Jesus Kristus, vår Frelser, er Skriftens kjerne og stjerne. Han er midtpunktet som alt i Bibelen retter seg mot. Fra første til siste blad i Bibelen, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring, er det denne personen, Jesus Kristus, alt dreier seg om. Ta ham ut av Bibelen, og du får en bok som ikke skiller seg fra andre bøker. Å fjerne Jesus Kristus fra Bibelen er som å ta bort kjernen og bare sitte igjen med skallet.

Det er helt avgjørende for oss at vi holder oss til den Jesus vi finner i den hellige Skrift. Mennesker kan ha alle slags forestillinger om ham. De kan ha dannet seg mange forskjellige tanker om ham. Men bare den Jesus vi finner i Bibelen, er den sanne Jesus. Bare han er vår Frelser.

Dagens evangelium gir oss en anledning til å si litt om denne personen og vise hvorfor det er så viktig at vi holder fast ved Bibelens Kristus og ikke lager oss vår egen Kristus.

1. Bibelens Kristus – et sant menneske
Det første dagens evangelium lærer oss om ham, er at han er et sant menneske. Det har alltid funnes mennesker som har fornektet Kristi menneskelige natur, selv om dette var mest vanlig i kirkens første tid. Det ble hevdet at Jesus bare hadde et skinnlegeme. Han var mer et spøkelse enn et virkelig menneske. Han så ut som et menneske, men var det ikke.

Slike tanker er Bibelen helt fremmed for. Bibelen sier at Jesus var et menneske som oss. Guds ord bruker samme ord for å beskrive Jesus som den gjør den når den taler om andre mennesker: "For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus" (1 Tim 2,5). Jesus kalles uttrykkelig for menneske. Han er et menneske som oss, med en menneskelig kropp og en menneskelig sjel. Han sier: "Min sjel er tynget til døden av sorg" (Mark 14,34). Også etter oppstandelsen har han en menneskelig kropp, for han sier: "Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har" (Luk 24,39).

Også jødene betraktet Jesus som et menneske. De visste om ham at han var tømmermannens sønn fra Nasaret. De visste hvor gammel han var, for de sier i dagens evangelium: "Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?"

Jesus var med andre ord slik som du og jeg. Han ble født som et lite barn; han vokste i alder og visdom; han spiste og drakk; han sov; han gråt; han led; han døde.

Likevel er Jesus forskjellig fra alle andre mennesker på ett viktig punkt. Han er uten synd. Ingenting er forfalsket hos ham; ingenting er besmittet av synd; ingenting er urent. Han er fullkomment rettferdig og hellig. Hans unnfangelse og fødsel var uten synd. Han ble ikke født inn i verden med synd, slik som vi. Og hans liv var uten synd. Han var fullkomment ren i tanker, ord og gjerninger. Han "er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd" (Hebr 4,15). Han er "hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene" (Hebr 7,26).

I teksten vår ser vi ham stå ansikt til ansikt med sine motstander og spør dem: "Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd?" En person som hater en annen, vokter hele tiden på vedkommende. Han legger merke til hvert ord og hver handling som vedkommende sier eller gjør for å se om han kan fange ham i et eller annet galt han sier eller gjør. Og han har stor glede i å fortelle vedkommende det gale han gjør. Her står Jesus foran dem som var hans bitre fiender. De hatet ham inderlig. De prøvde hele tiden å sette ham på plass. De sendte lovkyndige til ham for å sette ham på prøve. De kom med falske anklager mot ham. Alt dette gjorde for å få ham til å falle. Men det var forgjeves! Jesus står ansikt til ansikt med dem og spør dem like ut om de kan vise noen synd han har gjort. Om de hadde kunnet, tror dere ikke da at de med den største skadefryd ville ha gjort det? Men de kunne ikke, fordi det fantes ingen feil hos ham. Han var fullkomment ren.

Men da er det noen kloke hoder som sier: Dersom Jesus var uten synd, kan han ikke være et sant menneske, for alle mennesker er jo syndere. Og det høres jo riktig ut. Det fins ikke ett menneske som er uten synd, og siden Jesus ikke hadde synd, kan han ikke være et sant menneske, er tanken bak dette resonnementet. Saken er bare den at synden er ikke en vesentlig del av det å være menneske. Synden er tvert imot et fremmedelement. Synden er noe som egentlig ikke skulle ha vært der. Gud skapte ikke de første menneskene som syndere. Den første Adam var et sant menneske også før han falt i synd. Han var ikke en slags halvgud før syndefallet, men et fullkomment, sant og helt menneske. Det er riktig at alle mennesker etter Adams fall blir født med synd. Men det betyr ikke at det er synden som skiller oss mennesker fra alle andre skapninger, og det som egentlig gjør oss til mennesker.

Jesus var et sant menneske som oss. Han hadde en menneskelig kropp og en menneskelig sjel slik som du og jeg.

2. Bibelens Kristus – sann Gud
I dagens evangelium hører vi Jesus si til jødene: "Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud." Og like før sier han: "Når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?" De ville ikke tro, fordi de var ikke av Gud. Om de var av Gud, ville de med glede tatt imot hans ord.

Vi ser hvordan Jesus her plasserer sine ord på samme nivå som Guds ord. Hans ord er guddommelige fordi han selv er guddommelig. Hans ord er Guds ord, fordi han selv er Gud.

Jødenes svar på dette er: "Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og en besatt?" Men Jesus sier: "Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt." Jesus ærer sin Far. Gud er hans Far. Han er den Høyestes Sønn.

Men dere forakter meg og vanærer meg, sier han til jødene. Vi skulle vente oss at Jesus i stedet sa: Dere vanærer min Far. Men han sier: Dere vanærer meg. Han står på samme nivå som sin Far. De er like. Faderen er sann Gud. Sønnen er sann Gud. Sønnen ærer Faderen, og Faderen ærer Sønnen. Men jødene vanærer begge. For om de vanærer den ene, vanærer de også den andre.

Seinere i samtalen sier Jesus: "Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud" (vers 54). Igjen ser vi hvordan Jesus kaller Gud sin Far. "Dere kjenner ham ikke," sier han videre, "men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord." Et annet sted sier han: "Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for" (Matt 11,27).

Hva ser vi av dette? Jo, enkelt og klart sier Jesus at han er Gud. Han og Faderen er ett. Han er sann Gud. Og om vi vil ære Gud, om vi vil tilbe Gud, må vi også tilbe hans Sønn, Jesus Kristus. Det er umulig å tilbe Gud uten å tilbe Sønnen. Det går for eksempel ikke an å tenke som så at vi kan be til Gud uten å be til Jesus. Derfor er alle de religioner som fornekter at Jesus er sann Gud, falske religioner. Når mange mennesker i dag påstår at for eksempel muslimene tilber den samme Gud som oss kristne, er dette falskt. Det samme gjelder når det påstås at jøder ber til samme Gud som oss kristne. Både muslimer og jøder fornekter at Jesus er sann Gud, derfor ber de ikke til den samme Gud som oss. Men dette gjelder ikke bare muslimer og jøder. Det gjelder like meget liberale teologer innenfor den synlige kristenheten som fornekter Kristi sanne guddom.

Bibelens Gud er den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Bibelens Kristus er sant menneske og sann Gud i én person. Den som ikke tilber denne Kristus, tilber ikke Bibelens Kristus, men en falsk Kristus.

For virkelig å understreke dette, sier Jesus til jødene i teksten vår: "Sannelig, sannelig jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg" (vers 58). Dette er et meget viktig vers i Bibelen! Merk dere hva Jesus sier her. Han sier ikke: Før Abraham var, var jeg. Men han sier: Før Abraham var, er jeg. Han står over all tid. Han er alltid. Før Abraham var, er han. Etter Abraham var, er han. I går er han. I dag er han. I morgen er han. I all evighet er han.

Her må vi tenke på en spesiell og meget viktig hendelse i Det gamle testamentet. Dere husker sikkert da Gud talte til Moses ut av den brennende tornebusken. Etter at Moses spurte etter hans navn, sa Gud: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere" (2 Mos 3,14). Herren åpenbarte seg for Moses som Jeg Er. Dermed visste Moses hvem han var. Det var den evige, allmektige Gud. Det samme gjør Jesus for jødene. Han åpenbarer seg som den som er før Abraham var, det vil si den evige, allmektige Gud.

Liberale teologer mener at den historiske Jesus aldri hevdet at han var sann Gud. Men jødene som Jesus konfronterer her i dagens evangelium, skjønte mer enn moderne teologer. For etter at Jesus hadde sagt disse bemerkelsesverdige ordene "Før Abraham var, er jeg", står det at de tok opp steiner for å kaste på ham. De forsto utmerket godt hva Jesus mente da han sa dette. Han identifiserte seg som den evige Gud, og for dem var dette gudsbespottelse. Derfor ville de steine ham.

Det er ikke så mange i vår tid som fornekter at Jesus var et sant menneske, men det er veldig mange som fornekter at han er sann Gud. De betrakter ham bare som et godt og fint menneske, et ideal, en stor personlighet osv., men ingenting annet enn dette. Men hør, er det slik som disse påstår, nemlig at Jesus bare var et menneske som du og jeg og ingenting annet, da er det ute med oss. For om ikke Jesus Kristus, han som døde for oss på korset, også er sann Gud, er hans offer ingenting verd. Da er Jesus bare en av mange martyrer som har ofret livet sitt for en god sak. Og vi er fortsatt i våre synder. Det vil si: Vi er fortapt!

For som Luther sier, om ikke Guds blod ligger i den ene vektskålen, om det bare er et menneskes blod som ligger der, blir skålen altfor lett, og vi som ligger i den andre vektskålen går ned i helvetet. Men om Guds blod ligger der, da blir den tung nok, og vi går opp til himmelen.

3. Bibelens Kristus – et stort mysterium
Jesus Kristus, vår Frelser, er sann Gud og sant menneske i én person. Forstår du dette? Kan du forklare det? Jeg snakket en gang med en mann om dette med Jesus som sann Gud og sant menneske. Han sukket og sa til meg: "Dere teologer og prester må alltid snakke så vanskelig! Kan dere ikke snakke så vi forstår dere?" Men hva skulle jeg vel si? Jeg forstår det ikke selv! Jeg forstår det ikke selv med mitt lille hode hvordan Jesus kan være sann Gud og sant menneske i én person. Her er det ikke snakk om å forstå. Her det snakk om å tro.

Gud venter ikke av oss at vi skal fatte hans mysterier og begripe dem med vår fornuft. Nei, vi skal tro dem, akseptere dem slik de åpenbares for oss i Skriften. At denne ene person, Jesus Kristus, er sann Gud og sant menneske, er en trosartikkel, ikke en fornuftsartikkel. Gud vil at vi skal bøye oss for det han sier i sitt Ord. Han vil at vi skal ta fornuften til fange i lydighet mot Guds ord.

Den som vil være virkelig klok og vis, han godtar hva Gud sier, enten han kan fatte det eller ikke. For han vet at Gud kan ikke lyve. Den som derimot følger sin egen blinde fornuft i stedet for å bøye seg for den allvise Gud, for ham er og forblir Bibelens Kristus ukjent. Han prøver å fatte dette mysteriet, men får det ikke til, og resultatet blir at han fornekter Kristus.

Vi tror på det Bibelen sier om ham. Jesus Kristus, han som er sann Gud og sant menneske, er vår Frelser. Og når vi ser ham lide og dø for våre synder og på den tredje dagen stå opp igjen fra de døde, forstår vi at det må være slik. For hadde han ikke vært menneske, hadde han ikke kunnet lide og dø for oss, og hadde han ikke vært sann Gud, hadde hans lidelse og død ikke vært nok til å gjøre opp for våre synder og han hadde blitt værende i graven. Så Gud være takk! Han er den Frelseren vi trenger. Han er sann Gud og sant menneske! Vi bøyer oss i ærefrykt og takknemlighet for dette store under! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet