Jeg har hørt og lest mange forskjellige prekener over dagens evangelietekst om vinunderet i Kana. Noen har talt om bønn og bønnhørelse, andre – meg selv inkludert – om ekteskapet. Det fins til og med dem som har brukt denne teksten til å tale mot bruk av alkohol (!).

Men den egentlige nøkkelen til denne teksten finner vi helt til slutt i teksten. Der står det: "Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham" (v 11).

Hvilket tegn var det Jesus gjorde? Det var …
1) et tegn på guddommelig herlighet, 2) et tegn på omsorg, og 3) et tegn på frelse.

Vi har vel alle lest historier eller sett filmer om trollmenn og hekser som koker sammen forskjellige skumle saker og får det til å bli en drikk som gir overnaturlige evner. Det fins liberale teologer som mener at Bibelens beretning om vinunderet i Kana ikke er noe annet enn Bibelens versjon av slike gamle historier. De betrakter denne beretningen som en myte eller et gammelt sagn.

Men evangelisten Johannes er nøye med å understreke hva det var som skjedde i dette bryllupet i Kana. Han sier: "Dette sitt første tegn gjorde Jesus… Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham." Dette var det første tegnet. Siden skulle det følge mange flere forskjellige tegn. Og felles for alle tegnene var at de overgikk alle menneskelige evner. Mens eventyrene forteller oppdiktede historier, forteller evangelisten Johannes om det som han selv hadde vært vitne til. Når Jesus gjør noe som intet menneske kan gjøre, når han forvandler vann til vin, når han helbreder lamme og blinde, når han metter fem tusen ved hjelp av fem brød og to fisker, når han får stormen og vinden til å legge seg, når han befaler den døde Lasarus om å komme ut av graven – da åpenbarer han sin herlighet. Han viser for alle hvem han er, at han er Guds egen Sønn. Han sa til jødene: "De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg" (Joh 5,36). Og Peter sa i sin tale på pinsedagen i Jerusalem: "Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, som dere selv kjenner til" (Apg 2,22).

Når Jesus gjorde vann til vin i Kana, viste han seg som den han virkelig er. Han åpenbarte sin herlighet, "den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet" (Joh 1,14). Dette undertegnet som Jesus gjorde, hører med til Bibelens bilde av Jesus. Dersom man stryker ut dette og alle de andre underne som Jesus gjorde, ødelegger man hele bildet. Da er ikke Jesus Guds Sønn. Da er en bedrager og løgner. Da er han ikke vår Frelser, men kan bare høyst tjene som et godt forbilde for oss, som en slags superstar.

For Gud og under hører sammen. Gud er en Gud som gjør under, sier salmisten (Salme 77,15). Han løste sitt folk ut av Egypt med en veldig kraft. Han holdt vannmassene tilbake slik at folket kunne dra gjennom havet i sikkerhet. Han lot det regne manna fra himmelen da folket ikke hadde mer mat å spise, og han lot det strømme vann fram fra den tørre klippen.

Det er denne samme Gud som åpenbarer seg der i Kana og gjør smakløst vann om til vindunderlig vin. Det er han som gjør under, han som har all makt i himmel og på jord. Da Jesus hadde fått vite at hans gode venn Lasarus var alvorlig syk, sa han til disiplene: "Denne sykdommen… er til Guds ære; den skal vise Guds Sønns herlighet" (Joh 11,4). Undertegnene viser at himmelen er åpen. Guds Sønn har kommet til jorden. Han har makt over sykdom og død.

Det står i teksten vår at disiplene trodde på ham. Gjennom dette underet som han gjorde i bryllupet i Kana, ble deres tro på ham som Messias, styrket. Det var også andre som var vitne til underet. Men de trodde ikke. De var ikke hans disipler og ville ikke ha noe med ham å gjøre. Ja, for det er egentlig ikke underet i seg selv som får mennesker til å tro. Mennesker kommer ikke til å tro bare om de får se mange tegn og under. Troen kommer av budskapet. Troen kommer av å høre Guds ord. Troen kommer ikke av helbredelser og undergjerninger.

Også i dag er det mange som ikke tror på ham. De synes kanskje han er et fint menneske, men de tror ikke på ham. De tror ikke at han er Guds Sønn. De tror ikke at han er verdens Frelser. Derfor tror de heller ikke på underne som han gjorde. Men tror de ikke på underne, har de heller ikke et rett bilde av ham. For gjennom underne åpenbarte han hvem han var. Han åpenbarte sin guddommelige herlighet og makt.

"Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet…". Med dette viste Jesus også at han bryr seg om våre jordiske problemer. For mange som er oppvokst i det pietistiske Norge, kan denne teksten være litt problematisk. De synes ikke om at Jesus gjorde vann om til ca. 1000 liter alkoholholdig vin av beste merke. De hadde helst sett at denne historien ikke sto i Bibelen. Men Jesus, vår Frelser, var uten synd, også da han gjorde vann til vin. Jesus gjorde aldri noe galt. Det går ikke an å si om noe av alt det Jesus gjorde, at det burde han ikke ha gjort. Han vet alltid hva som er til beste for oss. Det er ganske frekt å hevde at Jesus gjorde noe uklokt da han gjorde vann til vin i Kana, for den som sier det, påstår samtidig at han vet bedre enn Jesus. Vin var en naturlig del av en jødisk bryllupsfeiring. For Jesus var det ikke noe syndig ved dette at mennesker drakk vin når de var samlet til bryllupsfest.

Når Jesus gjør vann til vin i Kana, viser han sin kjærlighet til alle mennesker. Når vi er glad i noen, ønsker vi dem alt godt. Vi ønsker å hjelpe dem om de har problemer. Vi ønsker å gi dem det som de mangler, om vi har muligheter til det. Slik beviser også Jesus sin kjærlighet. Han gir mennesker det han ser at de behøver.

Ved bryllupet i Kana gjorde han det slik at vertene for festen unngikk en ytterst pinlig situasjon. For det var faktisk ganske pinlig for dem at de gikk tomme for vin. Det var like alvorlig for dem å gå tomme for vin som det hadde vært for oss å gå tomme for mat i våre bryllup. Tenk om det var slutt på steken etter at bare halvparten av gjestene hadde forsynt seg. Vi vet ikke hvorfor de gikk tomme for vin ved dette bryllupet i Kana. Kanskje hadde de regnet fullstendig feil med hensyn til antall gjester som dukket opp. Eller kanskje de ikke var så rike og bare hadde hatt råd til å kjøpe inn en mindre mengde med vin. Uansett hadde de havnet i en vond og pinlig situasjon. Og ved å hjelpe dette stakkars bryllupsfolket ut av denne situasjonen, viser Jesus at han også har omsorg for de jordiske sidene av livet vårt. Jesus er med oss både i sorgen og gleden. Han er med oss alle dager inntil verdens ende. Han er med oss i hverdag og fest. Og han sørger for oss i alle livets store og små bekymringer.

Hvilken betydning har dette for oss at Jesus hjalp bryllupsfolkene i Kana på en slik helt konkret måte med et helt konkret problem? Det viser at vi trygt kan legge alle saker i hans hender, både store og små. Ingen av våre jordiske problemer er av en slik art at han ikke bryr seg om dem. Vi har lett for å tenke at det fins visse ting i våre liv som vi ikke vil blande Gud opp i. De er likesom for trivielle for ham. Han tar seg av de store tingene som har med vår evige frelse å gjøre, men de små tingene i hverdagen bryr han seg ikke om. Men faktum er at han har sagt at vi skal legge alle ting i hans hender og kaste alt det som bekymrer oss, på ham. Han vil sørge for oss i stort og i smått. Og han vil hjelpe oss i sin tid og på sin måte. For han er glad i oss og vil oss bare vel.

Når Jesus gjorde dette sitt første tegn, var det samtidig et frelsestegn. Det var et tegn på den frelse han var kommet for å gi alle mennesker. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det var ved et bryllup at Jesus gjorde sitt første tegn. For i Bibelen er Jesus ofte framstilt som brudgommen og vi som hans brud. Og frelsen avbildes som en bryllupsfest. "Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud ha sin glede i deg," leser vi hos profeten Jesaja (Jes 62,5). Og i Bibelens siste bok ser Johannes synet av det himmelske Jerusalem: "Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom" (Åp 21,2).

Også vin har en viktig betydning i de messianske profetiene i Det gamle testamentet. Vi leser hos Jesaja: "Kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!" (Jes 55,1). Og i det 25. kapitlet står det: "På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin" (Jes 25,6). Og vi vet hvordan Jesus selv, i den natt da han ble forrådet, ga sine disipler å drikke av kalken med vinen, mens han sa: "Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse." Og så føyde han til: "Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike" (Matt 26,28-29).

Jesus ga bryllupsfolket i Kana den aller beste vinen. Ja, Jesus gir oss alltid det beste han har. Han gir oss sin frelse. Han gir oss syndenes forlatelse og det evige livet. Ingenting er bedre enn dette. Tegnet som Jesus gjorde i Kana, var et tegn på det himmelske bryllupet som vi har i vente. Gleden ved denne jordiske bryllupsfesten var bare som en svak forsmak på den himmelske gleden vi alle skal få. For når Jesus åpenbarte sin herlighet, gjorde han det ikke for å skremme oss, men framfor alt for å glede oss. Når vi ser og tror at Jesus er Guds Sønn, vår kjære Frelser og Herre – når du ser og tror dette, og jeg ser og tror dette – da fylles vi med en ubeskrivelig glede. Dette er ikke en påtatt glede eller påklistret glede. Det er en stille glede i dypet av hjertet som skyldes vissheten om at Jesus Kristus har utøst sitt blod på korset og har sonet våre synder slik at vi nå er fri og frelst.

Derfor var Jesu første tegn også et frelsestegn, et tegn på frelsen fra synden, et tegn på nåden hos Gud. Vi som på grunn av våre synder ikke hadde noen del i Guds herlighet (Rom 3,23), har nå fått full adgang til hans herlighet. Denne herlighet skal vi få se. Den skal bli vår eiendom for all evighet.

Det er kjekt i bryllup, ikke sant? Bryllup er en gledesfest. Dette første tegnet som Jesus gjorde under bryllupet i Kana minner oss om den himmelske gleden vi har i vente. Det er en glede som aldri tar slutt. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet