprintløp. Det er ingen 100 m. Det er mer som et maratonløp. Det som framfor alt kreves i et maratonløp, er utholdenhet. Det kreves ikke utholdenhet å løpe 100 m. Der kreves det andre egenskaper. Men i et så langt løp som et maratonløp, kreves det utholdenhet. Slik er det også livet. "La oss legge bort alt som tynger… og holde ut i det løp som er lagt opp for oss," formaner Hebreerbrevets forfatter.

Det er ikke til å unngå at vi kristne blir trette mange ganger. Vi har ofte lyst til å gi opp. Ingen klarer å springe et maratonløp uten å bli trett. Utholdenhet er noe som fins i sinnet og i sjelen. En maratonløper som mister utholdenheten i sitt sinn, blir også mye fortere trett i føttene. Så derfor gjelder det å holde ut i våre hjerter og vårt sinn når vi løper livets maratonløp. "La ikke hjertet bli grepet av… motløshet," sier Frelseren vår (Joh 14,27). Hold ut – i hjertet!

3. Fokusering
Men hvordan kan vi som så ofte kjenner oss svake og skrøpelige, klare å holde ut? Vi må legge bort det som tynger oss og gjør oss svake! Vi må kvitte oss med den ekstra bagasjen. Men hvordan skal vi legge bort alt det som tynger? Og hvor skal vi legge det? Apostelen sier: "La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus… Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse."

Fest blikket på Jesus! Tenk på ham som holdt ut! Dette er Hebreerbrevets svar på vårt spørsmål. Hvordan kan en maratonløper klare å holde ut og undertrykke alle tanker på å gi opp? Bare ved å fokusere på målet! Det må vi også gjøre. Vi må feste blikket på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus, vår Frelser. Hebreerbrevet sier at "for å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren". Jesus var selv fokusert på noe mens han løp sitt løp for å frelse oss. Han tenkte på gleden han hadde i vente. Det var den gleden han skulle få når seieren var vunnet – ikke bare hans egen seier over døden, men hans seier for oss alle. Jesus hadde sin store glede i å gjøre sin Fars vilje. Og det var Faderens vilje at han skulle lide og dø i stedet for oss og sone vår synd og skyld. Da Jesus døde og sto opp igjen den tredje dagen, vant han en evig seier over synden og døden og djevelens makt. Alle våre sjelefiender var beseiret. Og dette gav ham en usigelig glede. Der ved enden av løpet hans sto Guds trone i herligheten. På den tronen fikk den seirende Kristus ta plass, og nå hersker han over alle ting til det beste for oss og til velsignelse for sin kirke på jorden.

Ja, om vi vil tenke etter så er det nok slik at hvert eneste feiltrinn eller synd som vi har gjort i livet, har skjedd fordi vi ikke fokuserte på Jesus. Av en eller annen grunn tok vi øynene våre bort fra Jesus. Om vi tar øynene våre bort fra Jesus og ser på alle bølgene av problemer og bekymringer i oss og omkring oss, vil vi synke som Peter. Verdens skinnende sølvpenger og flotte ting vil glitre for øynene våre og den materielle velstanden vil bli alt det vi er konsentrert om i dette livet, dersom vi tar øynene våre bort fra Jesus. Verdens lokkende fristelser som ser så ufarlige og uskyldige ut, vil fange oss i sitt nett dersom vi tar øynene våre bort fra Jesus. Men så lenge vi fester blikket på ham, vår gode og nådige Frelser, vil vi holde ut i løpet.

Han tok vår tunge byrde på seg for at vi skulle slippe å dra på den gjennom livet. Han sier til oss: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, jeg vil gi dere hvile." Ja, vi vil på ny gå til ham med hele vår tunge syndebyrde og legge den av ved korsets fot. Så la oss bekjenne våre synder for ham, og med glede og takknemlighet ta imot ordene om tilgivelse…