Brød hører med til basismaten. Sammen med grønnsaker og frukt, fisk og kjøtt har brød alltid blitt regnet som en del av det grunnleggende kostholdet i vårt land. Også i Bibelen utgjør brød en viktig plass. Også der regnes det som en viktig del av basisnæringen. Brød er selve symbolet på det fysiske livsoppholdet.

Det er også brød som er tema for denne dagen i kirkeåret. I evangelieteksten hørte vi om da Jesus mettet fem tusen menn, i tillegg til kvinner og barn, av bare fem brød og to fisker. Og i dagens prekentekst formaner Jesus oss å arbeide for brødet, nemlig for det brød som han vil gi. Den som spiser av dette brød, skal bli mett. Han skal ikke sulte.

Folket har nettopp fått brød, masse brød, så mye brød at det ble nok til flere tusen mennesker. Og de fikk spise seg så mette de bare ville på brød, for det ble tolv kurver til overs etter at alle var blitt mette. Hvilken mann denne Jesus var! Hvilken konge han kunne bli! Han kunne mette magene deres. Han kunne stille deres materielle hunger. Han kunne gi dem brød så de aldri skulle sulte mer. En slik konge ville de ha.

Neste dag kom de derfor ut igjen for å se etter Jesus. Men nå var han ikke der. Han hadde nemlig dratt over til den andre siden av sjøen. Men de gav ikke opp, for de ville ha mer brød. De ville ha mer materielle goder. De ville ha mer under. De ville bli styrket i sin tro på at Jesus var den rette kongen for dem. Derfor drog de også over til den andre siden av sjøen. Iveren og interessen for Jesus var med andre ord stor. De var virkelig interessert i denne mannen.

Tenk så skuffet de må ha blitt når de møter Jesus denne dagen. For i dag har han overhode ikke tenkt å stille deres materielle sult. Derimot sier han noe som må ha gjort dem temmelig forvirret: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere."

Mennesker har til alle tider søkt Jesus av forskjellige årsaker. De har sett etter forskjellige ting hos ham. De har håpt at han kunne stille nettopp deres behov, nærmest uansett hva det var de manglet. Og han kan jo virkelig stille alle behov. Han kan gi menneskene brød, noe han beviste da han mettet de fem tusen. Det er virkelig han som gir oss det daglig brød. Det er han som gir oss "mat og klær, hus og hjem, osv." Ja, han gir oss ofte mye mer enn det vi ber om. Han gir oss ofte overflod.

Men det er likevel ikke dette han aller helst vil gi oss. Det er ikke dette han vet vi trenger aller mest. Vi mennesker tror at vi trenger brød først og fremst, at vi trenger materielle goder først og fremst. Men Jesus sier noe helt annet. Vi trenger noe annet først og fremst. Vi trenger et annet brød, en annen mat, først og fremst. Hvorfor? Fordi den maten vi tror at vi trenger, den består ikke. Den forgår. Den forsvinner. De materielle godene ruster og tæres. De råtner og smuldrer bort. De ser fine ut en liten stund, men så er det slutt. De skinner og glitrer og ser forlokkende ut, og vi får så lyst på dem. Men de varer bare en kort tid. Kanskje noen av dem varer hele livet dersom vi passer godt på dem og legger ned mye arbeid for å holde dem vedlike. Men når livet er slutt, er det også slutt med de materielle verdiene. Vi kan ikke ta dem med oss i graven. Derfor er det dumt å bruke hele livet på først og fremst å søke etter denne maten, etter disse forgjengelige verdiene. Det er dumt fordi de forgår.

Vår tid er en materialistisk tid. Vi oversvømmes av materielle verdier og ting. Nesten hver dag dumper det ned i postkassene våre postordrekataloger for alle mulige slags ting, fine og nyttige ting, i alle fall ifølge reklamen. Eller vi kan ta oss en tur på de utallige supermarkedene hvor vi kan bli rent forvirret av alle tingene som fins å få kjøpt. Men alt sammen er "mat som forgår", dvs. forgjengelige ting som ikke har bestående verdi. De materielle verdiene kan nok fylle et behov og stille en viss trang hos mennesket for en kort tid. De kan nok gi oss lykke en liten stund, men så er det slutt, og det er tomhet tilbake. For alt dette er bare "mat som forgår".

"Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv," sa Jesus. Det fins en annen mat, sier Jesus, en mat som består og gir evig liv. Den skal vi arbeide for. Den skal vi søke etter å få. For den består, den forsvinner ikke, den tæres ikke bort, den råtner ikke. Den er evig.

Og den etterlater seg ikke tomhet, men den fyller livet med mening. Den gjør det meningsfylt å leve. Jesus sier at det er et brød som "gir verden liv" (v 33).

Men hva er da denne maten som består? Hva er det Jesus er så opptatt av å lære folket og oss alle? Hva er det for et brød han taler om?

Det første vi da skal merke oss nøye, er at denne maten Jesus snakker om, den som består og gir evig liv, den er det Menneskesønnen som vil gi oss, med andre ord ham selv. Det er fra ham vi får dette brødet. Han og ingen andre vil gi oss det, ja, han og ingen andre kan gi oss det. Alle andre, enten de nå heter Muhammed, Buddha, Karl Marx- eller for den saks skyld, Rimi-Hagen eller Rema-Reitan, eller hvem det skulle være, kan bare gis oss mat som forgår. Men han, Jesus Kristus, kan gi oss mat som består og gir oss evig liv.

Det andre vi skal merke oss er at han gir oss dette brødet. Det er en gave. Vi kan ikke selv skaffe oss det ved eget strev. Den maten som forgår, må vi streve og slite for å få. Vi må virkelig anstrenge oss for å skaffe oss alle de materielle tingene. Vi må arbeide for dem sent og tidlig. Men det brødet han vil gi oss, trenger vi ikke løfte så mye som en finger for å få. Han gir det til oss helt gratis. Han vil så gjerne at vi skal ha det, og han nøyer oss til å ta imot det.

Men er dette helt riktig? Sier ikke Jesus at vi skal arbeide for den maten som består? Skal vi ikke gjøre noe som helst? Er det så lett at vi bare kan sitte og ta imot? Vi ser av teksten vår at det er nettopp slike tanker folket som kom ut til Jesus, også fikk. De forstår ikke hva han mener når han sier at vi skal arbeide for den maten som består, for de spør ham: "Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?" De tror at Jesus krever spesielle gjerninger. Skal vi kanskje bære fram slaktoffer eller foreta en annen offerhandling? Hva vil Gud vi skal gjøre? Hva må vi gjøre for å blidgjøre Gud? Hvilke gjerninger krever Gud av oss for at vi skal få det evige livet?

Slik tenker alltid det naturlige mennesket. Det tror at for å få noe, må det gjøre noe. Det kan ikke få noe gratis, i alle fall ikke det som har med frelsen og det evige livet å gjøre. De lutherske reformatorene sa at det naturlige mennesket er lovisk sinnet. Det tenker hele tiden ut ifra loven. Det føler hele tiden at det er noe det må oppfylle, noe det må fortjene, noe det må gjøre.

Det er et merkelig svar Jesus gir. Når han skal svare, bruker han samme ord som de som stilte spørsmålet. Han sier: "Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre, å tro på ham som Gud har sendt." I kontrast til deres mange lovgjerninger, setter Jesus opp denne ene gjerning: tro. Tro på ham som Gud har sendt, tro på Menneskesønnen, det er det Gud vil at vi skal gjøre. Det er å arbeide for den maten som består. Det gir evig liv, å sette all sin lit til ham, vår Frelser og Herre.

Det er nok mange som stusser når de leser disse ordene av Jesus. Han kaller jo troen for en gjerning, ja, til og med en gjerning som gir evig liv. Men blir vi frelst av gjerninger? Paulus sier jo at mennesket ikke blir rettferdig for Gud ved gjerninger. Hvordan henger dette sammen?

Gud vil at vi skal tro. Å tro på ham er å gjøre hans vilje. Om noen sier til oss: "Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?", da skal vi svare: "Tro på Gud og på ham som Gud har sendt, sønnen Jesus Kristus, så skal du bli frelst." Gud ber oss ikke om å ofre. Han ber oss ikke om å gjøre visse spesielle ting, gjøre spesielle øvelser, be så og så mange ganger pr. dag, meditere eller gå i kloster. Men han ber oss om å tro. Han ber oss om å tro på ham som han har sendt til oss for å ta på seg vår synd og skyld og gi oss evig liv. Han ber oss om å stole på at han er nådig mot oss for Jesu Kristi skyld. Det er det Gud vil vi skal gjøre: "Å tro på ham som Gud har sendt."

Den som tror, får evig liv. Dette livet er en gave fra Gud. Jesus sier at "det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen". Vi kan ikke kjøpe en gave. Om vi ville betale for den, var det ikke lenger noen gave. Dessuten: Vi kan ikke betale for den. Vi har ikke nok å betale med. Alt det gode vi prøver å gjøre, er for lite til å få det evige livet. Og det nytter ikke hvor mye vi strever, vi kan ikke betale.

Derfor gir Gud oss det evige livet. Han krever ingen betaling av oss, for hans egen Sønn har betalt for oss. Han har med sitt fullkomne liv og sin skyldfrie lidelse og død, betalt det som skulle til for at vi skulle få evig liv. Bibelen sier: "Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg" (Ef 2,8-9). Troen tar imot det Gud gir. Når Gud lover å gi oss det evige livet, kan dette løftet bare tas imot på en eneste måte, nemlig ved at vi tror det, at vi tror at Gud snakker sant og ikke lyver når han lover å gi oss det.

Hva mener altså Jesus når han sier at vi skal arbeide for den maten som består og gir evig liv? Han mener ganske enkelt at vi skal tro, at vi skal tro på ham som Gud i sin store kjærlighet har sendt til oss, Jesus Kristus, han som alene kan frelse oss.

Til slutt sier Jesus hva denne maten er, hvilket brød det er han taler om. Det er han selv. "Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv," sier han. Og da så folket sier: "Herre, gi oss alltid dette børd," så svarer Jesus: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste."

Skritt for skritt har han nå forsøkt å overbevise folket om den maten som består. Han har vist dem hvordan de får denne maten, nemlig ved å tro på ham som Gud har sendt. Han har vist dem at denne maten er brødet fra himmelen, at det er Gud som gir dem den, og at den gir verden liv. Og så sier han til slutt til dem at det er han selv som er dette brødet. Han har kommet ned fra himmelen for å gi verden liv. Han er livets brød. Han er den levende Guds Sønn. Han har liv i seg selv. Og han er blitt menneske for å gi oss og alle mennesker del i det samme livet som han har. Han alene er det som kan frelse oss fra døden. Hos ham alene fins det liv, sant åndelig, evig liv.

Verden kan ikke gi oss liv. Tingene kan ikke gi oss liv. Men han gir oss det evige livet.

Ja, Jesus Kristus er livets brød. Uten ham kan vi ikke leve. Uten ham vil våre sjeler hungre og tørste og til slutt dø for all evighet. I verden er det døden og forgjengeligheten som hersker. Vi må alle dø en gang. Vi kan ikke unnslippe døden. Kroppene våre er forgjengelige. Dette er et faktum som ingen mennesker kan skjule seg for.

Men hos ham, hos Jesus Kristus, er selve livet. Den som kommer til ham, skal aldri mer hungre, og den som tror på ham skal aldri mer tørste. Jesus sa: "For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag" (v 40). "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid" (v 47-51). Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet