Gud beviser
sin kjærlighet
til oss
ved at han
gir oss
det beste
han har.



Gud beviser
sin kjærlighet
til oss
ved at han
gir oss
det vi trenger
mest av alt.

La meg fortelle om noe som skjedde i en familie en julaften. Familien holdt på med å pakke opp julepresangene. Det var mange fine ting som ble pakket opp. Det var mange flotte leker og mange fine nye klær. Til slutt var det lillebror sin tur som skulle gi presangen sin til mor. Han gikk og fant presangen under juletreet og med et stort smil rakte han presangen til mor. "Du får pakke den opp, mor!" sa han. Det var en liten, firkantet pakke. Den var verken stor eller tung. Mor pakket spent opp. Det var første gang lillebror hadde laget en egen presang. Da hun hadde fått av papiret, kom en liten pappeske til syne. Den var veldig lett, som om det ikke lå noe oppi den i det hele tatt. Mor syntes det var litt merkelig, men hun tok forsiktig av lokket på esken. Inni esken lå det et sammenkrøllet ark hvor lillebror hadde skrevet så sirlig og pent han bare kunne med fargeblyantene sine: "JEG ER GLAD I DEG!"

"Jeg er glad i deg!" Det var lillebrors julepresang til mor. Tror du mor ble glad? Hun ble veldig, veldig glad. "Tusen takk!" sa hun mens hun tørket en tåre fra øyekroken, og så måtte hun gi lillebror en klem.

"Jeg er glad i deg!" Det er Guds julepresang til oss også. Det lille barnet i Betlehem var ikke stort, var det vel? I alle fall ikke i menneskers øyne var det stort. Han var ikke kledd i dyre babyklær. Antakelig var det ikke annet enn noen kluter Maria svøpte ham i. Og bortsett fra Josef og Maria og kanskje noen dyr var stallen tom. Så for mennesker så det nok ikke ut til å være noe spesielt ved dette barnet.

Men tenk hvilken julepresang Gud har gitt oss i dette barnet! Tenk hvilken gave verden har fått! For hva var det vel ikke vi leste i kor ved begynnelsen av denne gudstjenesten: "For så høyt elsket Gud verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt men ha evig liv."

"Jeg er glad i deg!" Det er Guds julepresang til deg og meg i dag. Men hvordan kan dette lille barnet være et tegn på at Gud er glad i oss? La oss en liten stund stanse litt opp ved dette.

Gud sier til oss: "JEG ER GLAD I DEG!"
Dette beviser han ved at…
1. han gir det beste han har
2. han gir noe vi har behov for

Hvordan viser vi hverandre at vi er glad i hverandre? Det kan vi selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter, men nå i julen viser vi det ved at vi gir hverandre gaver. Det samme gjør Gud. Han viser at han er glad i oss ved at han gir. Han gir uten tanke på å få noe igjen for det. Han gir betingelsesløst. Han gir av nåde.

Men krever ikke Gud noe av oss? Gir han bare? Jo, Gud krever også. Gud venter av oss at vi er gode mot hverandre. Han krever at vi elsker vår neste som oss selv. Han krever at vi skal elske ham over alle ting og sette all vår lit til ham. Disse kravene er virkelig alvorlig ment, ja, de er så alvorlige at dersom vi ikke klarer å oppfylle dem, kan vi ikke få komme til ham og være hos ham. Da kan vi ikke stå for ham på dommens dag. For Gud er jo hellig. Han tåler ikke synd.

Men om Gud bare krever av oss, da kan ingen av oss bli stående for ham. Da står vi alle som skyldige. Da er vi fortapt. Og Gud vil ikke at vi skal gå fortapt, derfor gir han også. Han gir oss det beste han har. Han gir oss sin egen Sønn.

Vi vil gjerne gi hverandre noe fint til jul. Selv om vi kanskje ikke har råd til de dyreste og flotteste presangene, vil vi at det skal være noe fint og nytt. Vi gir ikke hverandre stygge og slitte ting. Gud gav oss det beste han hadde. Han gav oss sin egen enbårne Sønn. "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne…" Johannes skriver i sitt første brev: "Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder" (1 Joh 4,9-10).

Gud gir oss det beste han har, ja, han gir oss seg selv. For hør hva engelen sier om det lille barnet i krybben: "I dag er det født dere en Frelser i Davids by; han er Kristus, Herren" (Luk 2,11). Herren er født! Han som de troende i Det gamle testamentet hadde tilbedt som Herren, var nå kommet til jorden som et lite menneskebarn. Tenk hvilken julepresang! Aldri har verden sett en slik gave. Aldri har noen gitt en så dyrebar presang.

Men hvem er det Gud gir denne til? På våre presanger står det alltid "Til NN. Fra NN". Våre presanger er ment for helt spesielle personer. Hva står det på Guds julepresang? På den står det: "Til verden. Fra Gud". Det vil si: "Til alle mennesker! Fra Gud." "For så høyt har Gud elsket verden…" leste vi. Er du med i verden? Selvfølgelig! Dermed er du også medregnet. Dermed har også du fått en julegave fra Gud. Gud gir deg det beste han har, sin egen enbårne Sønn, født som et lite barn i en stall i Betlehem. Slik viser Gud hvor glad han er i deg.

Når vi gir hverandre julepresanger, prøver å vi å gi hverandre ting vi vet vil komme til nytte. Ofte har vi tenkt ut nøye hva den og den personen vil bli glad for å få og som han kanskje har behov for.

"Jeg er glad i deg!" skrev lillebror på lappen som han gav til mor i julepresang. Tror dere mor ble glad? Selvfølgelig gjorde hun det. Hvorfor? Fordi det var så godt å få høre at hun var elsket, at det var noen som var glad i henne. Alle mennesker har behov for å vite at det fins noen som er glad i dem. Vi har alle et behov for å få vite at vi er elsket. Derfor burde vi være mye flinkere til å gi hverandre små tegn på kjærlighet. Vi burde være mye flinkere til å fortelle andre mennesker hvor glad vi er i dem, hvor mye de betyr for oss.

Vi betydde så mye for Gud at han var villig til å gi oss det beste han hadde. Når Gud gir oss sin julepresang, gir han oss virkelig noe vi har behov for. Vi trenger kjærlighet, ikke sant? Vi trenger godhet og varme og omtanke. Og nå i julen forsøker vi å gi hverandre så mye vi kan av dette. Men mest av alt trenger vi kjærlighet og godhet fra Gud. Hvorfor trenger vi det så mye fra ham? Jo, fordi uten hans kjærlighet og godhet er vi fortapt. Da er det ute med oss. Uten at Gud viser oss nåde, er vi skyldige til døden, den evige død.

Men Gud viser oss sin kjærlighet ved at han sender sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til oss. Men jeg har da ikke behov for Jesus, er det mange som tenker. Ja, dessverre, mange mennesker feirer i dag jul uten å bry seg om Jesus. Han trenger vi ikke, tenker de. Og det er jo trist og tragisk. Det er mye verre enn alle de unyttige julepresangene som mennesker gir hverandre. Det som er så trist, er at her gir Gud til verden det beste han har, sin egen Sønn, og så trenger verden ham ikke. "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham," skriver Johannes om ham i sitt evangelium (1,11).

Vi trenger Jesus ganske enkelt fordi vi trenger å bli frelst. Alle mennesker gjør det. "Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet," sier Bibelen (Rom 3,23). Det er faktisk ingenting mennesker trenger mer enn Jesus Kristus. For da Jesus kom, kom samtidig vårt eneste håp og vår eneste trøst mot synden og døden.

Alle mennesker trenger Jesus, fordi alle trenger å bli frelst fra synden. Og Jesus har ved sin lidelse og død på korset, sonet straffen for alle menneskers synder. Det fins ikke ett eneste menneske på denne jord som Jesus ikke har dødt for. "Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens," skriver Johannes (1 Joh 2,2). Derfor er han den beste og nyttigste julepresangen av alle.

Trenger du fred? Jesus Kristus gir deg fred ved sitt blod. Trenger du tilgivelse? For Jesu Kristi skyld er alle dine synder tilgitt. Trenger du håp? For Jesu skyld har du fått et fast og sikkert håp om evig liv hos Gud.

"Jeg er glad i deg," skrev lillebror på lappen til mor. "Jeg er glad i deg," skriver Gud i sitt Ord til hvert eneste menneske på jord. Dette er hans julepresang til deg og meg. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)