|
Når blir Guds navn forherliget?PREKEN OVER JOH 12,27-36 Det fins mye fornektelse i vår tid. Mange av de sannheter Bibelen underviser om, blir fornektet av moderne mennesker. Det kanskje aller mest alvorlige er når mennesker fornekter Kristi stedfortredende soningsverk for alle våre synder. Årsaken til denne fornektelsen er at mennesker mener at det strider mot Guds vesen å kreve av sin egen Sønn at han skal lide og dø for verden synd. Gud er jo kjærlighet, sier man. Hvordan kan han da kreve av sin elskede Sønn, som attpå til selv er uskyldig, at han skal dømmes og lide døden? Slik tenker mange. De mener at selve soningsverket er uforenlig med tanken på en kjærlig Gud. Om Gud er kjærlighet, vil han ikke gjøre noe så grusomt som å sende sin egen Sønn i døden. Men Bibelen sier noe helt annet. Den sier at Jesus faktisk led og døde i synderens sted. Bibelen sier at Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, kom til verden, ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange (Matt 20,28). Paulus skriver at "det er én Gud og én mellom mann mellom Gud og mennesker; mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle" (1 Tim 2,5-6). Og Peter skriver: "Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette før verden ble skapt" (1 Pet 1,18-20). Den som holder seg til Bibelen, trenger altså ikke være i tvil: Jesus Kristus led og døde, han gav virkelig sitt liv, som et sonoffer, som en løsepenge for verden. Ja, Bibelen sier noe mer: Ved Kristi lidelse og død ble Guds navn forherliget. Det er altså ikke slik som fornekterne sier at Kristi lidelse og død er uforenlig med Guds vesen. Tvert imot, ved Kristi lidelse og død ble Gud forherliget. Ved Kristi stedfortredende verk for alle mennesker ble Guds navn, Guds vesen, herliggjort. Dette lærer vi bl.a. av dagens prekentekst, og emnet for vår preken blir derfor: GUDS NAVN BLIR FORHERLIGET
2. Når vi tar imot frelsens gave
Jesus sier i teksten vår: "Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme." Slik hadde Guds plan vært hele tiden. Kristus måtte gjennomlide denne tunge stunden. Tenk på da de kom for å ta ham til fange. Da trakk Peter sverdet for å begynne å kjempe for sin Mester, og han hogde øret av øversteprestens tjener. Men Jesus sa til Peter: "Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?" (Joh 18,11). Jo, slik var det. Jesus måtte gjøre det, for det var Guds vilje. Allerede i Edens hage forkynte Gud at Messias skulle lide og dø. Han skulle knuse slangens hode, men selv skulle han bli hugget i hælen av slangen; det vil si: Han skulle ikke slippe unna smertene og lidelsene, men bli såret. "Han ble mishandlet, men bar det ydmykt," forkynner profeten (Jes 53,7). Ja, han sier det rett ut: "Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom" (Jes 53,10). Går vi til Det nye testamentet, finner vi nøyaktig det samme. På pinsedagen forkynner Peter for jødene: "Jesus fra Nasaret… ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte ham" (Apg 2,23). Og Peter skriver som vi så tidligere at Jesus var bestemt til å ofre sitt dyrebare blod før verdens grunnvoll ble lagt (1 Pet 1,20). Hva ser vi altså? Jesu Kristi lidelse og død for dine og mine synder var bestemt av Gud fra evighet av. Det var Guds evige vilje at hans egen kjære Sønn skulle gjøre opp for dine og mine synder. Derfor er det feil når mennesker sier at soningsverket er uforenlig med Guds vesen og kjærlighet. Det er tvert om slik at Jesu Kristi stedfortredende lidelse og død er i fullkommen harmoni med Guds vesen. I Jesu lidelse og død åpenbares Guds store kjærlighet til alle syndere. Der ser vi hvor høyt Gud elsker hver eneste én av oss. "For så høyt ar Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne…" (Joh 3,16). Når så Jesus ber i teksten vår: "Far, la ditt navn bli forherliget!" da lyder det en røst fra himmelen som sier: "Jeg har forherliget det og skal igjen forherlige det" (v 28). Det verk Jesus allerede hadde påbegynt ved at han ble lagt under loven for oppfylle den fullkomment for oss som ikke maktet å holde loven, det verket skulle han snart fullføre ved å lide og dø på korset. Og alt sammen, hele hans verk, tjente denne sak, nemlig å forherlige Guds navn. I sin øversteprestelige bønn sier Jesus: "Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre" (Joh 17,4). Guds vilje var utført. Hans navn var dermed blitt herliggjort. 1b. Guds navn ble forherliget ved Kristi lidelse og død for da ble
Guds fiende beseiret Da Gud skapte mennesket på den sjette skapelsesdagen, skapte han det i sitt bilde, dvs. fullkomment hellig og rettferdig. Men i syndefallet tok Satan ifra mennesket den herlighet som det hadde fått av Gud, slik at nå fødes ikke menneskene inn i verden i Guds bilde, men i sin stamfar Adams bilde. Det fødes i synd. "Det som er født av kjød, er kjød" (Joh 3,6). Alle mennesker har syndet og er uten del i Guds herlighet, sier Paulus (Rom 3,23). Hele verden står skyldig for Gud (Rom 3,19). Slik menneskene er av naturen, er de alle slaver under synden. Og syndens lønn er døden. Derfor er alle mennesker av naturen underlagt døden (Rom 6,16.23). "Døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet" (Rom 5,12). Men Jesus sier i dagens tekst: "Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut" (v 31). I og med Jesu lidelse og død er Satan blitt overvunnet. Han har ved sin død "gjort ende på djevelens gjerninger" (1 Joh 3,8). Han har "gjort ende på ham som hersker ved døden" (Hebr 2,14). "Denne verdens fyrste er dømt" (Joh 16,11). Satan har mistet sin makt. Så for Jesu Kristi skyld, i og med hans fullbrakte frelsesverk, har han kjøpt oss fri fra djevelens makt. Dermed er vi ikke lenger underlagt djevelen og hans makt, men vi er borgere i Guds rike. Tidligere var vi som døde, nå er vi gjort levende. Tidligere var vi som fremmede, nå er vi barn – Guds barn og arvinger til det himmelske riket. Våre navn står nå skrevet i himmelen. Vi som før ikke hadde noen del i Guds herlighet, har igjen fått del i hans herlighet. Og alt dette har vi fått ene og alene for Jesu Kristi skyld, på grunn av det verk han fullførte for å gjøre opp for alle våre synder. Slik er Guds navn blitt forherliget ved Jesu lidelse og død. Satan, Guds argeste fiende, har mistet sin makt. 2. Guds navn blir forherliget når vi tar imot frelsens gave Også når det gjelder frelsen, er det like udugelig til å gjøre noe som helst. Her nytter det ikke med menneskets eget strev, for Gud krever en fullkommen oppfyllelse av loven. Den som vil bli frelst ved å følge lovens vei, må holde hele loven. Ikke på ett punkt og ikke én eneste gang må han bryte loven. Men det er umulig for mennesket slik det er av naturen. For det er født i synd og synder hver dag. Intet menneske kan derfor skryte av en egen herlighet, egen rettferdighet. "Hvor er så det vi kan rose oss av?" spør Paulus. Og han svarer: "All ros er utelukket!" Når det gjelder menneskets frelse, gjenstår det derfor bare én mulighet: Frelsen må være av nåde. Og er den av nåde, da tilhører æren for menneskets frelse Gud og ham alene. "Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg," sier Jesus. Her taler han om sin død på korset. I og med Jesu død på korset ligger en fullbrakt frelse ferdig for alle mennesker. Frelsen er en fri gave fra Gud. Den kan ikke fortjenes. Den skal ikke betales. "Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre" (Rom 6,23). Av nåde er vi frelst, ved tro. Det er ikke vårt eget verk, men Guds gave (Ef 2,8). Når vi rekker fram en gave, er det for at den skal tas imot. Vi blir skuffet og lei oss dersom mottakeren ikke vil ta imot gaven. Og slik er det også med denne gaven. Gud vil at vi skal ta imot den. Fordi Jesus led og døde for oss, ligger en full og hel syndstilgivelse ferdig. Denne syndstilgivelse vil Gud at vi skal ta imot. Han vil vi skal tro at den gjelder oss. "Tro på lyset," sier Jesus, "mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn" (v 36). Da fangevokteren i Filippi spurte hva han skulle gjøre for å bli frelst, påla ikke Paulus ham en mengde ting han først måtte gjøre for å fortjene frelsen, men han sa bare til ham: "Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst" (Apg 16,30-31). Så ser vi at også når det gjelder selv tilegnelsen av frelsen, blir Guds navn forherliget. Han alene har æren for vår frelse. Her er all menneskelig ros utelukket. La oss da ikke forakte evangeliet om Jesu Kristi lidelse og død. La oss ikke være likegyldige til det. For Jesus sier: "Ennå en liten stund er lyset hos dere." Nå har vi evangeliet hos oss. La oss derfor holde faste ved det. La oss bevare det rent og klart hos oss. La oss søke etter det, høre og lære det så ofte vi kan. For ellers kan mørket falle over oss på ny. Ja, uten evangeliets lys er det mørkt. Da er det mørkt i våre hjerter og tanker. Derfor: "Tro på lyset, mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn." Og dermed blir Guds navn forherliget, slik hans nav ble forherliget da vår Frelser Jesus Kristus led og døde for våre synder og fratok Satan hans makt. Amen. (Preken av pastor Egil Edvardsen.)
|
Tilbake til prekenarkivet
|