Hvorfor fins det så mange ulykkelige mennesker i dag? Jeg har ofte lurt på dette, og kanskje du også har gjort det. Vi har det så utrolig godt i det samfunnet vi lever i. Vi har overflod av alle ting. Likevel er mange så utilfredse, så misfornøyde med tilværelsen. De har så vanskelig for å slå seg til ro med det de har. Hva kan årsaken være? Kan årsaken til at mennesker aldri synes å bli fornøyd, være at den lykken de er på jakt etter, ikke er den sanne lykken? Kan årsaken være at de arbeider "for den mat som forgår", og ikke for "den mat som består og gir evig liv" (Joh 6,27)?

For stadig flere mennesker i vår tid er det ikke lenger kristendommen som er svaret på deres søken etter frelse. Jesus Kristus er ikke lenger den frelser mennesker leter etter. De vil ha en annen frelser, og en annen type frelse. Mange menneskers oppfatning av hva frelse er, har med rent jordiske og materielle begreper å gjøre. De vil først og fremst få det godt her i livet og få realisert seg selv, som det heter. De vil gjøre karriere på arbeidsplassen. De vil bli anerkjent og lagt merke til. Derfor vender de seg heller til slike "frelsere" som kan hjelpe dem med dette. De vender seg til slike som kan gi dem det gode livet.

Det sier seg selv at i denne sammenhengen er ikke Jesus Kristus aktuell for dagens mennesker. Han er ikke den frelseren de trenger. Men dermed blir aldri menneskene lykkelige. Dermed blir de aldri fornøyd. For den frelse som han vil gi, er den sanne frelse og den sanne lykke. Han gir oss ikke mat som forgår, men mat som består og gir evig liv.

Dagens evangelium om det store under Jesus gjorde da han mettet 5000 menn foruten kvinner og barn av bare fem brød og to fisker, er en iøyenfallende beskrivelse av dette faktum at mennesker som oftest søker en annen frelser enn den Jesus Kristus er. Spørsmålet vi derfor skal stille oss selv i dag, er:

HVILKEN FRELSER SØKER VI?

På Jesu tid fantes det minst tre grupper mennesker som søkte en helt annen frelser enn den Jesus var. Den ene gruppen var slike som forkastet ham helt og holdent. Sadukeerne var slike. De var datidens fornuftsteologer. De betraktet religionen som overtro og bedrageri. De fornektet både at det fantes onde ånder og engler. Også djevelen mente de bare var en oppdiktet person. De fornektet de dødes oppstandelse, dommen, himmel og helvete. Deres grunnsetning var: "La oss ete og drikke, for i morgen er vi kanskje døde, og etter døden er jo alt slutt."

Til denne klassen hørte de fremstående i samfunnet, de fornemme og rike, ja, i all hemmelighet var også mange av overprestene sadukeere.

Hvilken frelser ville de ha? De ville ha en som kunne tilfredsstille fornuften. De ville ikke ha en som formante dem å tenke over sin evige salighet. De ville ikke ha en som advarte dem mot fortapelsen og helvetet, eller som bad dem om å rette blikket mot himmelen. De ville ha en frelser som kunne gi dem logiske og fornuftige løsninger på alle livets problemer.

Også i vår tid fins det sadukeere, vantro, som verken bryr seg om kristendommen eller noen annen religion. Men ikke desto mindre krever også våre dagers sadukeere en frelser, men det må være en slik som fornekter Guds ord, eller i alle fall forsøker å bortforklare alt i Guds ord som ikke stemmer overens med fornuften. Våre dagers sadukeere ser opp til alle dem som forsøker å løsrive menneskene fra religionens favntak, som vil vende menneskene bort fra Gud, som forteller menneskene at det ikke fins noen himmel, men at himmelen må vi selv skape her på jorden.

Hvilken frelser er det vi søker? Lytter vi også til slike røster som klør oss i øret, dvs. som tiltaler vår fornuft, men som ikke kan gi oss mat for sjelen, mat som består og gir evig liv?

På Jesu tid fantes det også en helt annen gruppe mennesker som var bitre fiender til sadukeerne, men som likevel heller ikke ville vite noe av Jesus og hans frelse. Det var fariseerne og deres tilhengere. Disse mente at de var rettferdige for Gud ved en ytre oppfyllelse av Moseloven, ved at de lot seg omskjære, ved at de bar fram offer og holdt sabbaten osv.

Hvilken frelser var det slike mennesker ville ha? De ville ha en som forkynte at alle strengt måtte følge seremoniene og forskriftene. De ville få berømmelse for sin store fromhet og hellighet. De ville få ros for at de i det ytre oppførte seg så skikkelig og ordentlig. Men da Jesus ikke gjorde dette, forkastet de ham, og de var ikke fornøyd før de hadde hengt ham opp på korset.

Også i vår tid fins det mange slike. De forkaster ikke religionen. De vil gjerne høre til de fromme. Men de vil ikke høre noe om egne synder. At de selv skulle behøve en frelser fra synd, er en fremmed tanke for dem. Det er ikke dem det er noe galt med, bare de andre. Derfor behøver de heller ikke en frelser fra synden. Det behøver ikke evangeliet som forteller at frelsen er av nåde alene, ved troen på Jesu Kristi gjenløsningsverk alene.

På Jesu tid fantes det også en tredje gruppe mennesker. De forkastet ikke Jesus slik sadukeerne og fariseerne gjorde. Men de søkte likevel en helt annen frelser enn det Jesus var. Disse finner vi eksempel på i dagens evangelium. Det var den store massen. Om dem står det i teksten vår at "en stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke" (v 2). Ut fra de store tegnene Jesus gjorde, forstod de at han ikke bare var et vanlig menneske, men at han måtte være en lærer som var kommet fra Gud. For ingen kunne gjøre de tegn han gjorde uten at Gud var med ham. De brydde seg altså ikke om sadukeernes fornuft og fariseernes skremsler, men fulgte etter Jesus. Og det var jo heller ikke noe galt. For Jesus gjorde jo alle sine store under og tegn for å føre dem til tro på ham. Men likevel var ikke Jesus den frelseren som folket egentlig var på jakt etter. De ville egentlig ha en annen frelser en den han var.

Det ser vi tydelig i teksten vår. Han hadde allerede gjort mange under, uten at de dermed bekjente ham som sin frelser. Men da han her ute i ødemarken, av fem byggbrød og to fisker, gjorde slik at alle fikk spise seg mette, 5000 tusen menn, foruten kvinner og barn, og slik at disiplene etterpå kunne sanke sammen det som var blitt til overs og fylte tolv kurver fulle med brød og fisk, ja, da ropte folket i begeistring: "Dette er profeten som skal komme til verden!" (v 14). Dette er den frelseren vi har vært på jakt etter. Ja, de var så begeistret over det under han hadde gjort ved å mette magene deres, at de forsøkte å gripe ham for å føre ham bort med makt og gjøre ham til konge.

De ville ha en frelser som kunne fylle magene deres, og som dermed kunne sørge for at de fikk leve sorgløst og bekvemmelig resten av livet. Fikk de bare Jesus til konge, kunne de få oppfylt alle sine materielle begjær. De ville ha en frelser som sørget for kroppen, ikke for sjelen, som sørget for dem i dette livet, ikke i det kommende livet, som sørget for dem når det gjelder det som hører denne verden til, ikke det som hører himmelen til.

Allerede neste dag søkte de igjen til Jesus. Men han sa til dem: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn" (v 26). De ville ha en frelser som gav dem brød og ingenting annet.

Slike mennesker hadde det alltid funnes i Israel. Allerede profeten Mika klager: "Kom det en mann som fór med løst snakk og talte løgn og bedrag: 'Jeg spår for deg om vin og drikk', se, det var en profet for dette folket!" (Mika 2,11).

Fins det slike mennesker i dag? Å ja! Det fins nok av dem som ikke søker noe annet hos Jesus enn brød og fisk, dvs. et rolig, sorgløst, bekvemmelig og lykkelig liv. De skal nok tro på ham. De skal nok tilhøre kirken, men på én betingelse: At han ikke tar det så nøye med synden, men i stedet gir dem lykke og framgang i livet. De skal nok gå til gudstjeneste og bekjenne ham med munnen, men på én betingelse: At de også får lov til å søke sin lykke her i verden.

Alle disse søker en helt annen frelser enn den frelser Jesus Kristus er. De har laget seg en falsk Kristus som de tilber.

Dersom alle de gruppene av mennesker vi har nevnt til nå, søker en falsk Kristus, hvilken frelser er han da egentlig?

Etter at folket hadde kommet til ham, skriver evangelisten Markus at "han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde". Og så står det at "han gav seg til å lære dem lenge og grundig" (Mark 6,34). Hva ser vi altså? Hvilken frelser er Jesus? Han er en som ikke først og fremst sørger for å stille folkets legemlige sult, men han sørger aller først for deres åndelige nød. Jesus Kristus er en slik frelser som framfor alt ved sitt Ord vil frelse sjelen.

Grunnen til at han syntes synd på folket, var ikke fordi de var i legemlig nød, men fordi de var i åndelig nød. De var "som sauer uten hyrde". De ravet forvirret omkring uten mål og mening med livet. Det han ville gi dem, var ikke først og fremst lykke i dette livet, men han vil gi dem fred med Gud, syndens forlatelse og evig liv. Deres åndelige velvære var for ham mye viktigere enn deres legemlige.

For mennesker flest er det kroppen som er viktigst, for Jesus er sjelen viktigst. Visst er det sant at Jesus også sørger for våre jordiske behov. Han sørger også for våre legemer. For etter at folket var blitt undervist lenge og vel, gav han dem også mat å spise. Og det var ikke bare noen få brødsmuler de fikk, eller et lite stykke fisk til hver. Nei, han gav dem overflod, og han gjorde det gjennom et herlig under.

Så nå forstår vi altså hvilken frelser Jesus Kristus er. Han sørger først for våre sjeler, og så for våre legemer. Og når han sørger for oss både til sjel og legeme, ja, så gjør han det i rikt mål. For våre sjeler gir han intet mindre enn syndenes forlatelse, ufortjent, av bare nåde. Han tilgir oss ikke bare noen få og små synder, men han tilgir alt. Alle synder har han båret opp på korset, hver eneste én. Ja, Skriften sier at "der synden var stor, ble nåden enda større" (Rom 5,20).

Det er altså ikke slik som vi ofte kan få oss til å tro, nemlig at det fins synder i våre liv som er så store og grove at det ikke fins tilgivelse for dem. Nei, en full og hel syndstilgivelse rekkes oss i evangeliet. Og den som har syndenes forlatelse, har også evig liv og salighet.

Kan vi vente oss noe mer for våre sjeler? Trenger vi noen annen frelse enn den Kristus har skaffet oss? Nei, han gir oss alt det vi trenger for våre sjeler. Han gir oss fred og evig liv.

Og likesom han gir våre sjeler overflod, gir han også våre legemer overflod. Ingen av oss trenger sulte. Ingen av oss trenger fryse. Alt det vi trenger for å leve, gir han oss hver eneste dag. Og han har lovet at han aldri skal svikte oss eller forlate oss.

Kan vi ønske oss noen bedre Frelser enn ham? Er det nødvendig å søke etter noen annen enn ham som sørger for oss både til legeme og sjel? Hva nytte hadde vi vel av en frelser som gav oss alt av jordisk gods og gjorde oss rike og lykkelige her i verden, men som i dødens stund ikke hadde noe mer å gi oss og som derfor bare måtte forlate oss og la oss være alene? Ja, livet er så kort! Om ikke lenge er det slutt. Våre legemer legges i graven, og våre sjeler trer inn i den evige uendeligheten og skal stå framfor Guds trone. Hva kan vi da ønske oss mer enn en Frelser som ikke bare har bevart oss gjennom dette korte livet, men som også gir oss evig liv og salighet?

Hvilken frelser søker vi? Søker vi en som kan tilfredsstille vår fornuft? Eller en som kan tilfredsstille vår egenrettferdighet? Eller en som kan gjøre dette livet så behagelig som mulig? Eller søker vi en frelser som kan gi frelse oss fra synden og døden og gi oss evig liv hos Gud? Dersom vi søker den sistnevnte, finner vi ham i Jesus Kristus og bare ham. En slik Frelser er han! Må vi alle sammen søke denne Frelser, lytte til hans ord om syndenes forlatelse og evig liv, og ta det til oss og holde fast ved det! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)