"Hvorfor, Gud?"av Werner Stöhr "Hvor er den kjærlige Gud når tusenvis av mennesker hver dag dør av sult?"
Denne listen kan uten problemer forlenges. Det følgende spørsmål blir for mange mennesker ofte konklusjonen: "Hvor blir det av den kjærlige Gud?" Hvor var Gud under den siste verdenskrigen da millioner av jøder ble massakrert og gasset i hjel? Hvorfor satte han ikke en stopper for krigen? Hvorfor tier han når 100.000 barn blir abortert i Tyskland hvert år (i Norge ca. 15.000 - overs.anm.) (mørketallene er ca. tre ganger høyere) og seksualforbrytelsene stadig øker? Hvorfor tillater Gud alt dette? Sykdommer som kreft og aids fyller menneskeheten med angst og skrekk. Hvor er Gud når tusenvis av mennesker hver eneste dag sulter i hjel? Og hva med økningen i stoffmisbruket? Dersom Gud er allmektig, hvorfor lar han alt dette skje? - Dette spørsmålet hører vi ofte. Men behøver Gud la seg stille på anklagebenken? Er det han som er skyld i all elendigheten? Er det ikke heller han som har grunn til å klage på oss mennesker: "Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere" (Jes 59,1f). Og likeså klager han gjennom Jeremia: "Det er din egen ondskap som tukter deg, ditt frafall som fører til straff. Så må du da skjønne og se hvor ondt og bittert det er at du har gått bort fra Herren din Gud og ikke lenger har age for meg, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud" (Jer 2,19). Det samme sier apostelen Paulus i Rom 1,18 og 24: "Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett... Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin." Hva vil Gud oppnå med slike utsagn? Han vil at øynene våre skal åpnes for det som er sannheten: Mennesket har frigjort seg fra Gud i syndefallet. Riktignok ville Adam gjerne beholde Guds kjærlighet, men han hadde ikke lenger selv en fullkommen kjærlighet og tillit. Konsekvensene av dette dødelige tillitsbruddet har til denne dag betydd fiendskap, egoisme og vantro. Gud har ikke glede i den egoistiske synden. Fri seksualitet før elle ved siden av ekteskapet, barnemord i mors liv, bomber og granater, krig og gasskamre og den motbydelige indoktrineringen gjennom de moderne mediene - er det Gud som har oppfunnet alt dette? Mennesket har fått frihet til å bruke sine skapertrang. På en måte kan vi kalle mennesket for "skaper". Men det skapende mennesket står under den ondes påvirkning. Når menneskene gjør framgang innen vitenskap og teknikk, undervisning og yrkeskarriere, tar de selvfølgelig æren til seg selv. Men verdens elendighet vil de stille Gud til ansvar for. Så forskrudd er mennesket! Bak hvert eneste "hvorfor" står synden som den egentlige årsaken. Den vanlige oppfatningen av "Guds kjærlighet" som går ut på at Gud ikke en gang kan gjøre en flue fortred, er noe menneskene har funnet på. Bibelen beskriver den levende Gud som hellig og rettferdig. Han er ikke som en gammel, snill bestefar som velvillig etterkommer alle menneskenes ønsker. Gud hater synden. Alt som er synd, står i dyp motsetning til ham. Bare Guds egen Sønn kunne gjøre opp for synden. På korset ser vi Guds kjærlighet. Det er en blodig kjærlighet. Av egen fri vilje ofret Jesus Kristus seg for oss. Gjennom ham er vi gjenløst. Derfor både kan og må vi nå stille spørsmålet annerledes: Ikke lenger "Hvorfor må jeg lide alt dette, Gud?", men "Hvorfor får nettopp jeg lov til å være ditt barn selv om jeg ofte er så utakknemlig?" Den samme kjærlighet som Gud åpenbarte på korset på Golgata, driver ham også mange ganger til å la sine barn få smake lidelsen her i verden. Ikke all lidelse er bare straff. Ofte vil Herren oppdra sine troende gjennom den. "For Herren tukter den han elsker" (Hebr 12,6). (Fra Bibel og Bekjennelse, 5-6/1995)
Bibel og Bekjennelse Til hovedside
|
