"Herrens Ånd
er over meg,
for han har
salvet meg
til å forkynne
et gledes-
budskap
for fattige.
Han har
sendt meg
for å kunn-
gjøre at
fanger skal
få frihet
og blinde få
synet igjen,
for å sette
undertrykte
fri og rope
ut et nådens
år fra
Herren."

Et gledesbudskap for fattige

Preken over Luk 4,16-22 - 1. søndag i Advent

Tenk om Jesus kom til vår gudstjeneste i dag og utla teksten for oss! Tenk om jeg bare kunne sette meg stille ned på en stol og lytte til ham! Har dere noen gang tenkt på hvordan det ville være å få besøk av Jesus på en gudstjeneste og la ham få utlegge teksten? Det er nettopp et slikt tilfelle vi hører om i dagens prekentekst.

Da Jesus kom til synagogen i sin egen hjemby Nasaret, ble han bedt om å lese ifra Skriften, og de rakte ham profeten Jesajas bokrull. Han rullet den ut til han kom til det 61. kapitlet og så leste han denne vidunderlige teksten: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren."

Hvilken tekst for Jesus å tale over! For denne profetien til Jesaja er en av de klareste og tydeligste profetier om Messias, om Frelseren som skulle komme, og om det verk han skulle utføre. Hva sier så Jesus om denne teksten? Uten tvil må tilhørerne i Nasaret ha blitt ganske forbløffet da de fikk høre Jesu tekstutlegging. For han sier kort og godt at det de nettopp hørte fra Jesaja, er blitt oppfylt mens de hørte på. Oppfyllelsen av profetien var skjedd. Han som Jesaja talte om, satt der i synagogen og talte til dem.

Hva sier Jesaja om ham som skulle komme? Det et er store og herlige ting. La oss i dag på 1. søndag i advent tenke litt over hva det var Kristus egentlig kom for å gjøre.

1. Han skulle forkynne et gledesbudskap for fattige

Når Bibelen taler om fattigdom, taler den som oftest om åndelig fattigdom. Det gjør den også her. Hva består denne fattigdommen i? Den består i å være fattig for Gud, å være fattig i Guds øyne. Å være fattig i Guds øyne er å mangle alt det Gud venter av oss, å mangle den rettferdigheten som han krever. Det Gud venter av oss mennesker, er at vi skal være rettferdige, at vi skal være fullkomne. Dersom vi ikke er det, er vi fattige for Gud. Vi er avkledd og nakne for ham. Vi har en ubetalelig gjeld, og vi har ingenting å betale med. Det nytter ikke å komme med gode gjerninger. Det nytter ikke å komme med tårer og anger, sukk og bønner. Det vi kan prestere, blir aldri godt nok. Vår egen rettferdighet er ubrukelig, for Gud krever det fullkomne. Derfor er vi fattige for Gud. For slike mennesker skulle Messias komme og forkynne et gledesbudskap.

Men hvilket budskap kan være et godt budskap for en som er fattig, for en som står i bunnløs gjeld? Når kan en fattig bli glad? Når han får høre at gjelden er betalt, at skylden er oppgjort, at han har fått byttet sin fattigdom ut med rikdom. Jesus kom for å forkynne nettopp dette glade budskapet for alle fattige syndere. Skylden er betalt. Han har selv betalt den, ved sitt eget liv og sin død på korset. Paulus skriver: "Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom" (2 Kor 8,9).

2. Han skulle gi fanger frihet

Synderen er som en fange. Synden er som en hard oppsynsmann som behandler synderen som en slave, som slår ham og tvinger ham til gjøre ting som han ikke burde gjøre, ja, ofte heller ikke ville gjøre. Slik er synderen en fange eller en slave under synden. Han trenger å bli satt fri. Paulus skriver i Rom 7: "Jeg er et avmektig menneske, solgt til synden. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg... Jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sin og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene" (Rom 7,14-15; 23).

Hvem skal sette synderen fri? Selv er han ute av stand til det. Han er et "avmektig menneske", som Paulus sier. "Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" utbryter han. Og han kommer selv med det forløsende svaret: "Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!" (Rom 7,24-25).

Dette var Messias utsendt til å gjøre, nemlig å sette fangene fri, å gi synderen frihet, slik at synden ikke lenger skulle være den harde slavedriveren i livet hans.

3. Han skulle la blinde få synet igjen

Profeten tegner et bilde av synderen som en som er blind. Den som er blind, ser ikke noe. Det er mørkt i livet hans. Slik er det med synden også. Den forblinder oss så vi ikke ser - så vi ikke ser sannheten, sannheten om oss selv og sannheten om Gud. Ofte mener synderen at det han gjør, ikke er så farlig, at det ikke er noe galt. For han er blind. Han er ikke i stand til å bedømme sine egne handlinger på en rett måte. I tillegg ser han heller ikke Gud. Han forstår ikke Gud. Han kjenner ikke til hans kjærlighet og nåde til synderen. Det lille han vet om Gud, gir ham bare vond samvittighet og skyldfølelse. Derfor prøver han å skyve dette bildet av Gud vekk. Han er blind, åndelig talt.

Derfor trenger han mer enn noe annet å få synet tilbake. Selv kan han ikke få dette til. Han må få hjelp. Jesus kom for å gi blinde syndere synet tilbake, for å åpne øynene på mennesker så de kan se seg selv i et rett lys, men framfor så de kan se sin Gud og Frelser.

Hvordan gjør Jesus dette? Hvordan åpner han øynene på mennesker? Han gjør det ved det gledesbudskap som han forkynner. Når synderen får høre evangeliet om ham som sonet straffen for alle hans synder, når han får se at det som Jesus gjorde, gjaldt nettopp ham, da blir det plutselig lyst inni ham. Da forsvinner mørket. Da ser han klart. Han ser at han er en synder, ja visst, men han ser at han er en frelst synder, for Jesus Kristi skyld!

4. Han skulle kommer for å sette undertrykte fri

Synderen er et undertrykt menneske. Men er ikke dette merkelig? Er det ikke motsatt? Er det ikke den som bare kan leve som han vil og ikke trenger å bry seg om Guds bud, som er fri? Er det ikke de kristne som er ufrie? Nei, det er ikke slik. Den som tror det, tar skammelig feil. Det er ikke Gud som undertrykker mennesker. Det er det Guds fiende som gjør. Han holder mennesker nede i ulykke og ufrihet. Synderen er så undertrykt at han ikke klarer å reise seg. Hele tiden holder synden ham nede i et fast jerngrep.

Hvordan kan synderen bli frigjort fra undertrykkelsen? Bare ved at en som er sterkere kommer og bryter lenkene og setter ham fri. Jesus var sendt for å gjøre nettopp dette. Han skulle bryte alle bånd og redde menneskene bort fra undertrykkerne.

5. Han skulle rope ut et nådens år fra Herren

Ifølge jødisk lov (3 Mos 25) skulle hvert 50. år være et frigivelses år. I det året skulle alle slaver settes fri og all gjeld skulle slettes. Det skulle være jubel og glede over hele landet. Dette året er det profeten tenker på når han sier at Messias skulle komme for å forkynne et nådens år fra Herren. Han skulle forkynne et år da Herren skulle vise sin nåde ved å tilgi synd, ved å stryke ut syndeskyld, ved å sette slaver og fanger fri.

"I dag er dette skriftordet blitt oppfylt," sa Jesus til alle dem som hørte på i synagogen i Nasaret. Ja, i og med Jesus forkynnes det et nådens år til alle syndere, et frigivelses år til hver enkelt syndebundet trell.

Men la oss merke oss at dette gledesbudskapet skulle forkynnes for fattige, ikke for rike. For de rike behøvde det ikke. De mente om seg selv at de ikke behøvde Frelseren. De var rike i seg selv. De så på seg selv som rettferdige, eller i alle fall som gode nok. De takket Gud for at de ikke var som andre mennesker, som syndere og tollere. De var friske og behøvde ingen lege. De var uten synd, og behøvde ingen Frelser. Slik betraktet de seg selv.

Men Jesus Kristus var salvet av den Hellige Ånd til å forkynne evangeliet for de fattige, de syke, de svake og skrøpelige, de som bare kunne slå sine øyne skamfullt ned og si: "Gud, vær meg synder nådig."

For de fattige skulle han forkynne gledesbudskapet, dvs. for oss. For vi er fattige. Vi er mang en gang blitt så smertelig klar over at vi er syndere. Vi står uten rettferdighet for Gud. Derfor er det for oss dette gledesbudskapet blir forkynt. Det er den som har syndet, som trenger syndenes forlatelse.

Det står at da Jesus hadde lest denne teksten hos Jesaja, satte han seg ned, og "alle i synagogen stirret spent på ham." Hva ville Mesteren si? Hvordan ville han legge ut teksten for dem? Ja, det var en utleggelse som de aldri hadde hørt før. Aldri hadde en jødisk rabbi noen gang utlagt denne profetien hos Jesaja på en slik vidunderlig måte som Jesus nå gjorde. For hør hva han sa: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på."

Her satt han altså i sin egen hjemby, blant alle dem som han hadde vokst opp sammen med og som kjente ham så godt, og så sier han rett ut at denne profetien som alle troende jøder visste gjaldt Messias, den var nå oppfylt - i dag mens de hørte på. Den var oppfylt i ham som talte til dem, han som var tømmermannen Josefs sønn. Ham var det som var salvet av Herrens Ånd. Ham var det som var utsett til å forkynne et gledesbudskap for alle fattige syndere. Han var Messias. Han var den de ventet på.

Hvilken herlig tekstutleggelse innbyggerne i Nasaret fikk denne dagen! Den har også vi fått i dag. Gledesbudskapet gjelder også deg og meg. Vi begynner i dag et nytt kirkeår. Det skal bli et nytt nådens år i Jesu navn. Det skal bli et nytt år der Guds tilgivelse og nåde er like ny. For Kristus har kommet og satt fanger og undertrykte fri, gitt de blinde synet igjen. Han har kommet og har forkynt gledesbudskapet for fattige, det vil si for deg og meg. Amen.

Tilbake til prekenarkivet       Til hovedsiden