Om det er noe de aller fleste av oss ikke liker, er det å bli betraktet som dumme, ufornuftige mennesker som gjør ukloke og ufornuftige ting. Hvem liker vel å bli kalt for dum og tåpelig? Vi blir sinte når mennesker ser på oss som dumme og det vi gjør som ufornuftig. Det liker vi ikke. Vi vil heller at andre skal se på oss som kloke og forstandige, og at de skal bedømme våre handlinger som fornuftige og veloverveide. Klokskap og visdom er noe alle ser opp til. Vi setter slike mennesker høyt som går for å være kloke, og vi prøver å etterligne dem.

I Bibelen fortelles det om en person som var slik – klok og forstandig og vis. Han hadde en forstand som favnet like vidt som sanden på havets strand, står det. Han "hadde større visdom enn alle østmennene og egypterne. Han var visere enn alle mennesker". Fra alle land kom det folk for å høre hans visdom, fra alle kongene på jorden (1 Kong 4,29ff). Ja, det fortelles om en dronning som kom til ham fordi hun hadde hørt rykter om hans store visdom. Hun talte med ham om alt det som lå henne på hjertet. Og han ga henne svar på alt hun spurte om. Det fantes ikke den ting som var for vanskelig for ham å svare på (1 Kong 10,1ff). Og hun utbrøt: "Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom! Jeg trodde ikke det de fortalte før jeg kom hit og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten; du er både visere og rikere enn jeg har hørt."

Hvem var denne vise mannen? Dere har sikkert allerede forstått hvem jeg tenker på, nemlig den vise konge Salomo. Han var visere og klokere enn alle mennesker, sier Bibelen. Han laget bl.a. tre tusen ordspråk, og noen av disse er samlet i den boken i Bibelen vi kaller Salomos Ordspråk.

Mange av disse ordspråkene taler nettopp om hva visdom er. Hva består sann visdom og klokskap i? Salomo sier: "Frykt for Herren er opphav til visdom, å kjenne den Hellige er forstand" (Ordspr 9,10). Visdom, sier Salomo, har sitt utgangspunkt i frykten for Herren. Forstand er det samme som å kjenne den Hellige. Det er altså ikke slik som verden tror, at om du vil være vis og klok, må du i alle fall ikke være en kristen. Da må du i alle fall ikke frykte Herren. Da må du klare deg selv i livet og forme ditt eget liv. Da må du bruke ditt eget hode, din egen fornuft og forstand og gjøre som du selv vil. Du må ikke lytte til hva Herren sier. Du må ikke bry deg om hva den hellige Gud sier og rette deg etter det. Du trenger ikke kjenne ham for å være klok og vis.

For mange mennesker er det å være en kristen det samme som å være enfoldig og naiv, og kanskje litt dum. Mange mennesker mener at religionen er til for de uopplyste, de som ikke bruker hodet, men bare lar seg rive med av stemninger, de som ikke forstår alle sammenhengene i tilværelsen, de som ikke følger med på vitenskapens framskritt osv.

Men den vise Salomo sier altså noe annet. Han sier rett ut: Forstand og visdom er å kjenne den Hellige. Det er å kjenne Gud. Det er å frykte ham som har skapt oss. Det er å rette seg etter hans ord. Det er å ha hans ord som regel og rettesnor for sitt liv. Det er visdom. Det er den rette klokskap.

Den som er vis, kjenner Gud. Og mer enn det: Han kjenner seg selv. En slik visdom er det som trengs i det som Jesus taler om i denne teksten fra Lukas 15. Vær klok! Vurder livet ditt nøye! Vit hvor din styrke ligger! Kjenn dine fiender! For bare da kan du holde stand mot dem og nå fram til det som er målet for livet ditt, det evige livet hos Gud. Til dette trengs det visdom, sann åndelig visdom, en visdom som går ut på, for det første at du kjenner deg selv rett og vet om dine egne begrensninger og svakheter, og for det andre at du kjenner Herren og hans styrke. Sann visdom er å kjenne Herren og vite at han er din kraft og styrke, din hjelp og eneste redning i liv og i død.

Jesus taler i denne teksten om etterfølgelse. Han taler om det å følge etter ham og være hans disippel. Han taler med andre ord om å være en kristen, for det er ikke mulig å være en kristen og samtidig ikke følge etter Jesus. Å være en kristen og en Jesu etterfølger er to sider av samme sak.

Vi leste at en stor flokk fulgte etter Jesus. Men for at ikke denne mengden skulle ha falske forestillinger om hva det innebærer å være en etterfølger, en kristen, sier Jesus det med en gang. Jesus er meget ærlig og rett fram. Han sier hva det koster å følge ham. Han er altså ikke slik som mange av dagens forskjellige lykkeprofeter som lover mennesker lykke og framgang om de bare vil rette seg etter dem og deres ideer. Nei, Jesus er bunn ærlig. Han sier med rene ord hva som forventes av dem som vil følge ham og hva de har i vente. Og merk: Vi hører ingenting om ytre lykke og framgang. Tvert imot hører vi om forsakelse og kors.

Vi skal merke oss at Jesus her ikke taler til slike som var veldig kritisk innstilt til ham og forkastet ham, slike vi hører om i begynnelsen av kapitlet. Heller ikke taler han til slike som nevnes i det 18. verset, dvs. slike som hele tiden har en mengde unnskyldninger for ikke å følge etter ham. Men han taler til slike som ønsker å følge ham, og som har begynt å gjøre det. Han taler med andre ord til troende kristne. Han taler til slike som har fått en ny vilje, som ikke står ham imot og er uvillige, men som er født på ny av bare nåde. Han taler til det nye mennesket.

Hva sier han til disse? Han sier at de må sette etterfølgelsen høyere enn sin nærmeste familie. Ja, de må til og med sette dette høyere enn sitt eget liv. Alt det som står imot og hindrer oss i følge etter Jesus, om det så skulle være livet, skal vi forsake. Han sier: "Om noen kommer til meg, må han sette dette (dvs. etterfølgelsen) høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel" (vers 26). Et annet sted sier han: "Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd" (Matt 10,37). Vi må ikke misforstå Jesus her så vi tror at han ber oss om å bryte det fjerde budet som sier at vi skal elske og ære våre foreldre. Heller ikke motsier han Paulus som sier: "Dere menn skal elske hustruene deres" (Ef 5,25). Men det Jesus taler om er at ingenting må få komme i veien for vår oppgave som etterfølger og disippel. Ingenting må få hindre oss i å være kristne.

Å være en Jesu etterfølger medfører kors. Korset står her for hele det kristne livet i ydmykhet. Det inkluderer all den motstand vi møter fra andre, all latterliggjøring og alt hat ifra verden. Det inkluderer all den svakhet og skrøpelighet som vi daglig kjenner i oss selv. Korset inkluderer også "tornen i legemet", dvs. all sykdom og smerte som vi må gå gjennom i livet. Som Jesu disipler har vi hvert vårt kors å bære på. Korset er uløselig knyttet til det å være en Jesu etterfølger. "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel," sier Jesus (vers 27).

Dette er det altså Jesus kan love sine etterfølgere. Ikke ytre lykke, ikke et liv i sus og dus, men et liv under korset, et liv i kamp. Se hvor ærlig Jesus er! Han sier det som det er. Han vil ikke bedra noen. Han vil ikke at noen av dem som vil følge etter ham, skal føle seg lurt.

Det er ingen dans på roser å være kristen. For virkelig å forklare alvoret i situasjonen bruker Jesus to illustrasjoner i teksten vår. Han sier at dersom en vil bygge et tårn, begynner han ikke å bygge før han har regnet ut hva det koster og om han har penger nok. Det andre bildet Jesus bruker, gjelder en konge som vil dra ut i krig mot en annen konge. Jesus sier at kongen ikke vil dra ut i krigen før han har tenkt over om han med sine ti tusen menn er sterk nok til å møte den andre kongen som kommer mot ham med tjue tusen soldater.

Å være kristen sammenlignes i Bibelen med en strid. Bibelen kaller den for en "god" strid, og det er fordi den har en god hensikt, nemlig at våre sjeler skal bli frelst. Den striden som alle kristne befinner seg i, innebærer en kamp mot tre store fiender. Disse tre er djevelen, den vantro verden og vår egen syndige natur. I denne kampen formaner Jesus oss: Vær nå vis og klok! Ha den rette klokskapen! Tenk over hva det koster. Tenk over hvilke fiender du har. Og tenk over dine egne ressurser, hva du selv har å fare med. Vær ikke ufornuftig. Vær ikke dum og naiv. Tro ikke at du klarer dette av deg selv. Det er en sterk fiende du møter, en fiende som er mye sterkere og mektigere enn du tror. Å være en kristen er ikke en dans på roser. Derfor: Tenk over hva det koster! Vær klok!

Det er klart at stilt overfor en slik virkelighet, kan ingen av oss si: Dette her skal jeg nok klare så lett som ingenting. Denne kampen blir en enkel hjemmeseier for meg. Her trengs det ingen hjelp. Det er bare svake mennesker som tror at de trenger hjelp fra en Gud.

Men når vi står ansikt til ansikt med en overmektig fiende i krigen, er det bare en dåre som kan tenke slik. Ja, for det er toppen på dårskap og dumhet å tro at vi klarer oss selv i livet, uten Jesus, uten hans hjelp, uten hans Ord. Det er å feilberegne fullstendig hva det koster å være en kristen.

Men hvor mange fins det likevel ikke som har gjort denne alvorlige feilberegningen. Hvor mange fins det ikke som har begynt å bygge på tårnet, uten først å ha sett etter hvor mye det koster. Og så har verket bare blitt halvgjort, for det viste seg at det kostet for mye.

Eller hvor mange er det ikke som har gått ut i striden uten først å tenke over hvilke fiende de skulle møte og hvilke ressurser de har å stille opp med, og så har de tapt slaget. Feilen alle har gjort er at de fullstendig har feilberegnet fienden og hatt helt galne oppfatninger om seg selv og sine egne krefter. De har trodd at de var så sterke, men så var de i realiteten så ynkelig svake.

"Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier," sier Jesus (vers 33). Ja, om et menneske vet hva bygningen koster, om han forstår hvor sterk fienden er, og om han samtidig innser sin egen begrensning og svakhet som synder, er det bare to ting å gjøre – nemlig helt og holdent gi opp seg selv og se bort i fra seg selv, og i stedet se til ham som er den virkelig sterke, han som er den allmektige Guds Sønn, Jesus Kristus. Dette er virkelig klokskap. Dette er sann visdom, å forstå sin egen svakhet og begrensning og hente alle hjelp fra Herren Jesus Kristus. Den som innser sin egen begrensning, kjenner seg selv rett. Den som forstår at all hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord, han kjenner Herren rett. Han er virkelig vis. Han er et forstandig og klokt menneske.

"Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor kommer min hjelp ifra?" spør salmisten, og han svarer selv: "Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø… Herren er din vokter… Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv" (Salme 121). Og Paulus skriver: "Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!… Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt" (Ef 6,10 og 13).

Det som kjennetegner en kristen er altså: Han henter all hjelp ifra Herren. Han er sterk, ikke i seg selv, men i Herren, i hans veldige kraft.

Men hva vil dette si for oss i praksis? Hvordan henter vi hjelp fra Herren? Vi henter hjelp der hans kraft er å finne, og det er i hans eget mektige Ord. Vi går til det styrkende og trøstende evangeliet. Når vi innser vår egen fattigdom og svakhet, går vi til det Ord som forteller oss om ham som ble fattig for vår skyld for å gjøre oss rike. Når vi innser vår egen svakhet og hjelpeløshet, går vi til det Ord som utruster oss til kampen, Ordet om korset, Ordet om det kors der Jesus Kristus, vår Frelser, overvant alle fiender – synden, døden og djevelen.

Guds Ord er vår kraftkilde. Den som tror at han klarer seg uten det, har feilberegnet hva det koster å være en kristen. Men den som er klok og forstandig, øser hele tiden av Ordets kraft. Han utruster seg til striden. Om vi har en slik rustning, kan vi ikke tape kampen. Om vi holder fast ved evangeliet om Frelseren som døde for oss på korset, vil vi holde stand mot alle fiendens angrep.

Dette er den rette klokskap i livet. Det koster å være kristen. Det er ingen dans på roser å være en Jesu etterfølger. Men den som henter styrke i Guds Ord, blir sterk, ikke i seg selv, men i Herren. Så derfor: Vær klok! Vær forstandig! Hold fast ved evangeliet! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet