"De skyndte seg av sted..."

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. (Luk 2,15-16).

Vi har nok skyndte oss mye i det siste med å gjøre ferdig alt som skal forberedes til jul. Hyrdene skyndte seg også. Akkurat det var antakelig litt uvanlig for hyrder. Vi skynder oss ganske ofte hele året. Vi skynder oss hit og dit. Men hyrdene behøvde ikke skynde seg så mye. Kanskje de av og til måtte skynde seg for å redde et lam som hadde gått seg vill eller satt seg fast i tre. Noen ganger måtte de skynde seg for å jage bort rovdyr. Men stort sett hadde de det nok ganske fredelig.

Men denne natten skjedde det noe som virkelig fikk dem til å skynde seg. Midt i mørke natten kom en engel til dem og forkynte det herligste budskap som er forkynt for noe menneske: ”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren”. Og da engelen var ferdig med å fortelle dem denne glade nyhet, ble han omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: ”Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!”

Hva tenkte hyrdene etter at englene hadde vendt tilbake til himmelen igjen? Tenkte de: ”Vi må ha drømt. Dette kan umulig være sant?” Eller sa de til hverandre: ”Vi kan vel alltid gå inn til Betlehem for å sjekke om det er sant det vi nå har hørt. Men vi gidder ikke å gjøre det nå. Vi venter til i morgen tidlig.” Ingenting av dette sa de. De sa: ”La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted… De hadde ingen tid å miste. Det de nå hadde hørt, var et så utrolig budskap og de var blitt så glad da de hørte det, at de bare måtte skynde seg. De var ikke tvil om at det var sant. Det var Herren som hadde kunngjort det for dem.

Vi forstår nok hyrdene. Vi skynder oss også når det er noe godt eller kjekt vi skal se eller høre. De visste at det som nå var skjedd, var noe virkelig godt for dem. Det var deres egen Frelser som var født. Han skulle ta bort deres synder, for engelen hadde jo sagt at gleden gjaldt hele folket. Derfor skyndte de seg for å se.

Vi vil også gjøre som hyrdene, skynde oss til Jesusbarnet, skynde oss for å høre om ham nå i julehøytiden, ja, hver dag gjennom hele året. For han er også kommet til oss. Han er også vår Frelser. Også våre synder har han kommet for å ta på seg og gjøre opp for ved sin død på korset.

Herre Jesus, takk for at vi også har fått høre det glade budskapet om din frelse. Hjelp oss å skynde oss til deg denne julen og hver dag i året. Amen.