Den rike mann og Lasarus - og ossPREKEN OVER LUK 16,19-31 - 1. søndag etter Treenighet Dagens evangelium er den kjente beretningen om den rike mann og og den fattige Lasarus, en fortelling som vi vel alle kjenner godt. Vi er vant med å tenke oss disse to personene i fortellingen, den rike mannen og Lasarus. Den rike mannen framstiller Jesus for oss for å advare oss mot å havne i samme ulykke som ham. Den fattige Lasarus framstiller han for oss for å trøste oss. Men det fins faktisk også noen andre personer i lignelsen som står der med en helt spesiell hensikt. Disse personene er den rike mannens fem brødre, de som fremdeles levde og som den rike mannen, etter at han var havnet i helvetet, bad om måtte bli advart mot å komme til det samme pinefulle stedet som han selv. Disse fem brødrene er framstilt for oss til formaning. Så Jesus framstiller altså disse tre for oss i dag: 1. "Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag." Slik begynner dagens evangelium. Det er alt vi får høre om denne mannen. Han var ingen horkar. Han var ingen morder. Han var ingen terrorist. Han var bare rik og visste å nyte av sin rikdom. Han var heller ikke spesielt hardhjertet. I det minste lot han den fattige Lasarus få ligge framfor døren hans og tigge. Ja, han lot til og med Lasarus få lov til å spise av overflodet som falt fra hans rike bord. Men han kunne ikke ta Lasarus inn til seg. Det var å gå for langt. Han var jo så fattig og elendig, denne Lasarus. Hva skulle vel de fine gjestene si om Lasarus også ble buden til bords hos den rike mannen? Den rike mannen framstiller Jesus for oss for å advare oss. Han vil advare oss mot å leve og prioritere slik den rike mannen levde og prioriterte i sitt liv. Den rike mannens store feil var ikke det at han var rik. Det fins mange eksempler i Bibelen på troende mennesker som var rike. Det er ikke synd å være rik. Men det er galt å henge sitt hjerte til rikdommen. Det er galt å gjøre rikdommen til sin gud. Den rike mannen levde "i fest og glede dag etter dag", sier Jesus. Dermed vil Jesus fortelle oss at rikdommen, de materielle verdiene, var alt for den rike mannen. Det var det eneste han levde for - "dag etter dag". Han tenkte ikke på sin sjel. Han tenkte ikke på evigheten. Han brydde seg ingenting om å høre Guds ord. Nei, tvert imot finner vi hos den rike mannen en dyp forakt for Guds ord. Det avslører han lenger ute i fortellingen. Han mente at dersom Lasarus vendte tilbake fra de døde for å advare hans fem brødre som fremdeles levde, ville de nok omvende seg. Han hadde ingen tro på at det nyttet å høre på Guds ord. Han hadde ingen tro på at Guds ord var i stand til å omvende hans fem brødre. Det måtte nok skje noe mer fantastisk, som f.eks. at et menneske stod opp fra de døde. Så i stedet for å bruke sitt liv til å leve for Gud og hans ord, lytte til Guds ord og bruke sin rikdom til å sørge for at flere fikk høre Guds ord og til å hjelpe fattige mennesker, tenkte den rike bare på seg selv. "Han levde i fest og glede dag etter dag." 2. Jesus forteller altså om den rike mannen for å advare oss. Men vi får også et lite glimt av mannens fem brødre. Som det var med dem, slik er det jo med oss: Vi er fremdeles i live! Vi er verken i Abrahams fang i himmelen, eller i det pinens sted som den rike mannen havnet i etter sin død. Det fins bare disse to mulighetene også for oss. Det fins ingen tredje mulighet. Vi kan nok gjerne gå gjennom livet med den ønskedrømmen at det fins et tredje alternativ, men det gjør det ikke. Den rike mannen ville ikke at hans fem brødre skulle havne i helvetet som han selv var. Enda mer ønsker Gud å frelse oss ifra å havne på det samme stedet. Ja, det er ingenting Gud heller vil enn at vi skal omvende oss slik at vi ikke går fortapt, men får det evige livet. Og kan det sies klarere og tydeligere enn Abraham sier det her, hvordan et menneske blir omvendt og kommer til tro: "De har Moses og profetene," sier Abraham om de fem brødrene, "de får høre på dem." Ja, for å gjøre det helt tydelig, sier han: "Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde." Dette er meget klar og tydelig tale: "De får høre på dem!" Vi har også Moses og profetene. Ja, vi har enda mer, vi har evangelistene og apostlene. Vi har ikke bare Det gamle testamentet som vitner om Kristus og hvor det blir profetert om Frelseren som skulle komme. Vi har også Det nye testamentet der det forkynnes: Frelseren er kommet. Vi har det glade budskapet om frelsen i Jesus Kristus, han som led og døde for oss. Vi har Ordet om korset, og vi har Ordet om oppstandelsen. Vi har med andre ord Guds ord. Vil vi ikke høre på Guds ord, så vil vi heller ikke komme til tro dersom en av våre forfedre blir vekket til live for å advare oss, eller om det for den saks skyld skjer noen andre fantastiske undere i vårt liv, som f.eks. en utrolig helbredelse fra en plagsom sykdom. Hører vi ikke på Guds ord, så vil vi heller ikke omvende oss om slike ting skjer. Det fins nemlig ikke noe sterkere omvendelsesmiddel enn Guds ord. Ja, Guds ord er det eneste frelsesmiddel. Gjennom dette ord virker Gud omvendelse og liv, glede og trøst i hjertene. Så derfor: Hør Moses og profetene! Hør evangelistene og apostlene! Hør Guds ord! Dette er det Jesus vil fortelle oss i dag - vi som fremdeles lever her på jorden. Derfor vil vi ikke være trege til å høre Guds ord, det kraftige, frelsende ord, det som alene kan frelse våre sjeler og bringe også oss trygt til Abrahams fang. 3. Det er med stort alvor Jesus forteller denne beretningen. Han taler her om selve grensen for vårt liv. Ja, han taler om grensen for Guds barmhjertighet. Guds barmhjertighet er nok grenseløs. Nåden dekker over alle synder. Guds kjærlighet gjelder alle mennesker. Nåden er uten grense, men nådetiden har en grense! Den som i denne tiden ikke vil tro på Jesus, han må i evigheten lide den samme skjebne som den rike mannen. Nå står det ingen steder at den fattige Lasarus var en troende. Men vi skal merke oss en liten detalj her. Den rike mannen har ikke noe navn. Lasarus har Jesus derimot gitt et navn. Den rike hadde nok et fint navn og et fint rykte i verden, blant verdens mennesker, blant dem som hadde samme verdier som ham selv. Men hans navn var ikke skrevet i himmelen. Den rike er en illustrasjon på det Jesus skal si på dommens dag til dem som går fortapt: "Jeg har aldri kjent dere, gå bort fra meg, dere ugjerningsmenn!" Men Lasarus blir nevnt ved navn. Han blir dermed et bilde på Herrens ord som han forkynte gjennom profeten Jesaja: "Frykt ikke, jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min" (Jes 43,1). Selv om ingen hadde brydd seg om denne elendige mannen mens han levde, var han likevel oppskrevet i Guds bok, ikke fordi han var fattig, men fordi han stolte på Gud. For det er nok ikke for ingenting at Jesus gir denne mannen navnet Lasarus. Det betyr nemlig "Gud hjelper". Det er mange likheter mellom oss og den rike. Men vi ligner også på den fattige. For for Gud er også vi fattige, elendige, syke og fortapte, på grunn av våre mange synder. Men Jesus har ikke godt forbi oss, men han har steget ned til oss fattige og elendige syndere og løftet oss opp og frelst oss fra alle våre synder. Ja, han er til og med blitt en Lasarus i vårt sted. Han lå fattig og elendig utenfor verdens port, da han ble født i stallen og lagt i krybben. Og han ble som den elendigste av alle mennesker hengt på korset, nedtynget av alle våre synder. Slik trøster Jesus oss også. La oss holde oss til ham! La oss tro på hans ord, og vi vet at også vi skal en gang bli båret til Abrahams fang, som er et herlig bilde på det vi en gang har i vente. Da er det slutt på lidelsen og elendigheten i dette livet. Da skal vi trøstes, slik Lasarus ble det. Amen. (Preken av pastor Egil Edvardsen.)
|
