Himmelske Far, vi takker deg for ditt dyrebare ord. Vi takker deg for at du i ditt ord har gitt oss den fullkomne sannheten. Hjelp oss å være rette disipler som blir i ditt ord og tar vare på det med et ydmykt hjerte og et åpent sinn. Amen.

Er du en disippel? Eller som det heter på svensk, en "lärjunge"? I så fall, hvem sin disippel er du? Ja, du som fortsatt går på skolen, har jo mange lærere. Du har mattelærer, engelsklærer, norsklærer, gym-lærer osv. Og i forsamlingen har du konfirmantlærer og søndagsskolelærer. Hva med oss da, som har sluttet på skolen for lenge siden? Vi har vel ingen lærere lengre? Jo, kanskje vi kan si at vår pastor er vår lærer. Han lærer oss Guds ord, men ellers har vi ingen. For vi behøver ikke å lære så mye lengre. Vi er i grunnen fullt utlært, ikke sant?

Saken er den at hver den som er en kristen, er også en disippel. Ja, faktum er at vi slutter aldri å være disipler så lenge vi lever her på jorden. Uansett hvor gamle vi er, uansett hvor lærde og velstuderte vi er, vi slutter aldri å være disipler. Vi er Kristi disipler. Kristus er vår lærer helt til vi dør. I dag skal vi tale litt om dette å være disippel. Hva er det som kjennetegner en Kristi disippel? 

En sann disippel er en kristen som...

1. En sann disippel blir i Herrens ord
Jesus befinner seg i templet i Jerusalem. Han har nettopp vitnet for jødene at han er verdens lys, og at den som følger etter ham, ikke skal vandre i mørket, men ha livets lys. Han hadde sagt til dem at han var sendt fra Faderen og at han var Messias, Frelseren. Gjennom denne preken var det mange av jødene som hadde kommet til tro på ham. Og han som kjenner alle hjerter, så denne spirende troen hos dem. Han begynte straks å stelle med denne svake planten slik at den ikke skulle visne bort.

Ja, på denne måten handler Jesus med alle dem som er kommet til tro på ham. Så snart en menneskesjel er vunnet for ham gjennom Ordet og har begynt på troens vei, tar han seg av ham. Kjærlig og omsorgsfullt steller han med troen for å styrke den og holde den oppe slik at den kan stå imot angrep utenfra. For Jesus vet godt at troen som oftest er liten og svak, og hvor fort den kan dø ut.

Hva gjorde så Jesus med sine nyomvendte troende, alle de som nettopp hadde kommet til tro på ham gjennom de ord han hadde talt? Han forklarer ganske enkelt for dem hvordan de skal kunne bli stående i troen, og han viser dem hvordan de skal fortsette å være hans disipler.

Han sier: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler." "Hvis dere blir i mitt ord…," sier Jesus. Alt avhenger av om vi forblir i hans ord. Den som forblir i hans ord, er en sann disippel. Og annerledes kan det jo heller ikke være. Bare ved å ta til seg hans ord og lære og forbli i dette, kan vi være en disippel til Jesus. Dette er det rette forholdet mellom disippelen og hans mester, mellom disippelen og hans lærer. Om vi ikke bryr oss om vår lærer og i stedet vender oss til andre lærere, da er vi ikke hans disippel, men en annens disippel. Da er ikke Jesus vår lærer og mester, men en annen er vår lærer og mester.

Det er Jesu ord, evangeliet, som har gjort oss til hans disipler. Jesu ord har brakt oss til troen på at han er vår Frelser og Gjenløser og at han har frelst oss fra våre synder. Jesu ord har gjort dette. Og alene Jesu ord kan bevare oss i denne troen, styrke og forøke troen, slik at vi står imot alle forførelser og farer. Jesu ord, det levende og livgivende sannhetens Ord, har født oss på nytt og gjort oss til Guds barn. Og bare dette ord kan bevare oss i troen så vi kan forbli Jesu disipler og Guds kjære barn. Altså: Jesu ord og lære er det som alene kan gjøre dette, ikke menneskeord, ikke menneskelærer. Straks en kristen ser bort fra Ordet, straks han slutter å bry seg om Ordet, så befinner hans tro seg i den største fare. Den blir svakere og svakere, til den til sist dør helt bort.

"Hvis dere blir i mitt ord…," sier Jesus. Det er det samme han taler om når han et annet sted sammenligner seg selv med vintreet og de troende med grenene. "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre" (Joh 15,4-5). Det å bli i Jesus som en gren på vintreet, er altså ingenting annet enn å bli i hans Ord og lære. Forlater vi hans Ord og lære, blir vi avskåret fra vintreet. Vi står ikke lenger i forbindelse med treet, og får ingen kraft og saft fra treet. Vi visner og dør.

Hva vil det si i bli i Jesu ord? Det betyr ikke bare å ta imot Ordet med hodet, holde det for sant og rett, men å ta imot det med hjertet. Å bli i Jesu ord vil si å tro det. Det vil si å tro det Jesus sier og sette vårt håp til det i liv og i død. Når Jesus sier at han vil være med oss alle dager inntil verdens ende, da tror vi det og lar oss aldri rokke ifra det. Når han sier at den som tror på ham skal leve om han enn dør, da tror vi det. Å bli i Jesu ord, vil altså si å tro på hans løfter og gripe dem i tillit. Å bli i Jesu ord vil si å gripe Jesus som vår Frelser. Det vil si å vite at vi, arme syndere, for Kristi skyld, eier syndenes forlatelse, liv og salighet av bare nåde. Å bli i Jesu ord vil si å gjøre som han sier, ikke bare være Ordets hører, men også dets gjører. Det vil si å bøye seg for Ordet også når vi ikke kan forstå det med vår fornuft eller når det går imot vår gamle Adam. Det vil si å følge Ordet hele livet gjennom. Jesus sier: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler."

2. En sann disippel kjenner sannheten
Men som vi ser av teksten vår, lærer ikke Jesus oss bare hva det innebærer å være en sann disippel, men han gir også herlige løfter til dem som vil være hans sanne disipler. Han sier til dem: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten…"

Jesu rette disipler kjenner altså sannheten. Og det å kjenne sannheten er virkelig ingen liten velsignelse. Også verden trakter etter å kjenne sannheten. Og de forsker og undersøker for å finne sannheten. Mange står fram og forkynner frimodig at nå har de funnet sannheten. Og så skyver de Skriften til side for sannhetens skyld, for Jesu ord står i motsetning til det de har funnet ut er sannhet. Det fins så mye i Skriften som ikke stemmer overens med det de har kommet fram til. Det fins så mye i Guds ord som ikke kan forenes med de sikre resultatene som den menneskelige visdom og vitenskap har kommet fram til.

Men hvordan står det egentlig til med de berømte sannheter som verden mener at de har kommet fram til? Ja, ganske visst har menneskene brukt sine gudgitte evner til å finne ut mange sannheter som på det naturlige og verdslige området har vært skjult for tidligere tider. Vi kan for eksempel nevne fysikk, medisin og teknologi. Bare tenk på de store framskritt menneskeheten har gjort når det gjelder datateknologi. Menneskene har lært seg å utnytte naturen og naturkreftene bedre enn før.

Men er det likevel ikke litt underlig når det moderne mennesket har en så stor tro på alle disse såkalte sannheter? For det som i dag påstås å være den sikreste sannhet, er kanskje i morgen helt avlegs og umoderne. Da har man plutselig funnet nye saker som helt forkaster de gamle sannheter fra i går. Burde ikke dette mane menneskene til større ydmykhet?

Hva vet så menneskene om de åndelige ting? Hva kan mennesket ut ifra sin fornuft og visdom si om disse ting? Hva vet denne verdens kloke menn og kvinner om Gud, om forholdet mellom Gud og mennesker, om hvordan en synder blir forsonet med Gud, om døden og livet etter døden? Ja, også om disse viktige og eksistensielle tingene har den menneskelige fornuft tenkt ut mye, og mange kloke mennesker har forsøkt å finne svar. Men har de funnet svar? Har de funnet sannheten? Ikke den minste gnist!

"Det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det," sier Paulus (1 Kor 2,14). Alt det den menneskelige fornuft sier og lærer om åndelige saker, er løgn og bedrag og kommer alltid til å være det. Hva sier for eksempel fornuften om mennesket? Den sier at mennesket er det siste leddet i en lang utvikling som har pågått i millioner av år, fra laverestående former for liv til den avanserte form for liv vi har i dag. Hva sier fornuften om Gud? Om den i det hele tatt godtar at det fins noen høyere makt, sier den i så fall at denne høyere makten ikke kan være allmektig som kan godta så mye lidelse i verden. Hva sier fornuften om frelsen? Den lærer som den høyeste sannhet at vi blir forsonet med guddommen gjennom våre gjerninger, gjennom offer og botsøvelser, gjennom et gudfryktig og ulastelig liv osv. Herrens profet sier om de vantro: "De bedrar hverandre, og ingen taler sannhet. De har vent sin tunge til å tale løgn, de bærer seg ille at og vil ikke vende om" (Jer 9,5).

"Hvis dere blir i mitt ord…, skal dere kjenne sannheten," sier Jesus. "Herrens ord er sannhet," sier salmisten (Salme 33,4). Det moderne mennesket støter seg på dette at noen kan hevde at de kjenner sannheten. I dag skal ingen kunne si: Jeg kjenner sannheten. Jeg vet hva sannheten er om mennesket, om Gud, om livet, om døden. En slik holdning er uakseptabel for vår tids mennesker. Jesus sa til Pilatus at han var kommet for å vitne om sannheten. "Hva er sannhet?" svarte Pilatus og trakk på skuldrene (Joh 18,37-38). Det samme spør dagens mennesker: "Hva er sannhet?" Og så trekker de på skuldrene i likegyldighet til det eneste ord som er sannheten, Jesu ord. De vender ryggen til det, spotter det og forakter dem som påstår at de har funnet sannheten i Jesu ord.

Men Herren Jesus sier altså tydelig og klart: "Hvis dere blir i mitt ord…, skal dere kjenne sannheten." Den som er en Kristi disippel, kjenner sannheten, sannheten om de åndelige ting, sannheten om Gud og den evige frelse. Og annerledes kan det heller ikke være. For han forblir jo i Jesu ord. Han forblir i det Ord som er sannhet (Joh 17,17). Jesus, vår mester, kan ikke føre sine disipler vill. I Jesu ord lærer vi sannheten om Gud. I hans ord lærer vi sannheten om oss selv, at vi er skapt av Gud, men at vi er frafalne og fortapte syndere som har fortjent den evige døden og fordømmelsen i helvetet. I Jesu ord lærer vi den store sannheten at vi fortapte syndere er blitt forsonet med Gud av nåde alene, for Kristi skyld, gjennom troen. I Jesu ord lærer vi sannheten om livet og døden.

Denne sannheten utgjør selve forskjellen mellom liv og død, mellom salighet og fordømmelse. Det er en sannhet som er uendelig mye viktigere, uendelig mye mer nødvendig enn alle andre sannheter om naturlige og jordiske ting.

Men for å kunne kjenne slike høye sannheter må vi vel være de mest intelligente og kloke av alle mennesker? Overhode ikke! "Brødre," skriver Paulus til korinterne, "tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt, ikke mange vise, menneskelig talt, ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme." Og hvorfor gjorde Gud det på denne måten? "For at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud" (1 Kor 1,26-29).

3. En sann disippel er frigjort av sannheten
"Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri," sier Jesus. Ikke nok med at vi altså skal kjenne sannheten om vi blir i Jesu ord. Sannheten skal også gjøre oss fri, virkelig fri. For det er nemlig slik at du som blir i Jesu ord og tror på ham, du får også alle hans fortjenester, all hans rettferdighet, hans seier over synd, døden, djevelen og helvetet i evig eie. Alt dette blir din eiendom.

Hvilken dyrebar frihet! En kristen er ikke lenger slave under synden; han er fri. Han er fri fra syndens skyld. Han er fri fra syndens straff og konsekvenser. Han er fri fra syndens herredømme og makt. Syndene kan ikke lenger anklage ham for Gud. Han har en god samvittighet, for alle synder og hele syndens skyld er lagt på Kristus. Og Kristus har betalt for dem alle. Gjennom troen har han fått Kristi rettferdighet i eie og står dermed som rettferdig for Gud.

Og han er fri fra syndens straff. Herren Jesus forsikrer oss uttrykkelig: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden" (v 51). En kristen er fri fra den evige døden, fra Guds vrede og fordømmelse. Derfor kan han også gå den legemlige døden uforferdet i møte. Den legemlige døden er bare for en kristen inngangen til det evige livet.

En kristen er fri fra synden, fra syndens herredømme og makt. Ganske visst er og forblir han til sin dødsdag en synder. Han synder daglig og ofte på grunn av sitt kjøds svakhet. Men synden hersker ikke lenger over ham. Han må ikke lenger tjene synden. I Kristus, sin Frelser, finner han kraft til å stå den imot og kjempe mot den. Selv om synden mange ganger kan få lokket ham til fall, reiser han seg opp igjen i evangeliets kraft. Jesu ord trøster ham i sorgen over synden og gjør ham ny fri og glad.

En kristen er et fritt Guds barn. Han er fri fra lovens tvang og fordømmelse. Guds lov kan ikke lenger fordømme ham, fordi Kristus har holdt loven fullkomment i hans sted. En helt annen sak er det at en kristen har lyst til å holde loven og leve etter Guds ord og vilje. Dette er en frukt av troen, et resultat av friheten. Han gjør det ikke tvang eller av frykt for straff, men som et fritt Guds barn i villig og takknemlig lydighet mot Gud Fader og Frelseren Jesus Kristus.

"Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri." Hvilket herlig løfte Jesus gir alle dem som er hans disipler!
Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)