Eller kanskje rett og slett en skjønnhetsoperasjon? For det skulle jo ha vært fint å kjenne seg helt perfekt! Perfekt personlighet, perfekt utseende, perfekt sjel!
Du har fått noe som gjør deg fullkomment perfekt.
Les og oppdag dine åndelige røtter.
Mange 18-åringer, særskilt gutter, har gjort det. De vil ha en bil, men har egentlig ikke råd. Så kjøper de en rustholk for noen tusenlapper. Selgeren lover at alt som trengs er litt arbeid. Så kliner de på litt glassfiber og lakkerer den. Voila! Bilen ser ut som ny! Men det blir ikke slutt på reparasjonene. Dekkene er utslitt og må byttes. Hullet i eksosrøret blir så stort at bilen høres ut som en stridsvogn. Hva kommer etterpå? Støtdempere. Bremser. Batteri. Det virker som det aldri blir en ende på reparasjonene. Og faktum er at etter all oppussingen avslører likevel skramlingen, knirkingen og skjelvingen at bilen fortsatt er hva den var - en skrotbil.
Vi lever i verden der tankene om vårt eget selvbilde er slående like. Reklamen forteller oss at vi er bare en tannkremtube, et par idrettssko, en slankekur, et treningsapparat, en spesiell sportsdrikk eller et frisyrebytte fra å bli kule, attraktive, fulle av selvtillit, imponerende, populære og betydningsfulle. Med den rette "fixen" kan vi begynne å like oss selv.
Ikke bry deg om dette, for likesom tenåringsbilen kommer behovet for å fikse på ting aldri til å ta slutt. Hvor mange ting vi enn prøver på, forblir vi likevel vrak - usikre, selvopptatte, overflatiske, eller som vi kristne sier - syndere.
Som ung er man ofte veldig bevisst alle feil man har. Man kjenner skyld og skam for alt som ikke er bra. Ungdomskulturen gir ingen hjelp når den påstår at alt som trengs, er litt muskler her og litt hårgelé der for at vi skal kjenne oss verdifulle. Er vi ærlige, innser vi ganske snart og med fortvilelse at de fleste tipsene og rådene er overflatiske. Vi forstår at vi aldri kommer til det punktet da vi er nøyaktig den vi ønsker å være, og i alle fall ikke den Gud vil at vi skal være.
Dersom vi er mindre ærlige, forsøker vi kanskje å overbevise oss selv om at vi er OK, eller i det minste bedre enn de fleste andre. Gode råd som f.eks.: "Du må få orden på livet ditt og prøve å være den Gud vil du skal være, da kommer du til å føle deg mye bedre", har bare motsatt effekt. De fører enten til fortvilelse eller egenrettferdighet, avhengig av hvor ærlige vi er mot oss selv.
Guds sannhet om vår identitet gjennom dåpen er helt anderledes. Paulus sammenfatter det slik i Romerbrevet 6,4: "Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft."
Paulus gir ikke rom for selvbedrag eller egenrettferdighet. Vår dåp grunner seg på den sannhet at vi alle er skraphauger uten mulighet til reparasjoner, og at vi bare duger til å kastes på søppelfyllingen. Hva gjorde Gud da? Han lot sin Sønn slepe våre synder bort til korset. Der knuste Gud våre synder da Jesus i vårt sted ble knust for dem. Dåpen er vår lenke til denne guddommelige demoleringshandling.
Dåpen forteller oss at Gud gjorde noe mye bedre for oss enn bare å forklare hvordan vi kan fikse på livet vårt. Den forteller oss at Gud tok hele vår ødelagte, syndige natur og kvittet seg med den. Deretter erstattet han den med sin Sønns rettferdighet. Vi er Guds tilgitte, skyldfrie og høyt elskede barn.
Skulle du ikke ønske deg å få en splitter ny bil, en bil som var bedre enn du noen gang hadde kunnet drømme om, en bil helt i verdensklasse, helt gratis, i stedet for en rustholk som alltid koster deg masse penger fordi den alltid trenger reparasjoner? Da har jeg gleden å fortelle deg at dåpen gir deg denne nye modellen! Du trenger ikke betale noe som helst. Den er bedre enn du noen gang har kunnet drømme om. Den holder og fungerer i all evighet, helt uavhengig av hva du ser hos deg selv og i ditt liv. Du som er døpt og tror på Kristus, skal vite at når Gud, vår Far, ser på deg, ser han Kristus. Han ser en som er fullkomment perfekt og unik, en som han alltid vil komme til å elske og hjelpe, og aldri noen gang skal forlate, uansett hva som skjer. Hvilken kilde til inspirasjon for Guds barn!
(Av Norman Burger, pastor i Shepherd of the Hills, Lansing, Michigan).
(Artikkelen er hentet fra Bibel og Bekjennelse, nr 2/2000.)
