I det du leser denne lille andakten, blir et lite nyfødt barn, godt innpakket i sykehusets rene, hvite tepper, lagt i morens fang. Kanskje sukker den nybakte moren i sitt stille sinn: Hva skal det bli til for dette barnet? Hvordan skal det gå med barnet mitt?

For mange år siden i Betlehem holdt jomfru Maria sitt nyfødt barn i armene sine. Noen filler og kluter var det eneste hun hadde å pakke det inn i, og en stall hadde fungert som fødestue. I motsetning til alle andre mødre hadde Maria fått vite av engelen Gabriel at dette barnet skulle bli noe helt spesielt. Likevel er det tvilsomt at Maria allerede på dette tidspunkt forstod fullt ut hvilken lidelsesvei hennes sønn, Jesus, måtte gå for å utføre den oppgaven han var kommet til jorden for å gjøre.

Da Maria og Josef kom med Jesus-barnet til templet, sa den gamle Simeon til Maria: "Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt... Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd" (Luk 2,34-35). Maria, som lykkelig hadde svøpt sitt nyfødte barn og lagt ham i krybben denne natten, skulle en dag bli så fortvilet over det som skjedde med ham at det var som et sverd skar henne i hjertet. Hun skulle få høre sine egne landsmenn skrike ut sitt krav om korsfestelse, og hun skulle se med sine egne øyne hvordan hennes sønn ble torturert og korsfestet.

Det lille barnet Jesus ble født for å lide og dø. Ikke alle liker å høre dette i julen. Likevel, dersom du tenker litt på det forstår du at dette er selve årsaken til vår juleglede. Jesus ble født for å "føre mange barn til herlighet". Han ble født for å åpne døren til himmelen slik at alle mennesker som på grunn av sine synder var utestengt fra himmelen, igjen kunne komme inn dit.

Jesus kunne ikke føre noen til herlighet uten at han selv gikk gjennom lidelsen og straffen for deres synder. Det var ikke nok bare å helbrede syke og forkynne gode ord for mennesker. Om dette var alt Jesus hadde gjort, hadde han vært en mislykket frelser. Og mislykkede frelsere har det funnes nok av i denne verden.

Hvilket under er det vel ikke at Gud sendte oss en fullkommen frelser, sin egen Sønn, Jesus Kristus! Selv om frelsen kostet lidelse, smerte og død, sparte ikke Gud sin egen Sønn. Dette lille barnet som vi i disse dagene feirer med glede, er ikke bare en søt, liten baby. Han er vår fullkomne Frelser!

Til andaktsarkivet      Til hovedside