Nok et år ligger bak oss, og vi står ved inngangen til et nytt. På en dag som denne blir vi særlig påminnet om at vi ikke lever i evigheten, men i tiden. Den tiden vi har lagt bak oss, får vi aldri igjen. Ofte tenker vi som så at om vi bare hadde fått gjøre det og det om igjen, skulle vi ha gjort det på en helt annen måte. Og kanskje særlig nå ved nyttårstider tenker vi tilbake på ting vi gjerne skulle ha gjort annerledes.

Men det er nytteløst å tenke slik, for tiden får vi aldri igjen. Den kan ikke skrus tilbake. Vår levetid er som et timeglass det ikke er mulig å vende. Når siste sandkorn er rent ned, er også vårt liv her på jorden slutt, og vi går over i evigheten. Derfor er tiden og forgjengeligheten egentlig ett og det samme. Hver sekund vi lever, forsvinner bak oss og kommer aldri igjen. Året som ligger bak oss, får vi aldri igjen.

En annen ting som kjennetegner tiden, er veksling og forandring. Så lenge vi lever her i tiden, er vi underkastet tidens veksling. Vi forandrer oss. Kroppene våre veksler hele tiden mellom sykdom og helse, og hele tiden blir den eldre og mer og mer preget av forgjengeligheten. Slik er det også med vår psyke. Noen ganger er vi glade, andre ganger triste. Noen ganger vil vi helst gråte, andre ganger le.

Og åndelig talt veksler vi mellom tider av sterk og sikker tro på evangeliet, andre ganger er vi fulle av tvil og anfektelser og vet ikke om vi kan regne oss som Guds barn.

Fordi det er slik, og alltid kommer til å være slik så lenge vi lever i tiden, trenger vi stadig ny trøst. Vi trenger stadig bli påminnet om vår nådestand hos Gud. Den er en tilstand som ikke avhenger av vår egen verdighet eller våre følelser, men bare av Guds nåde og Kristi fortjenester.

Nyttår er en tid da en kristen trenger særlig mye trøst. For om vi lar nyttårstiden bli en tid for selvransakelse, finner vi mye hos oss selv som gjør oss triste og sorgfulle. Om vi ransaker oss selv overfor Guds ord og hans bud, ser vi at det fins mye vi har gjort galt. Kjærligheten har ikke alltid vært varm. Vi har ofte hatt vanskelig å sette Gud og vår neste først. Ikke alltid har vi hjulpet der vi skulle ha hjulpet, trøstet der vi skulle ha trøstet, oppmuntret der vi skulle ha oppmuntret osv.

Så vi må bare bekjenne at det gamle året er full av forsømmelser, full av synder som så gjerne skulle ha vært ugjort og ord som skulle ha vært usagt. Vi har i det året som ligger bak oss, smertelig fått erfare mange ganger det samme Paulus erfarte, at "i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt" (Rom 7,18).

Men en slik sorg over synden er en sorg etter Guds hjerte. Det er en slik sorg Gud vil ha. Og den blir for den kristne vendt til en desto større glede. For Gud sier i sitt ord: "Salige er de som sørger, for de skal trøstes" (Matt 5,4).

Hvilken trøst er det å hente i nyttårsdagens evangelium? Som vi hørte, var det en kort tekst på ett eneste vers, der det kort og enkelt fortelles at Jesus ble omskåret på den åttende dagen, og at han fikk navnet Jesus. Men er nå dette en så trøsterik tekst å gå inn i det nye året med? Ja, dette lille verset inneholder rik trøst for oss, for det lærer oss om to viktige sider ved Jesu Kristi frelsesverk. For det første hører vi om at Jesus ble omskåret på den åttende dag, og for det andre fortelles det at han fikk navnet Jesus. Begge deler forteller oss noe veldig viktig om ham, og både hans omskjærelse og navngivning er til stor trøst for oss.

Vår trøst ved inngangen til det nye året er at vår Frelser ble omskåret på den åttende dagen og fikk navnet Jesus.

Hvordan kan dette at Jesus ble omskåret på den åttende dagen være til trøst for oss? Var ikke dette barnet Guds Sønn? Forsikret ikke engelen Maria at barnet hun skulle føde, skulle være et hellig syndfritt barn? Hvordan kunne da Maria våge å la dette barnet omskjære?

Loven om omskjærelse var en lov som Gud hadde gitt til Israelsfolket. Ved omskjærelsen ble syndere innlemmet i hans nådepakt. Gud sa til Abraham: "Dette er den pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alle menn og gutter hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden skjæres av, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. I slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres når det er åtte dager gammelt" (1 Mos 17,10-12).

Men hvorfor ble Jesus omskåret? Han var jo uten synd. Svaret får vi ved å gå til Galaterbrevet kap. 4: "Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som sto under loven, så vi kunne få barnekår" (Gal 4,4-5). Her lærer Paulus om Jesu oppfyllelse av loven for vår skyld. Jesu omskjærelse på den åttende dagen markerer innledningen til hans stedfortredende lovoppfyllelse.

Men hvorfor måtte Jesus oppfylle loven for oss? Svaret er ganske enkelt: Gud er en hellig Gud som krever av oss mennesker at vi skal være fullkomne (Matt 5,48). Men vi er ikke fullkomne. Det vet vi. Derfor fantes det bare én løsning: Kristus måtte være fullkommen for oss. Han måtte leve det livet vi skulle ha levd.

Da Jesus ble omskåret den åttende dagen, gikk han inn under loven. Han ble født under loven for at vi skulle få barnekår (Gal 4,5). Ved å omskjære seg, slik Guds lov krevde, underkastet han seg loven og tok på seg forpliktelsen å holde den. Han gjorde det ikke for sin egen del. Han var ikke selv tvunget å holde loven, for han er jo lovens Herre. Han er den sanne Gud som har gitt oss loven. Men han oppfylte loven for å kjøpe oss fri som sto under loven, skriver Paulus. Han underkastet seg altså loven, ikke for sin egen del, men for oss, for vår skyld.

Klarte Jesus å holde loven fullkomment i vårt sted? Ja, for Skriften sier at han var uten synd. "Han ble prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd" (Hebr 4,15). Det fantes ikke svik i hans munn (Jes 53,9). Og derfor sier også Guds ord at han er "lovens ende" (Rom 10,4), dvs. lovens oppfyllelse.

Kristi oppfyllelse av loven – det som vi ofte kaller for hans aktive lydighet – er derfor en viktig del av den løsepenge som han betalte for å fri oss mennesker ut og forsone oss med Gud. Denne viktige del av frelsesverket er det vi markerer i dag på Kristi omskjærelsesdag.

Hvilken trøst å gå inn i det nye året med! Loven som vi ikke klarte å oppfylle, og som vi har brutt gang på gang i det gamle året og kommer til å bryte ofte i det nye året, har Jesus Kristus, vår Herre og Frelser, oppfylt for oss i vårt sted. En fullkommen rettferdighet har han dermed skaffet til veie, og denne rekker han oss fritt og for intet, av bare nåde.

Den andre store trøsten vi får når vi leser dagens evangelium, er når vi hører om det navnet han fikk: Jesus. "Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv."

Ja, Jesunavnet bringer oss rik trøst. For det forteller oss noe veldig viktig om ham. Det forteller oss hvem han er og hvorfor han kom. Han er Frelseren som kom for å frelse.

Jesus – det betyr "Herren frelser". "Du skal gi ham navnet Jesus," sa engelen til Josef, "for han skal frelse sitt folk" (Matt 1,21). Hva skulle han frelse dem fra? Fra folket undertrykkere? Fra deres elendige livssituasjon? Fra jordisk nød og fattigdom? "Han skal frelse sitt folk fra deres synder," sa engelen. Han kom ikke for å dømme oss, men for å frelse oss. Han kom for å frelse det som var fortapt. Han kom for å frelse deg og meg – fra synden, døden og djevelens makt.

Men om han har frelst oss fra synden, har han også frelst oss fra syndens følger, fra alt det onde som følger i kjølevannet av synden, fra alle farer, fra alle fiender, fra all nød og lidelse, fra døden og dens makt.

Se, hvilken trøst det er i navnet Jesus! All frelse, all nåde og fred som vi eier i Jesus Kristus, er innesluttet i navnet hans. I dette navnet har vi all den nåde som Gud har gitt oss i sin Sønn. "Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved" – enn dette dyrebare navnet Jesus (Apg 4,12). I dette navnet hviler hele vår frelse. Det er vår hjelp og tilflukt. Hele den kristne troen, hele evangeliet, er sammenfattet i dette navnet.

Og navnet har han fått for all evighet. Han heter Jesus også i dag! Da han åpenbart seg for Saulus som var på vei til Damaskus, og Saulus spurte: "Hvem er du, Herre?", da svarte han: "Jeg er Jesus, han som du forfølger" (Apg 9,5). Så også i himmelen heter han Jesus. Ja, det står skrevet at Gud har opphøyd ham og "gitt ham navnet over alle navn" (Fil 2,9). Navnet Jesus er et evig navn, og dermed vet vi at han er en evig Frelser. "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Han er Frelseren også i dag!

Fordi han har Frelsernavnet også i dag, trenger vi ikke være redde og engstelige når vi nå står ved inngangen til et nytt år. Vi trenger ikke være urolige. Vi trenger ikke spørre: Hvordan skal det gå for oss i dette året? For navnet Jesus står skrevet over inngangen til det nye året. Vi trenger ikke frykte for Gud og hans vrede over synden. For navnet Jesus forkynner oss at vi har en Frelser som har frelst oss fra alle våre synder. For hans skyld er Gud nådig mot oss også i det nye året. Heller ikke trenger vi frykte for alle farene som omgir oss, for usikkerheten om hva det nye året vil bringe, for krigstrusselen som henger over verden, for han som har fått navnet Jesus, er også vår Gud som har all makt i himmel og på jord, og som styrer alt til det beste for sine barn.

Så kan vi i dag virkelig ønske hverandre et godt nyttår. For det nye året vil bli godt. I Jesu navn vil det bli et godt nyttår. For hans skyld vil året bli godt. For hans skyld gjelder Guds nåde og tilgivelse også det nye året. På det ytre planet, når det gjelder arbeid, skole, økonomi, vår egen helse osv., kan vi ikke garantere noe som helst. Der fins det usikkerhetsmomenter. Alt dette kan vi bare legge i vår allmektige Guds hender. Men når det gjelder vår sjels frelse, våre synders tilgivelse, Guds nåde og fred, vet vi helt sikkert at også i det nye året, skal vi få eie alt dette. Selve Jesunavnet er en garanti for det. Derfor vil vi ønske hverandre et godt nyttår i Jesu navn, i Frelserens navn! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet