Forberedelsen

Innbydelsen

Menyen

Kostnaden

Gleden

Gratis adgang

De som avslo innbydelsen

Kommer du?

Luther fortalte en gang en fabel. Det var en løve som hadde invitert alle dyrene i skogen til et herlig festmåltid. Den ene kostelige retten etter den andre ble båret fram. Men til slutt gryntet grisen og rynket på trynet sitt og spurte: "Har dere ikke kli?" Slik er det også med dagens nytelsesmennesker, sa Luther. Vi predikanter setter fram for dem de kosteligste og herligste retter, nemlig syndenes forlatelse, Guds nåde og den evige salighet, men de bare rister på hodet og vil ikke ha det.

"Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: Kom, nå er alt ferdig!" Slik begynner dagens evangelium. Vi forstår med en gang hva det er Jesus mener med dette gjestebudet i lignelsen. Gjestebudet er et bilde på Guds rike, Jesu Kristi kirke. Denne festen har Gud gjort i stand til menneskene og nå inviterer han dem til å komme.

Forberedelsen

Det er også lett å forstå hvorfor Jesus sammenligner sitt rike med et festmåltid. Et gjestebud krever lang forberedelse og nøye planlegging. Det er ikke anderledes med Guds store gjestebud: Dette gjestebudet har han forberedt "fra før verdens grunnvoll ble lagt", "fra evighet av". Første gang vi leser i Bibelen om denne forberedelsen er allerede i syndefallsberetningen, da Gud lovte Adam og Eva at det skulle komme en som skulle knuse slangens hode. Resten av Det gamle testamentet er egentlig ingenting annet enn en beskrivelse av forberedelsene til dette festmåltidet: Pakten med Abraham, velsignelsen som ble lovet ham og hans ætt, utvelgelsen og ledelsen av Israels folket, templet og tempeltjenesten, den store forsoningsdagen, alle de forskjellige ofrene, alle de mange profetiene om Messias - alt dette var en stor forberedelse til det store gjestebudet, en forberedelse til opprettelsen av Jesu Kristi kirke på jorden, Guds nåderike på jord.

Innbydelsen

"Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange." Om en rik mann i Israel ville stelle i stand til fest, sendte han først ut en foreløpig invitasjon - uten å angi nærmere tidspunkt, slik at gjestene på sin side var forberedt og kunne holde seg klar til tjeneren kom og sa at nå kunne de komme, nå var alt ferdig. Hele tiden for den gamle pakten er som en foreløpig invitasjon til det store gjestebudet i Guds rike. Alle profetene forkynte for Israels folk: Hold dere klar, for snart kommer Messias!

Mannen i lignelsen vår innbød "mange". Hvem er disse "mange"? Ja, for det første var det Israelsfolket. Dem hadde han innbudt mang en gang opp gjennom historien. Og lignelsen viser oss at det ikke bare gjaldt de fromme i folket. Nei, mannen i lignelsen sier til tjenerne sine: "Gå ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme." Alle Israels elendige var innbudt til gjestebudet, inkludert tollere og syndere.

Men Guds kjærlighet strekker seg enda lenger. Innbydelsen til det store festmåltidet gjaldt ikke bare de som bodde inni byen. For tjenerne skulle gå ut på veiene og stiene ute på landsbygden og nøde folk til å komme inn. Også hedningefolkene som omgav Israel skulle få bli med på festen. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne" - altså ikke bare Israel, men alle mennesker. Også vi er innbudt, du og jeg og alle i denne by og vårt eget land. Også oss vil Gud gi glede og herlighet. Han setter fram for oss de kosteligste retter, våre synders forlatelse, evig liv og salighet. Alt er ferdig, også for oss, for deg og meg.

Og så vil han at vi som selv har fått høre innbydelsen og tatt imot den, skal fortsette å bringe den ut til andre. For han vil ha huset sitt fullt. Han innbyr ikke bare en snever krets av særskilt gode og nære omgangsvenner. Han vil ha alle med. Hans kjærlighet er uten grenser.

"Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: Kom, nå er alt ferdig!" Denne "tiden for gjestebudet" var da Jesus kom og ropte ut til alle mennesker: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile". Da var ventetiden over. Tiden var inne. Himmelriket var kommet nær. Gud hadde sendt sin egen Sønn, verdens Frelser.

Menyen

Videre sammenligner Jesus Guds rike med et stort gjestebud, fordi Gud også gir sine gjester mat og drikke. Han gir dem Livets brød å spise, og han gir dem det levende vannet å drikke. Ja, i nattverden, det store festmåltidet som han har innstiftet for oss og som vi feirer gang på gang, gir han oss til og med sitt eget legeme og blod til å spise og drikke. Over alt i Bibelen finner vi slike sammenligninger med mat og drikke: "Jeg er livets brød," sa Jesus, "den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste." "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes." Og når det fortelles om den nye himmel og den nye jord som Gud en gang skal opprette, står det blant annet: "Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet." Dette er det store festmåltidet vi har i vente, og som vi får en forsmak på allerede her i livet.

Kostnaden

Det koster å stelle i stand til fest. Også dette festmåltidet, dette store gjestebudet som Gud har stelt i stand til, har kostet noe. Ja, det har kostet mye, veldig mye. Hvor mye kostet det Gud å gjøre alt ferdig til gjestebud for oss? Det kostet ham hans egen Sønn. Han måtte ofre sin egen Sønn for at vi skulle bli fri fra synden og skylden som vi alle hadde. Men fordi Gud var så glad i oss, var han villig å betale denne prisen. Så mye har det kostet, ikke gull eller sølv, men Kristi dyrebare blod som han ofret for oss på korset. Der tok han på seg vår synd og skyld og sonet straffen i stedet for oss. Derfor er vi frie, og alt er ferdig. Festen er klar. Vi kan bare komme.

Gleden

Et gjestebud som dette er en fest. Det er gleden som hersker. Når vi inviterer mennesker på fest, gjør vi dette fordi vi gjerne vil dele gleden med våre venner. Ved et bryllupsbord sitter ikke gjestene og gråter. Nei, der er det glede og latter. Derfor sammenligner også Jesus sitt rike med et festmåltid, en bryllupsfest. For han vil gjøre det helt klart for oss at når Gud ber oss om å komme inn i sitt rike, gjør han det fordi han vil gi oss glede. Han gjør det ikke fordi han vil gi oss sorg, men fordi han vil gjøre oss glade. Han vil gi oss glede - glede over at vi har fått syndene våre tilgitt, glede midt i livets smerte og til slutt den evige og fullkomne glede, hvor det ikke lenger skal være sorg eller skrik eller smerte.

Gratis adgang

Dagens evangelium forteller om alt det Gud har gjort for å frelse oss mennesker. Denne lignelsen forkynner høyt og tydelig om Guds nåde, og vi trenger ikke være i tvil: Frelsen er av nåde alene. Gud har stelt i stand til et stort gjestebud. Han har sendt sine tjenere ut for å innby mennesker. Han har gjort alt ferdig. Det er ingenting som gjenstår for oss å gjøre, ingen tilleggsgjerninger, ingen betingelser eller krav som vi først må oppfylle. Festen er ferdig.

De som avslo innbydelsen

Men likevel ser vi at ikke alle ville komme til festen. Den ene etter den andre begynte å unnskylde seg, da tjeneren kom for å si at alt var ferdig. Jesus nevner tre eksempler på slik unnskyldninger. Den første som ikke kunne komme, måtte først ut for å se på et jordstykke som han hadde kjøpt. Den andre måtte ut å prøve fem par okser som han hadde kjøpt. Og den tredje hadde nettopp giftet seg. Alle tre mente at de hadde meget gode unnskyldninger for ikke å komme, ufrakommelige ting som måtte gjøres. Det himmelske ropet lød: Kom, nå er alt ferdig, men de ville ikke komme til festen og gleden.

Det fins en felle som vi lett kan falle i når vi leser denne lignelsen. Det er når vi betrakter disse unnskyldningene og så straks finner eksempler på lignende unnskyldninger hos våre medmenneser for ikke å komme til gudstjeneste. Vi må tenke på hvem det var Jesus framfor alt ville advare med denne lignelsen. Det var fariseerne og de skriftlærde. Og de var jo som vi vet datidens virkelig trofaste kirkegjengere og mest aktive religiøse. Men når fariseeren gikk i synagogen eller i templet, gikk han ikke dit for å bekjenne sine synder for Gud og ta imot syndenes tilgivelse, men han gikk dit for å vise Gud og mennesker hvor from og rettferdig han var. Derfor ble fariseerne også så opprørt når Jesus kalte dem til omvendelse. De var jo omvendt! De var jo gode troende! De var ikke som andre syndere!

Dermed er det ikke sagt at vi ikke trenger bry oss med å komme til gudstjeneste, at vi bare lett kan finne på alle slags unnskyldninger for ikke å høre Guds ord, og heller høre på den gamle Adam i oss som slett ikke vil høre Guds ord. Vi skal ikke så lett finne på unnskyldninger for ikke å høre Guds ord. For vi må tenke på hvorfor Gud har villet det slik at vi skal holde regelmessige gudstjenester og nattverdsfeiringer. Det er jo nettopp fordi han gang på gang vil sette fram for oss disse herlige rettene han har gjort i stand. Gang på gang vil han forkynne for oss syndens forlatelse, og trøste oss med ordet om korset, ordet om nåden. Hele tiden vil han innby oss som sliter og strever i hverdagen: "Kom og hvil dere litt! Kom, for alt er ferdig. Kom og hør evangeliet om dine synders forlatelse, om skylden og straffen som er lagt på ham for at vi skal ha fred. Og kom til nattverdsbordet, dette jordiske festmåltidet, der du får spise og drikke Frelserens eget legeme og blod som han ofret for deg på korset, samtidig som du får høre: Gitt for deg og utgytt for deg til syndenes forlatelse."

Kommer du?

"Kom, alt er ferdig!" Hvor vennlig ber ikke Herren Jesus oss. Han ber oss om å komme fordi han er glad i oss, fordi han har tatt fra oss vår skyld, og fordi han vil at vi skal være hos ham for evig og alltid. Han vil dele med oss sin evige glede. Vi vil ikke møte Jesu vennlige ord med: "Dessverre, Jesus, du får ha meg unnskyldt. Jeg kan nok ikke komme. Jeg trenger ikke det du vil gi. Jeg trenger ikke syndenes forlatelse. Jeg trenger ikke det evige livet og den evige gleden. Så du får ha meg unnskyldt, Jesus!" Nei, vi vil komme til ham, og vi vil si til ham: "Takk, Herre, for at du også har villet kalle meg! Takk for at også jeg skal få komme! Takk for at du har gjort alt ferdig, at jeg skal få syndens forlatelse og det evige livet av bare nåde." Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)