Tenk deg at det i dag når du sitter og spiser din søndagsmiddag, ringer på døren. Utenfor står det en som sier: "Jeg har kommet for at du ikke skal sulte. Se her, har du mat nok for mange dager." Hvordan ville du ha reagert? Hva ville du ha sagt? Du ville helt sikkert blitt ganske forundret, og du ville ha sagt til vedkommende at du ikke trang noe mat og at du hadde nok av mat fra før. Du satt jo allerede ved middagsbordet.

Det Jesus sa til menneskene, kan for mange ha virket like støtende og upassende: "Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." For dermed sa han samtidig at "uten meg har dere ikke liv. Uten meg er dere døde. Uten meg mangler dere det aller viktigste i livet." Det var derfor fariseerne og de skriftlærde ble så sinte på ham. Ja, de ville til og med steine ham. For kom ikke denne tømmermannssønnen og sa til dem at han skulle gi dem liv? Uhørt! De levde jo! Og det var heller ikke noe dårlig liv de hadde. De var fromme og prektige, høyt ansett av mennesker. Og fordi de levde så fromt og rett, skulle de også få det evige livet. Det var de ikke et øyeblikk i tvil om. Og så kommer denne mannen her og sier at han vil gi dem liv! Frekt og uforskammet var det!

Må Gud gi at vi ikke avviser vår Frelser når han står for døren og banker på og sier at han er kommet til oss for å gi oss liv og overflod, men at vi tar imot ham i hjertene våre og sier: Kom, Herre Jesus, kom inn til meg og gi meg både liv og overflod.

La oss prøve å sette oss inn i en helt annen situasjon: Det er søndag. Det fins ingen søndagsmiddag på bordet. Det fins ikke så mye som en tørr brødskalk i huset. Magene våre knurrer. Vi har ikke spist et skikkelig måltid på lang, lang tid. Vi er sultne og fortvilet, fattige og elendige. Vi vet ikke hvor vi skal få mat i fra. Og så ringer det på døren. Utenfor står det en som sier: "Jeg er kommet for at du ikke skal sulte. Se her har du overflod av mat." Hva hadde vi da svart? Selvfølgelig hadde vi sagt til vedkommende: "Kom inn! Gud være takk, endelig får vi noe å spise."

Hvordan vi tar imot en som vil gi oss noe å spise, avhenger altså helt og holdent av vår egen situasjon, om vi er sultne og tørste og virkelig trenger noe å spise, eller om vi er gode og mette, og ikke trenger noe mer. Hvordan vi tar imot Jesus Kristus, han som bringer oss liv og overflod, avhenger av hvordan vi har det i vårt hjerte. Men det fins en forskjell mellom den legemlige sulten og den åndelige sulten. For vi merker jo fort når vi ikke har nok mat. Da blir vi sultne, og vi vet at om vi ikke får mat, vil vi til slutt dø. Men mennesker merker som regel ikke når de er åndelig sultne, og de vet ikke at uten Jesus er de fortapt.

"Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod," sier Jesus. Hvordan reagerer de fleste mennesker i vårt overflodssamfunn på en slik tale? Som regel på samme måten som fariseerne. De lever jo, mener de fleste. Ja, de lever et godt liv, synes de selv, tålig bra levestandard, deltar i forretningsliv, i selskapsliv, i friluftsliv osv. I de store byene finnes det jo i tillegg et yrende natteliv. Så det fins mye liv i samfunnet vårt. Den gjennomsnittlige levealderen blir stadig høyere, legevitenskapen blir stadig flinkere å kurere sykdommer, vaksiner har tatt knekken på sykdommer som tidligere kunne utrydde store deler av befolkningen osv. osv. – Midt oppi dette kommer så Jesus til vår dør og sier: "Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." Men jeg har jo liv og overflod, tenker de fleste mennesker. Jeg trenger deg ikke, Jesus! Tvert imot er det vel heller slik at de fleste mener at Jesus vil ta fra dem livet, vil gjøre det kjedeligere og tristere.

Men la oss stoppe opp litt og tenke over: Hva er det egentlig mennesker i dag kaller liv? Dersom Jesus virkelig kom og vandret fra dør til dør rundt omkring i samfunnet vårt i dag, hva ville han da finne? Ville han finne liv, ekte, sant liv, et liv i fred og fordragelighet, et liv i vennskap og kjærlighet, et liv i forsakelse og tro, et liv i tro og tillit til ham som menneskenes Frelser? Eller ville han i stedet finne ufred, uvennskap, bitterhet og hat? Ufred i ekteskapene, mellom foreldre og barn, mishandling og vold, strid mellom arbeidskamerater og kolleger, osv.? Eller om han ville oppsøke alle sykehusene og fengslene, ville vandre omkring i byene nattestid og se pur unge menneske rave omkring i narkotikarus og alkoholrus? Eller om han ville oppsøke alle landene i dag hvor det er krig og ufred mellom mennesker? "Dette er ikke noe liv!" kan vi av og til høre mennesker utbryte når de må se den forferdelige nøden som krig, sult, sykdom og elendighet påfører menneskene. – Kanskje vi da forstår bedre når Jesus sier: "Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod."

Men det aller verste er når vi begynner å ransake våre egne hjerter og vårt eget liv. Når vi gransker våre egne mørkeste kroker, og er ærlige overfor der vi ser, må vi ikke bare da innrømme at alt det skitne og vonde som verden er så full av, det fins også i oss? Må jeg ikke da bare innse at det ikke fins noe liv heller i meg? Om vi prøvde oss selv i lys av Guds ti bud, hva ville vi da måtte innse? Er det bare Paulus som i møte med Guds hellige og uforanderlige lov, må si: "Jeg er et avmektig menneske, solgt til synden... Jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt... Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" (Rom 7,14.18.24). Om Jesus kom til meg og sa: "Jeg er kommet for å gi deg liv", ville jeg da bare ha svart ham: "Jeg har liv, Jesus, jeg trenger deg ikke. Det du vil gi meg, har jeg ikke noe behov for"? Hva ville du ha svart? Hva ville jeg ha svart? Ville vi ha svart: "Kom, Herre Jesus, kom og gi meg det livet du vil gi. For dette livet er jo så full av død."

Hvordan får vi liv? Hvordan oppstår liv? Liv oppstår ved unnfangelse og fødsel. Slik er det også i det åndelige. Jakob skriver f.eks. i sitt brev: Gud har "av sin frie vilje født oss ved sannhets ord" (Jak 1,18), og Peter skriver: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny" (1 Pet 1,3). Det liv som Jesus taler om i dag, og som han vil gi oss, er det liv som unnfanges der Ordets sæd får trenge inn i hjertene våre og omvende oss og føde oss på nytt, og hvor den Hellige Ånd får virke anger og tro på syndenes forlatelse, slik at vi vet og tror: Jeg er en fortapt synder, men Jesus Kristus har kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt. Han har tatt alle mine synder på seg, og på grunn av mine synder er han blitt fordømt og drept på korset. Og den tredje dagen har han stått opp igjen som et sikkert bevis for at Gud har tatt imot hans sonoffer for synden. Gud har derfor erklært meg rettferdig. Jeg har en forsonet Gud. Jeg har samfunn med den evige, levende Gud. Jeg har fått liv og overflod.

"Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." Dette liv består framfor alt i syndenes forlatelse. Det består i en god samvittighet med Gud. Dette vil Jesus gi deg og meg og alle mennesker. Han vil gi oss det sanne, virkelige, evige livet, det som består i glede og fred med Gud.

Hva mener Jesus når han sier at vi skal ha liv og overflod? Ja, det betyr selvfølgelig framfor alt at det Jesus gir, det er av nåde. "Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde" (Joh 1,16). Nåden dekker over absolutt alt. Hver eneste synd er tilgitt. Selv den groveste synd fins det nåde for. Og denne tilgivelse rekker han oss hele tiden, i sitt Ord og i sine sakramenter. Gang på gang innprenter han i oss: Dine synder er tilgitt. Dette er mitt legeme, dette er mitt blod, som er gitt og utgytt for deg, til dine synders forlatelse.

Ordrett står de egentlig i dette verset: "Jeg er kommet for at dere skal ha liv og det i overflod." Dersom vi har overflod, da har vi ikke bare akkurat nok, men vi har mye mer enn nok. Det vil altså si at dersom vi får overflod av Jesus, da blir vi som en brønn som renner over. Vi blir som et lys som lyser for andre. Vi blir kristne som gir det levende vannet videre og rekker mennesker det livet vi selv har fått. For vi har jo fått overflod. Vi har fått mer enn vi selv trenger. Vi har fått overflod for å bringe det videre. Til hvem? Til alle dem som ikke eier livet, til alle dem som lever i nød og død. Jesus sa til sine disipler: "Dere er verdens lys", og han sa: "Den som tror på meg, fra hans indre skal det... renne strømmer av levende vann" (Joh 7,38).

Det greske order "overflod", betyr egentlig "noe uvanlig/ noe utenom det vanlige/ noe som strekker seg lenger enn det vanlige". Vi finner dette ordet også i Matt 5. Der sier Jesus til disiplene: "Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet (eller ordrett: "noe uvanlig")? Gjør ikke hedningene det samme?" (Matt 5,46-47). Det uvanlige, det som går utenom det vanlige, med en kristen er at hans kjærlighet og vennlighet ikke bare strekker seg til hans nærmeste familie og venner, men også til sine fiender. Som kristne er vi barn av ham som elsker alle mennesker og som har dødt for alle mennesker, også for sine fiender. Derfor elsker også hans barn alle mennesker og beviser sin kjærlighet i ord og gjerning. Og stadig på ny skjer det at når de kristne lar sitt lys skinne for menneskene, blir mennesker overvunnet og tiltrukket av den kristne kjærligheten, slik at de kommer til tro på Kristus ved evangeliet og får liv og overflod, de også.

"Jeg er kommet for at dere skal ha liv og det i overflod," sier Jesus. Det betyr framfor alt at han er kommet for å gi oss det evige livet. Litt seinere i samme kapittel sier han: "Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd" (v 27-28). Overflod av liv – det skal Jesus gi oss i fullt mål den dagen han kommer igjen for å vekke opp alle døde, og føre alle sine troende hjem til seg i den himmelske herligheten. Da skal det virkelig bli overflod, overflod av glede, overflod av kjærlighet, overflod av fred og hvile. Da skal det ikke lenger være synd, og dermed ikke lenger noe av alt det som synden fører med seg, nemlig gråt og tårer, sorg og lidelser. Da skal det bare være overflod av alt godt.

Jesus kom for å gi oss alt dette – for å gi oss liv og overflod av liv. Har vi behov for det? Tar vi imot ham når han kommer til vår dør og sier: "Jeg er kommet for å gi deg liv og overflod"? Trenger vi Jesus? Ja, vi gjør det. Vi trenger ham med alt det han kan gi. Vi trenger syndenes forlatelse hver eneste dag. Vi trenger glede og fred i vår samvittighet. Vi trenger kjærlighet til vår neste. Vi trenger det evige livet. Derfor sier vi til Jesus: "Kom til meg, Herre Jesus, og gi også meg liv og overflod". Amen.

(Etter en preken av Günther Wachler, fra boka "Führ uns zur Quelle")

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet