Rik på
penger og
jordisk
gods?

Rik i deg
selv og
egen selv-
tilfredshet?

Er vi rike? Er du rik? Det kommer selvfølgelig an på hvem vi sammenligner oss med. Om vi sammenligner oss med Kjell Inge Røkke, er vi kanskje ikke så rike. Om vi sammenligner oss med verdens mange millioner fattige, er vi veldig rike, alle vi som bor i det rike Norge. 

Etter å ha hørt denne lignelsen av Jesus om den rike bonden, forstår vi at rikdom egentlig er to forskjellige ting. Den ene er rikdom på jordiske ting og penger, den andre er rikdom på åndelige velsignelser, rikdom "i Gud".

Under gullgravertiden i Alaska kom en dag noen menn over en gullgraverhytte dypt inne i det indre av Alaska. Det var stilt som i graven, og da de gikk inn, fant de skjelettene av to menn og en stor mengde med gull som lå på et bord. Ved siden av lå det et brev der de to mennene hadde fortalt om hvilke fantastiske gullforekomster de hadde kommet over. Men de hadde også skrevet om hvilke fatale feilgrep de hadde gjort. De hadde ganske enkelt vært så opptatt med å grave ut stadig mer gull, at de hadde glemt ut hvor tidlig vinteren kom til disse strøkene. En dag hadde det kommet en fryktelig snøstorm som hadde vart i lang tid og isolert dem fullstendig der i hytten og gjort det helt umulig for dem å komme seg til folk. Etter hvert var de gått tomme for mat, og hadde sultet i hjel midt i all rikdommen.

I dette tilfellet forstår vi hvor lite den jordiske rikdommen egentlig er verd. Vi forstår hvordan jordisk rikdom kan gjøre et menneske så forblindet at det glemmer det vesentligste av alt, nemlig å forberede seg på døden. "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?" sa Jesus (Matt 16,26). Å eie hele verden betyr ingenting, dersom sjelen er gått tapt.

Men vi tar feil dersom vi tror at det er den jordiske rikdommen i seg selv Jesus vil til livs, og at han egentlig setter fram for oss et fattigdomsideal. Det er nok av dem som opp gjennom historien har misforstått Jesus slik. For det går nemlig godt an å være veldig fattig på jordisk gods og samtidig fattig i Gud. Hva Jesus egentlig vil fortelle oss, viser han i det han lar den rike bonden si til seg selv når han har bygget låvene sine større og har samlet seg kornet og alt han eier: "Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!" "Slå deg til ro!" sier bonden til seg selv, dvs. vær tilfreds med den jordiske rikdommen og bry deg ikke om din evige sjel. Jesus vil kort og godt advare oss mot selvtilfredshet og selvsikkerhet, og han vil advare oss mot å glemme Gud.

ER DU RIK?
1. Rik på penger og jordisk gods?
2. Rik i deg selv og egen selvtilfredshet?
3. Rik i Gud og hans nåde?

1.

Denne rike bonden var ingen tankeløs livsnyter. Han lignet ikke på den fortapte sønnen i en annen av Jesu lignelser, han som sløste bort arven sin i et liv i sus og dus. Han var tvert imot ansvarsbevisst. Han tenkte nøye over hvordan han skulle forvalte og ta vare på den rike kornhøsten på best mulig måte slik at ingenting skulle gå til spille. Denne bonden kan være et forbilde for oss når det gjelder det å ta vare på og vise ansvar i forvaltingen av de velsignelser Gud har gitt oss.

Men midt i sin planlegging for framtiden, gjorde denne bonden en stor og katastrofal feil: Han glemte å ta Gud med i planleggingen. Han glemte at livet hans til syvende og sist lå i Guds hender. Han glemte at livet egentlig ikke var avhengig av hvor mye han eide og om han hadde sikret framtiden sin rent materielt, men at hele livet hans rett og slett var i Guds hender, enten han var rik eller fattig.

"Hva skal jeg gjøre?" sa den rike bonden til seg selv. Men om han hadde vært en troende og hørt til Guds folk, hadde han visst hva han skulle gjøre og hvordan han skulle tenke. Han hadde framfor alt forstått hvem han hadde fått all rikdommen av, nemlig av Ham som var hans Skaper og Livsoppeholder, og som "gir mat til alt som lever" (Salme 136,25). Han hadde forstått at alt det han hadde fått, var egentlig ikke hans eget. Gud hadde bare overlatt det til hans forvaltning. Hadde han vært en troende, så hadde han visst at "alt under himmelen hører Herren til" (Salme 24,1).

I ettertid kunne alle si om denne rike bonden at han egentlig ikke hadde vært så klok og fornuftig som det kanskje hadde sett ut til. Og det skyldtes ikke alle hans verdslige foranstaltninger, for de var sikkert fornuftige nok. Men det skyldtes at han ikke hadde tatt Gud med i planleggingen. Derfor kaller Gud ham også for et uforstandig menneske.

Ja, det er uforstandig av oss mennesker å streve og planlegge for dette livet uten å ta Gud med, uten å tenke på at hele livet vårt egentlig ligger i Guds hender. Vi har så lett for å tenke at livet egentlig utelukkende ligger i våre hender. Og vi planlegger som om døden ligger langt, langt inn i framtiden. Spesielt når vi er unge, føler vi at livet vårt snautt nok har begynt og at et langt liv ligger foran oss. Det er ikke ofte en hører unge mennesker si: "Om Gud vil og vi får leve, så skal vi gjøre det og det...".

Men det er uforstand å ikke regne med Gud i livet. Det viser denne lignelsen om den rike bonden. "Hva skal jeg gjøre?" spurte han. Han mente at det han gjorde, var det rette. Og rent verdslig sett var det kanskje ikke så dumt. Men han hadde glemt Gud. Han hadde glemt at Gud var herre også over hans liv, og dermed ble alt egentlig feil. Det nyttet lite med en stor låve full med korn og jordiske ting da dødsbudskapet kom. Da var det ingenting verd.

En kristen vet hva han skal gjøre med all den rikdommen Gud har gitt ham. Han vil forvalte den i visshet om at Gud har satt en grense også for hans liv. Vi vet ikke når dødsbudskapet når oss. Men vi vet at livet vårt ligger i Guds hender. Derfor vil vi også arbeide og planlegge i bevisstheten om at hver dag kan være den siste.

2.

Vi har allerede sett at den rike bonden kan være et forbilde for oss i det at han var ansvarsbevisst i sin forvalting av rikdommen. Også på et annet punkt har han kanskje noe å lære oss. For når han sier til seg selv: "Slå deg til ro med det du har. Spis, drikk og vær glad!" så er ikke dette galt i seg selv. Bibelen sier tvert imot at vi skal være fornøyd med det vi har. "Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning," skriver Paulus til sin venn Timoteus. "Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det" (1 Tim 6,5ff). Og så advarer han mot pengebegjæret, lysten etter stadig å få mer og mer og mer, og aldri være fornøyd. Derfor er det egentlig ikke galt når den rike bonden sier til seg selv: "Slå deg til ro med det du har!"

Men likevel er det noe galt med denne tilfredsheten hans, for det er egentlig en syndig selvtilfredshet. "Nå har du mye godt liggende for mange år," sier han til seg selv. "Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!" Alt skal han bruke på seg selv. Ingenting skal han dele med andre. Han er tilfreds med det han har, ja visst, men han har glemt sin neste, sin fattige, sultne nabo, den lamme tiggeren som han hver dag ser liggende framfor tempelporten osv.

Det er i grunnen likegyldig om denne bonden er blitt rik på grunn av at han har vært heldig og fått en rekordhøst, eller om han har arbeidet og slitt i mange år for å få fylt låvene sine med korn. Det forandrer egentlig ingenting på det faktum at han har nok med seg selv og sitt. Han verken takker Gud for rikdommen eller tenker på sine medmennesker. Antakelig mente han at rikdommen var fullt fortjent, og at han kunne gjøre med den som han selv ville.

Den rike unge mannen som en gang kom til Jesus og spurte ham hva han skulle gjøre for å få evig liv, var også tilfreds med seg selv. Alle budene hadde han holdt, påstod han. Ikke ett bud hadde han brutt. Men da Jesus sa til ham: "Selg det du eier og gi alt til de fattige. da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!", da var han ikke lenger så tilfreds, verken med seg selv eller med Gud og sine medmennesker. Det står at han gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. Ved å holde fram for ham hva Guds vilje var med rikdommen hans, hadde Jesus gjort ham urolig. Han hadde vekket ham opp av sin selvtilfredse søvn.

Det gjør Jesus også med oss gjennom denne teksten om den rike bonden. Vi står hele tiden i fare for å falle i den samme syndige selvtilfredsheten. Han vil ikke ta fra oss gleden over Guds gode gaver. Nei, vi skal få lov til å glede oss hver dag over all den godhet og alle de rike velsignelser Gud gir oss. Men Jesus vil innprente i oss at det er Guds gaver. Og om alt det vi har og alt det vi omgir oss med, er Guds rike gaver til oss, ja, da har vi ingen grunn til å være selvtilfredse. Da har vi mye heller grunn til å være takknemlige og til prise ham som så nådig gir oss alle ting. Og vi kan synge med salmisten: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting" (Salme 23,1).

3.

"Penger gjør oss ikke lykkeligere, men roligere," er det noe som heter. Ja, det er et velkjent faktum for alle at det er mye lettere å leve når en vet at bankkontoen er full og det fins dekning på bankkortet når en kommer til minibanken og skal ta ut penger. Derimot gir det oss en utrivelig følelse når den grønne skriften lyser imot oss: "Ikke dekning på konto". Det er ingen god følelse å være blakk.

Den rike bonden var på ingen måte blakk. Tvert imot hadde han nå "mye godt liggende for mange år". Nå kunne han slå seg til ro, spise, drikke og være glad. Han kunne nyte livet. Framtiden var sikret - trodde han! Men det var en falsk sikkerhet. For det fins ingen instans på jorden som kan garantere oss at vi skal få leve i mange, mange år. Ikke en gang at vi skal få se morgendagen fins det noen som kan gi garantier for. Men for alle kan det skje at Gud plutselig taler til oss og sier: "I natt kreves ditt liv tilbake." Er det noe som er sikkert i dette livet, så er det at før eller senere kommer den dagen også for oss.

Nå minner ikke Bibelen oss så ofte om døden, for at vi hele livet skal gå rundt i en konstant angst og redsel for at døden plutselig kan komme også til oss. Heller ikke her i denne lignelsen om den rike bonden er det Jesu mening å vekke dødsangsten i oss. Nei, alt det Jesus sier, sier han for å frelse. Alt Guds ord er gitt oss til frelse, ikke til fortvilelse, ikke til angst og redsel. Også denne lignelsen om den rike bonden står i frelsens tjeneste. Jesus vil advare oss og formane oss så vi ikke "taper vår sjel", så vi ikke går evig fortapt. Han viser oss hvor lite all verdens rikdommer og materielle goder er å stole på, slik at vi i stedet skal være "rik i Gud", dvs. rike i Guds øyne, rike på all Åndens velsignelser, rike på nåde og barmhjertighet, rike på syndenes forlatelse, rike på fred og glede i den Hellige Ånd.

Den som er rik i Gud, er den som er blitt rik ved Guds Sønn, ved hans lidelse og død for alle menneskers syndeskyld. Hadde det ikke vært for Jesus Kristus, Guds Sønn, hadde vi stått i en bunnløs gjeld til Gud hver eneste en av oss. I Guds øyne hadde vi vært lut fattige. Men Jesus steg ned til oss fattige syndere, fornedret seg selv og led en elendig død på korset, for å gjøre oss fattige rike, rike i Gud.

Den som er rik i Gud, er den som hver dag vet med seg selv at han har fått alle sine synder tilgitt for Jesu Kristi skyld. Han vet om sine mange synder og mangler. Han vet om hvor lett han har for å henge sitt hjerte til den jordiske rikdommen. Men han vet også at for Jesu skyld, er han tilgitt all synd, også denne synden.

Den som er rik i Gud, er den som lar Guds ord få bo rikelig i hans hjerte. Det er den som retter sitt liv etter Guds gode vilje, og som med alle sine gaver og talenter tjener Gud og medmennesker.

Den som er rik i Gud, er ikke den som er tilfreds med seg selv, men den som Gud er tilfreds med for Kristi skyld, og som kan si med profeten Jesaja: "Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke" (Jes 12,2). Amen.

Tilbake til prekenarkivet