Bibelen sier at det er Guds alvorlige vilje at menneskene skal bli frelst. Gud "vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne" (1 Tim 2,4), alle – store og små, gamle og unge, kvinner og menn. Selv det minste lille spebarn vil han skal bli frelst. "La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til," sier han. Guds frelsesvilje er alvorlig ment, og fordi den er så alvorlig ment, viser han i sitt Ord ikke bare veien som fører til frelse, men han formaner også alle å gå på denne veien og tenke på sin sjels frelse. En slik formaning finner vi i teksten vår.

Formaningen lyder:
KJEMP FOR Å GÅ GJENNOM DEN TRANGE DØR.
Og vi skal tale om

1. Formaningens nødvendighet
Hvorfor trenger vi formanes om dette? Er det ikke nok at vi vet hva som er frelsens vei? Trenger vi formanes også? Om det ikke hadde vært for vårt gamle menneske, vår gamle Adam, hadde det vært unødvendig å formane de kristne. Men så lenge vi lever her på jorden, har vi vår gamle natur. Og hva den trakter etter, er noe helt annet enn å gå på frelsens vei. Den er en fiende til Gud. Den er bare opptatt av det som hører denne verden til, og bryr seg ingenting om evigheten. Derfor trenger vi formanes, så vi ikke skal bli lunkne i troen og miste målet av syne.

I teksten formaner Jesus med sterke ord: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør." Foranledningen til dette er et spørsmål han får: "Herre, er det få som blir frelst?" Et merkelig spørsmål! Personen som stiller spørsmålet er ikke interessert i hvordan man blir frelst, men bare hvor mange som blir frelst.

Men én ting skal han ha ros for han som spør. Han gikk til den rette personen for å få svar. Alltid når vi har spørsmål angående frelsen og evigheten, skal vi gå til Jesus med våre spørsmål og finne svaret i hans Ord. Vi skal ikke spørre vår fornuft. Vi skal ikke spørre våre egne tanker til råds, men vi skal gå til Jesus og finne svaret. For hos ham finner vi svaret. Guds Ord gir svar på alt det som har med frelsen å gjøre, og mer enn det Guds Ord sier, trenger vi ikke vite.

I stedet for å svare direkte på spørsmålet sier Jesus til alle som står rundt ham, ikke bare til ham som spør, men til alle: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!", da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra"."

Slik svarer Jesus. Han taler i en lignelse om et hus og om en husbonde som har stelt i stand et herlig måltid til sine gjester. Huset er himmelen, Guds rike. Husbonden er Gud, Herren selv. Og gjestene, hvem er så det? Det er frelste syndere. Det er Abraham og Isak og Jakob og alle profetene. Ja, det er alle de som er kommet fra øst og vet, og fra nord og sør for å sitte til bords i Guds rike, "av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål" (Åp 7,9). Det er alle dem "som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod" (Åp 7,14). Det er troende, frelste og tilgitte syndere. Dette er gjestene, og måltidet er et bilde på den evige salighet, det evige livet hos Gud.

Når altså denne personen kommer til Jesus og spør om det er få som blir frelst, i stedet for å svare direkte ja eller nei på spørsmålet, kommer Jesus med en inntrengende formaning: "Kjemp for å komme inn! Kjemp for å bli med i gjestebudet i Guds rike!" Hva lærer vi av dette svaret? At vi ikke først og fremst skal være opptatt av om det er mange eller få som blir frelst. Jeg skal ikke først og fremst tenke slik: Mon tro om han eller hun eller de andre blir frelst? Nei, først og fremst skal jeg være opptatt av om jeg selv kommer inn i himmelen. Kommer jeg dit inn? Blir jeg frelst? Og i så fall, hvordan blir jeg frelst?

For dette svarer Jesus på. Han gir oss den rette veien å gå for å bli frelst, og han formaner oss inntrengende å gå på denne veien.

2. Formaningens hensikt
For å komme inn i et hus er det nødvendig at det fins en dør eller en port, eller i det minste en åpning. Slik er det også når det gjelder himmelens hus. Det må finnes en dør som vi kan gå inn gjennom for å komme dit inn. Denne døren fins. Jesus kaller den for "den trange dør".

Nå er det slik med himmelen at det fins bare én dør dit inn. Vi har ofte flere innganger til våre hus, en hovedinngang og en kjellerinngang for eksempel, men til himmelens hus fins det bare én inngang.

Hvilken dør er så dette? Dette sier ikke Jesus her, men vi kan finne svar på det mange andre steder i Skriften. Selv sier han det klart og tydelig i Joh 10: "Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst" (v 9). Eller som han sier et annet sted: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg", eller "gjennom meg" som det står ordrett i grunnteksten. Eller som hans egen apostel Peter sa det: "Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved" (Apg 4,12). Herren Jesus selv er altså døren, den eneste døren inn til himmelen.

Denne døren må vi gå inn gjennom, ellers kommer vi ikke dit inn. "Det er ikke frelse i noen annen." Men hva menes så med dette "å gå inn gjennom", og når skjer det? Jesus sier: "For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv" (Joh 6,40). Og apostelen Paulus sier til fangevokteren i Filippi: "Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst" (Apg 16,31). Å gå inn gjennom himmeldøren, vil altså si det samme som å tro på ham som Gud har utsendt, Jesus Kristus.

Når skjer det? Når går du inn gjennom himmeldøren? Det skjer i det øyeblikk du kommer til tro. Det skjer når du hører det glade budskapet om Guds uendelige nåde og kjærlighet til deg, om Jesus Kristus, Guds egen Sønn, som har sonet straffen for alle dine synder ved sin lidelse og død på korset, og du ved et ubegripelig under tar imot det du hører og setter din lit til det og sier: "Jeg, en fattig stakkar av en synder har fått alle mine synder tilgitt for Jesu Kristi skyld. Han har gjort opp for alle mine synder. Gud er nådig mot meg."

Men er ikke dette en lett vei inn i himmelen? Dette er da altfor lett! Det må da vel finnes noen vanskeligheter? Jesus sier jo at døren er trang, og en trang dør er da ikke lett å gå inn gjennom.

Til det er det å si, for det første, at så langt alt avhenger av Gud, fins det ingen vanskeligheter og døren er ikke trang. For Gud vil virkelig at "alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne" (1 Tim 2,4). Som vi leste i dagens episteltekst: "Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse" (2 Pet 3,9). Paulus skriver til Timoteus at "vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser" (1 Tim 4,10).

Og ikke nok med at Gud bare vil at alle skal bli frelst, han har også sørget for at det fins en syndstilgivelse ferdig som gjelder alle, selv den største synder. Hans egen Sønn har sonet all verdens syn ved å bære dem opp på korset, og på grunn av Sønnens fullkomne verk, hans gjerning i vårt sted, har Gud erklært hele verden rettferdig. Han har erklært den ugudelige rettferdig, står det i Rom 4,5. Tjenerne skulle innby til gjestebud og si: "Kom, nå er alt ferdig!" (Luk 14,17). Og Jesu siste ord på korset lød: "Det er fullbrakt!"

Så fra Guds side fins det ingen hindringer. Himmeldøren er nå åpen. En full og ferdig syndstilgivelse tilbys og rekkes alle fritt og for intet av bare nåde.

Hvorfor kaller da Jesus himmeldøren for trang? Årsaken til dette ligger ikke hos Gud, men hos oss. Jesus Kristus, han som er døren inn til himmelen, Skriftens rette Kristus, er for det naturlige mennesket den aller største dårskap. "Vi forkynner en korsfestet Kristus," skriver Paulus, "for jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand" (1 Kor 1,22). Så for det naturlige mennesket, for vår gamle natur, er døren trang.

Vår gamle Adam er stolt og egenrettferdig. Han vil ikke bli frelst som en avkledd og fortapt synder bare gjennom Jesus Kristus. Han elsker synden. Han elsker den onde lysten og vil ikke bli kvitt den. Han vil bære på den hele tiden. Han vil ikke bli frelst av bare nåde. Men med et slikt stort lass å dra på, sier det seg selv at døren inn til himmelen blir for trang. Han kommer ikke inn ditt. Ingen som vil dra med seg sine egne gjerninger, sin egen fromhet, sin egen rettferdighet, kommer inn i himmelen. Bare ved troen på Guds kjærlighet og nåde i Jesus Kristus kommer vi inn.

Men også på en annen måte er døren inn til himmelen trang. For det fins så mye som vil hindre oss i å gå inn dit. Verden og djevelen er hele tiden opptatt med å så tvil hos oss. Hele tiden prøver de å gi oss falske forestillinger om Kristus. På alle mulige måter forsøker de å lokke oss bort fra himmeldøren, bort fra Kristus. Ved å få oss til å rette blikket mot det som er her nede, ved å få oss til å bli oppslukt av dette livet, får de oss til å glemme det som er der oppe, glemme det som er vårt egentlige mål, himmelen, glemme Jesus. Det fins tusenvis av ting omkring oss som vil få oss til å glemme Jesus.

Så nå forstår vi hvorfor Jesus så inntrengende formaner oss å kjempe for å komme inn gjennom himmeldøren, ikke fordi den i seg selv er så vanskelig å komme inn gjennom, ikke fordi det stilles visse betingelser, ikke fordi vi må oppfylle visse krav for å komme inn gjennom døren. Nei, alle som har gått gjennom denne dør, har gjort det av nåde alene, uten egen fortjeneste og verdighet. Men Jesus formaner oss fordi vi alltid har disse troens fiender rundt oss som vil ta fra oss troen på Jesus. "Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til," formaner Paulus sin gode venn Timoteus (1 Tim 6,12).

"Kjemp for å komme inn!" sier Jesus. Gjør dette nå og alltid! Strid troens gode strid! La ingen hindringer, vanskeligheter eller forsakelser få komme i veien for deg så du ikke kommer inn! La ingen få ta fra deg troen på Jesus, han som er den eneste rette himmeldøren! La ingen få så tvil i hjertet ditt om at du er frelst av nåde alene ved troen på Jesus Kristus, han som døde for deg. La ingen få ta fra deg evangeliet om Guds kjærlighet til synderen. La ingen få ta fra deg Bibelen, Guds rene og klare Ord. La ingen få lokket deg til å holde deg til menneskelærer og rette deg etter menneskebud. La ingen få friste deg til et liv borte fra Gud, i synd og utsvevelser. Kjemp for å komme inne alltid, inntil du er vel hjemme hos Gud og himmeldøren er lukket bak deg, og du kan si: "Jeg har stridt den gode strid, fullført løpet og bevart troen… [Nå] ligger rettferdighetens krans ferdig for meg" (2 Tim 6,7-8).

3. Formaningens begrunnelse
Jesus kommer også med en begrunnelse for sin inntrengende formaning. Han sier: "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det" (v 24). Det fins altså mennesker som virkelig skal forsøke å komme inn, som skal være alvorlig opptatt med å bli frelst, men som likevel ikke skal få komme inn. Og det er ikke bare noen få, noen enkelte, spredte stakkare som gjør så godt de kan, uten å klare det. Det er mange, sier Jesus.

Hvem er disse som har et så godt forsett, som virkelig er opptatt med å komme inn? De sier selv hvem de er: "Vi har spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." Det er slike som har vært sammen med Jesus og som har spist og drukket sammen med ham. De har til og med hørt ham forkynne. De har stått i et ytre forhold til ham. De har lært seg så si: "Herre, herre" Kanskje har de profetert i hans navn eller drevet ut onde ånder i hans navn eller gjort mange mektige gjerninger i hans navn. Og derfor har de ikke trodd noe annet enn at alt var såre vel. Men de skal få høre: "Jeg kjenner dere ikke. Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg" (se Matt 7,21-23!).

Dette er alvorlige ord! For her skildrer vår Herre Jesus slike som har hørt Ordet, som har hatt et ytre fellesskap med ham, tilhørt kirken, gått til gudstjeneste osv., og som av den grunn mener at de er på rett vei til himmelen og at de helt sikkert skal få komme inn. Men de skal altså få høre: "Jeg kjenner dere ikke."

Jesus kjenner dem ikke. Sine egne kjenner ham. Han sier: "Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine" (Joh 10,14). Jesus kjenner alle dem som tilhører ham, alle dem som tror på ham, alle de fattige syndere som ikke har klart seg uten ham, men som har satt sin lit til hans frelsesverk. De har ikke bare hatt et ytre forhold til ham, men et nært og inderlig fellesskap i troen. Han har vært deres Herre og Frelser, ja, deres venn og bror.

"Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!" formaner Jesus. Det er vel lett at vi begynner å rette blikket mot oss selv når vi hører slike formaninger. Vi lurer på hvordan det er med vår egen kjemping. Vi begynner å grave i oss selv for å se om vi finner noen styrke her inne. Men vi skal ikke rette blikket innover, men utover. Bibelen formaner: "Kjemp! Strid troens gode strid! Bli sterke!" Men den formaner oss aldri: "Kjemp i egen kraft! Bli sterke i dere selv!" Nei, når Paulus formaner: "Bli sterke!" sier han: "Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft" (Ef 6,10).

Herren er vår styrke. Han er vår kraft. I oss selv er vi svake. I oss selv fins det lite kraft til å kjempe og stride. Men i ham fins styrke og kraft. Han vil hver eneste dag gi oss den styrke og kraft vi trenger.

Og selve kraftkilden som vi hele tiden kan øse av, er evangeliet om Jesus, han som har seiret over alle våre fiender, over synden, døden og djevelen. For hva er det vel ikke som gjør oss så svake? Er det ikke den stadige erkjennelsen av at vi ikke får det til å leve som vi vet vi burde, erkjennelsen av egen svakhet og synd? Evangeliet forteller oss at alle våre synder, hele vårt dårlige liv, har Jesus gjort opp for da han døde på korset for oss.

"Kjemp!" sier Jesus. Ja, men kjemp ikke i kraft av deg selv, men i kraft av evangeliet. Trøst deg til evangeliet hver eneste dag. Da blir du ikke svak, men sterk, sterk i Herren, i hans veldige kraft. Amen.