Har dere møtt en stengt dør noen gang? Kanskje har dere etter en lang dag fylt av aktiviteter og timer foran TV’en eller på internett kommet fram til at det kanskje hadde vært en idé å få litt matvarer i hus. Butikken stenger om kort tid, det er best å skynde seg i vei før de stenger. Matvarer er viktig, men det er ikke nødvendig å stresse, vi vet jo når butikken stenger. Matvarebutikken har hengt opp åpningstidene godt synlig på bygget slik at ingen skal bli overrasket over å møte en stengt dør i butikken. Kanskje har dere allikevel opplevd å komme til en butikk i siste liten bare for å oppleve at betjeningen akkurat er i ferd med å lukke døren, skru av lyset og gå hjem.

Eller har dere opplevd etter å ha mottatt et antall invitasjoner fra en venn å ta sjansen på å gå på besøk uannonsert. Dere møter en stengt dør, lysene av og ingen hjemme. Det hadde vært bedre å gå på besøk da invitasjonen var fersk og vennen ventet på din ankomst. Nå har det gått så lenge at invitasjonen er utgått på dato, de har gitt deg opp for lengst og stengt dørene for deg. Nå er døren lukket. Hadde du bare gått dit da du fikk invitasjonen så kunne du fått nyte av godene, nå er det for sent.

Dagens tekst taler om en dør som skal lukkes en dag. Den er fortsatt åpen, men den har en fastsatt tid for lukking, og da lukkes den for godt! Ikke bare har den en dato for stenging, men den blir også beskrevet som trang. Trange dører er ikke noe greit. En trang dør er vanskelig å stige inn i. Og en trang dør med stengingstid er enda vanskeligere å stige inn i.

En av de som fulgte Jesus ville vite om det på den ytterste dagen var mange som kom til å bli frelst. Jesu svar viser oss at det viktige for oss ikke er å vite hvor mange som blir frelst, men å sørge for at vi er blant dem som får komme inn den trange døren når tiden er inne. Vi skal først passe på at vi selv er blant de som får komme inn, før vi begynner å uroe oss for de andre. Men vi har ofte lett for å gjøre stikk motsatt. Det er lettere å se på andres skrøpelighet og elendighet enn vår egen. Andres synder er synlige som på høylys dag, mens våre egne synder enser vi ikke. Det Jesus ber oss gjøre, er først å se til vårt eget hjerte.

Vårt eget hjerte er fullt av syndige tanker og ruger på syndige gjerninger. Vi har ikke det som skal til for å være sikret en billett inn den trange døren. Vi vil gjerne stå på utsiden av døren så lenge som mulig for å nyte av verdens gleder. Vi vil ikke gjerne kjempe den kampen som kreves for å kunne entre den trange døren. Men er vi ikke villige til å kjempe den kampen, risikerer vi å måtte stå på utsiden av Guds rike når Herren selv kommer og lukker døren foran øynene på oss. Og kampen vi bør ta, er den daglige angeren fra vår synd og omvendelsen til Kristus.

Siden Adam og Evas fall i Edens hage, er vi, enten vi liker det eller ikke, syndige mennesker. Vi er mennesker som ble født med synd i denne verden, vi lever våre dager i synd. Vi vil gjerne kjempe for å kunne dra til oss flere verdslige goder. Vi kjemper gjerne for nytelse i dette livet. Vi tar gjerne en ekstra kamp for øket status blant våre medmennesker. Men vi vil helst ikke ta kampen med å bekjenne våre synder og be vår Herre i himmelen om tilgivelse. Men det er den kampen som er viktig, den er viktig både for livet her på jorden og i et evighetsperspektiv. Har vi gjort urett mot en av våre brødre eller søstre i troen, skal vi be om tilgivelse for det. Og vi skal også be vår Far i himmelen om tilgivelse.

Men motivasjonen til å ta denne kampen finner vi bare hos Kristus. Han som kom til jorden uten synd, levde et fullkomment liv, døde en fullkommen død, stod opp igjen i herlighet og regjerer i herlighet for oss i himmelen. Alt dette gjorde han for oss mennesker. Han gjorde det for oss fordi vi er hans barn. Og han sørger for sine barn. Han tar seg av dem når han ser at de har det vanskelig. Når de strever med synden og livet i en syndig verden, tilbyr han hvile, tilgivelse og evig fred. Han tok bort våre synder da han døde på korset. Han oppfylte den lov vi skulle ha oppfylt gjennom sitt fullkomne liv. I døden seiret han over vår motstander djevelen. Vi har en levende frelser som regjerer for oss i himmelen til vårt beste. Og han leder oss gjennom trengslene og sorgene som vi må gå gjennom for å kunne være fullt utrustet når den trange døren lukkes.

For å komme inn dit må vi fornekte oss selv. Alt vi gjør for å behage oss selv, må vi legge bort. Isteden må vi se hva Gud vil at vi skal gjøre. Vi er Guds tjenere på jorden. Hans tjenere til å forkynne evangeliet om frelsen i Kristus for alle mennesker. Vi kan ikke gjøre alt for alle, men vi kan gjøre noe for noen. I familien og i forsamlingen finnes det et utall muligheter til å tjene Gud og med sitt liv vitne for omverdenen om den glede vi har i Kristus. Kampen for å komme inn den trange døren krever tro, virksom i kjærlighet. Den troen ble vår da vi ble Guds barn i dåpen. Da sådde Den Hellige Ånd et frø i vårt hjerte og vi fikk kalles Guds barn. Troen i dåpen er en nådegave som vi fikk helt ufortjent. Men Gud ville oss vel, vi som får kalles hans barn. Derfor reddet han oss fra den evige fortapelsen.

Troen som vi fikk i dåpen, holdes levende i våre hjerter når vi til stadighet tar i mot budskapet om frelsen i Kristus, når vi samles med våre medkristne til gudstjeneste for å høre Guds Ord og ta imot nattverden. I nattverden styrkes nemlig våre bånd som brødre og søstre i troen, og vi får framfor alt legge av oss alle våre synder og ta imot Jesu kropp og blod. Da blir vi påminnet og styrket i troen og vissheten om at våre synder er tilgitt, at Jesus Kristus har tatt bort alle synder, at det er fullbrakt, at det ikke er noe vi kan gjøre for å fortjene vår egen frelse. For det kan vi ikke. Det er det bare Jesus som kan. Det er bare han som kan få oss inn den trange døren. Og for å følge ham inn den trange døren, må vi lytte til hans ord. Og det må vi gjøre ustanselig. Da vil vi også ha en tro som er virksom i kjærlighet. Når vi forblir rotfaste i Kristus, vil vi ha en tro som er virksom i kjærlighet for våre nære og kjære, for vår familie og for våre venner. Da vil vi også ha en tro som søker våre medmenneskers vel ute i verden, de som fortsatt ikke har tatt til seg budskapet om frelsen i Kristus.

Vi vet ikke når døren inn til Guds rike lukkes. Vi vet med sikkerhet at den skal lukkes en dag, men datoen er det bare Gud som vet. For hver og en av dere er den datoen den samme som deres dødsdag, om da ikke Jesus kommer tilbake før det. For menneskeheten er datoen for lukking av døren den siste dagen, kalt dommedagen. Den dagen da Kristus som konge og hersker skal komme igjen for å samle sammen sine barn og stille dem foran Faderen. Da skal de vantro, de som ikke lot troen få vokse i sine hjerter og som ikke tok til seg budskapet om frelsen i Kristus, bli dømt til evig fortapelse. For de troende derimot, de som gjennom dåpen fikk Den Hellige Ånd i sine hjerter, som gjennom Ordet har blitt oppbygd og styrket i troen, og som har tatt imot Jesu sanne kropp og blod i nattverden, for disse utvalgte vil dommens dag være en nådens dag. Da vil det være slutt på all sorg og alle plager. Da er kampen over og striden slutt. Alt det gamle legges bak oss og våre øyne rettes mot Kristus som venter på oss i sitt rike. Da vil den nåde som vi fikk del av her på jorden nå sitt klimaks og bære oss gjennom den trange døren. På denne nådens dag vil vi tre inn i Guds rike sammen med Lammet og alle andre som er skrevet inn i Livets bok. På nådens dag vil vi endelig få evig fred. Amen.