PREKEN OVER LUK 6,20-26 - Allehelgens dag

Lever du et lykkelig liv? Er du lykkelig? Hva vil du svare? Kanskje ikke alltid - av og til lykkelig, av og til mindre lykkelig. Noen dager synes vi at vi har det bra, andre dager synes vi at vi har det mindre bra, ja, kanskje rett og slett dårlig.

Men om jeg ville spørre deg: Er du salig? Hva ville du da svare? Om du ikke helt vet hva du skal si, kan jeg godt hjelpe deg. Dersom du tror på Jesus som din Frelser og vet at du for hans skyld har fått tilgitt alle dine synder, da er du salig. Da er du salig uansett om du er lykkelig eller ikke. For det å være salig har ingenting med det å være lykkelig å gjøre. Jeg kan være lykkelig uten å være salig. Og jeg kan også være salig uten at jeg alltid kjenner meg så lykkelig. Salighet er noe du har eller ikke har avhengig av om du tror på Jesus Kristus eller ikke.

I dag er det Allehelgens dag. I dag minnes vi alle de som er døde i troen på Jesus, alle helgenene, alle de hellige, alle de som døde salig. Det er alle de som vi leste om tidligere i teksten fra Johannes Åpenbaring. Johannes så en stor skare av mennesker, "så stor at ingen kunne telle dem, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål". Han så dem stå foran Lammets trone kledd i skinnende hvite kapper mens de lovpriste Gud for frelsen. Hvem var alle disse? Vi leser: Det var de som "kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod". Det var alle de som hadde stridt troens gode strid, fullført løpet og bevart troen. Det var alle de frelste synderne som her i livet hadde tatt sin tilflukt til Jesus, det Guds Lam som bærer verden synd. Det var den seirende kirken Johannes så, den kirken som vi også skal få være med i om vi bare holder ut til enden og ikke gir opp.

Tror dere at disse alltid bare hadde vært lykkelige mens de levde her på jorden? Tror dere at livet deres bare hadde vært en eneste lang lek? Nei, for de var kommet ut av den store trengsel. De hadde erfart sannheten i Jesu ord til disiplene: "Dere må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler". Mens de levde hadde de vært kjempende medlemmer av den stridende kirken, men nå var all strid til ende, alle tårer tørket bort, all sorg og smerte visket ut, og de kunne med forløst stemme synge Herrens pris, han som hadde frelst dem og bevart dem i troen.

Vi som sitter her, tilhører ennå ikke denne kirken. Vi er fremdeles medlemmer av den stridende kirken på jorden. Vi har ennå ikke nådd fram til målet. Men vi venter med lengsel på den dagen da vi skal bli løst fra dette livet. Og mens vi venter, minnes vi de som har gått foran. Vi tenker på deres kamp, og vi tenker på deres tro. Men samtidig vet vi at heller ingen av dem var fullkomne. De var syndere som oss, med sine nederlag og fall i livet. Det er bare ved Guds nåde at de ble bevart i troen, og det er bare Guds nåde som gjør at de nå tilhører den seirende kirken i himmelen. "Alt av nåde," står det på gravsteinen til en av dem. Og slik er det for alle dem som har nådd fram og for oss som ennå er igjen: Alt er av nåde, av Guds store nåde og barmhjertighet, som tilgir oss alle våre synder for Jesu Kristi skyld.

Og mens vi venter, trøster og styrker vi oss med Jesu ord til oss, slik som de ordene han møter oss med i dag. Der taler han om - ikke de lykkelige - men de salige. Og som vi ser: Han taler om de som fortsatt kjemper troens gode strid. Han taler om oss, om deg og meg.

Det er en tilværelse full av kontraster Jesus legger fram for de som er salige. En troendes liv er et kontrastfylt liv, og nettopp disse kontrastene gjenspeiler kampen vi må føre.

KONTRASTENE I EN KRISTENS LIV

1. Åndelig fattig, likevel meget rik
Fire slike kontraster finner vi i dagens prekentekst. For det første: En kristen er åndelig talt fattig, og samtidig meget rik.

"Salige er dere fattige, for Guds rike er deres," sier Jesus til disiplene sine. At Jesus her taler om åndelig fattigdom, og ikke materiell fattigdom, forstår vi av Bergprekenen i Matteus 5, der han kaller dem for "fattige i ånden" - eller "fattige i seg selv" som det oversettes i den nye oversettelsen.

De som er fattige i ånden, er slike som innser at de ikke har noe å komme med til Gud. For Gud er de lut fattige. De mangler fullstendig det han krever av dem. De har ingen hellighet, de har ingen rettferdighet, de har ingen god vilje, de har ingen gjerninger å vise til. De vet at de er ingenting i Guds øyne. Som tolleren i templet kan de bare slå sine øyne ned og tigge Gud om nåde: "Gud, vær meg synder nådig." I stedet for å stole på egne fortjenester og egne gjerninger, stoler de ene og alene på Guds barmhjertighet.

Slike mennesker er salige, sier Jesus. Alle de som innser sin åndelige fattigdom, er salige. Og det vil med andre ord bety at de er veldig rike. For det å være salig, er det samme som være rik, veldig rik. For hør hva Jesus sier: "Salige er dere fattige, for Guds rike er deres." På tross av vår egen dype erkjennelse av å være fattig, fattig på gode verk, er vi likevel rike, utrolig rike! For Guds rike er vårt! Vi eier kort og godt Guds rike. Og dermed eier vi alt det som hører til i Guds rike: Tilgivelse for syndene, rettferdighet og hellighet, Guds miskunn og nåde, fred og glede i den Hellige Ånd.

Alt dette er vårt mens vi kjemper videre her i livet. Selv om vi ofte kjenner oss fattige, dårlige og uverdige, full av svakheter og synder, er vi rike. Gud har tilgitt oss alle våre synder for Jesu skyld, og vi er rene og rettferdige, himmelen verdige.

2. Åndelig hungrende, men likevel mette
Den andre kontrasten i en kristens liv er at selv om vi hungrer åndelig talt, er vi likevel mette. Jesus sier: "Salige er dere som nå hungrer, for dere skal mettes." De som hungrer, er de som aldri får nok av sin Frelser. De vil vite stadig mer om ham. De vil høre stadig mer om ham. Det virker som at de aldri blir mette. Når de åpner sine bibler for å lese, tar de til seg av den åndelige føden i Guds Ord som mennesker som har sultet i ukevis. Jesus sier at disse er salige, og de skal mettes. Gud sender sin Hellige Ånd for å åpne deres øyne slik at de kan forstå stadig mer og kjenne Jesus stadig bedre. Og i det de lærer sin Frelser stadig bedre å kjenne, blir deres åndelige sult stillet.

Her i dette livet vil vi aldri nå fram til den fulle forståelsen av Gud. Det vil alltid være noe som mangler, noe som gjør at vi ennå lever i håpet og i troen. Vi har ikke sett alt enda. Vi har ikke sett den endelig fullendelsen av det vi har satt vårt håp til. Men en dag skal vi få se, og da skal vår åndelige sult slukkes for all evighet. "Nå ser vi som i et speil, i en gåte," skriver Paulus, "da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut" (1 Kor 13,12).

Så ser vi hvordan også dette hører med til vår ventetid og vår daglige strid i troen: Vi forstår ikke alt ennå. Vi får ikke svar på alle spørsmålene ennå. Ennå hungrer vi, ennå undres vi. Noen ganger gir Gud oss svar på spørsmål, svar som allerede finnes i Guds Ord, men som vi ikke har sett og forstått tidligere. Men ikke alt blir besvart. Men det skal bli besvart - en gang, når vi er hjemme hos Gud. "Salige er dere som nå hungrer, dere skal mettes."

3. Sørger, men er samtidig glade
Den tredje kontrasten i vårt liv som kristne er at vi sørger, men er samtidig glade. "Salige er dere som nå gråter, for dere skal le," sier Jesus.

Hvorfor gråter en kristen? Ja, det kan selvfølgelig være så mange årsaker til det, og ofte er det de samme årsaker som når en som ikke tror, gråter. Men i tillegg til dette gråter en kristen over sine synder, og når han ser syndens sørgelige resultater. Ikke bare er det synd i verden rundt omkring, men det er synd i mitt eget liv. Hvor ofte har jeg ikke hatt muligheten til å gjøre Guds vilje, og så har jeg ikke gjort det. Hvor ofte har jeg ikke såret Gud med mine mange synder, med mine onde tanker, ord og gjerninger. Når en kristen ser hvor ofte han har mislykkes å leve som et Guds barn, gråter han i sitt hjerte.

"Salige er dere som nå gråter," sier Jesus, "for dere skal le". Dere skal le! sier han. Tenk, vi skal le i himmelen! Vi skal le, ikke av andre, ikke av oss selv, men vi skal le av glede over vår Frelser som har tatt bort våre mange synder, og som har tørket bort alle tårene våre. I himmelen skal det ikke være synd mer, og dermed heller ingenting som kan få oss til å gråte. Der skal vi ikke bare kjenne Guds vilje fullkomment, men vi skal også gjøre Guds vilje fullkomment. Og resultatet blir bare glede og fryd, ingen sorg og gråt.

Ja, dette hører også med til livet for oss mens vi ennå bare er en del av den stridende kirken på jorden: Gråt, men samtidig glede. Gråt over våre synder, og over alle syndens elendige resultater, men samtidig glede over frelsen som vi allerede her og nå eier i Jesus Kristus, glede over at på tross av vårt dårlige liv, er vi likevel Guds barn for Jesus Kristi skyld. Vi er elsket av Gud og tilgitt. Derfor er vi glade, midt i sorgen og smerten.

4. Forfulgt, men rikelig belønnet
Den fjerde og siste kontrasten Jesus nevner i dagens prekentekst, er at en kristen møter motstand i verden, men har likevel stor lønn. "Salige er dere når folk hater dere," sier Jesus, "når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt - for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen."

Jesus taler her om forfølgelse. Fra den kristne kirkes tidligste morgen like fram til i dag har forfølgelse og motstand av forskjellig slag vært en daglig erfaring for de kristne. Jesus nevner hat, han nevner utstøtelse og hån, han nevner baktalelse og vanære. Og han minner oss på at alt dette skjer for hans skyld. Det er ikke for vår egen skyld vi blir hånet som kristne. Det er for Jesu skyld. La oss ikke glemme det når vi av og til synes at det går for vidt.

Å bli hatet er ikke godt. Å bli hånet og utstøtt av det gode selskap er vondt. For noen kan det bli for mye, for mye motstand, for mye hån, for mye vanære, for mye baktalelse. De orker rett og slett ikke mer, og gir avkall på sin tro. Menneskelig talt kan vi nok forstå, men det er likevel tragisk om vi skulle gi etter. Peter ga etter for hånen og fornektet sin Frelser. Vi vet at han senere vendte om og fikk tilgivelse for sitt fall, og vi vet også hvordan Peter senere virkelig ble et frimodig vitne for evangeliet. Han tålte både baktalelse og vanære, ja, til og med pisking og fengsling for Mesterens skyld. Men ikke alle gikk det slik med. Da troen ble satt på prøve, gav de opp.

"Salige er dere," sier Jesus til sine hardt beprøvede venner i dag, og han sier det til deg og meg, også. "Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen." Det er en stor ære å bli forfulgt for Jesu navns skyld. Det er et bevis for at vi tilhører ham. Peter skriver: "Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom. som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet" (1 Pet 4,12-13).

Ja, mennesker kan gjerne hate oss, håne oss og vanære oss. Men vi har en stor lønn som venter på oss i himmelen. Dette er ikke en lønn som vi har fortjent, men det er en nådelønn. Gud må ikke gi oss den, men han gir oss den fordi han er så glad i oss. Og mens vi fortsetter å stride troens gode strid, trøster han oss med å forsikre oss om lønnen vi har i vente. Den er egentlig vår, her og nå. Det er bare det at vi ikke kan nyte den fullt og helt så lenge vi lever her på jorden. Men en dag skal vi kunne ta den i besittelse, fullt og helt.

Til slutt i teksten vår kommer Jesus med et firfoldig "ve!". Innholdet i disse er nøyaktig det motsatte av de fire saligprisningene vi nettopp har gått gjennom. De som her i livet kjenner seg rike og gode, har ingen trøst i vente, sier Jesus, for de har allerede fått sin trøst. De som nå er mette og som ikke kjenner at de trenger noe av det Gud vil gi, de skal en dag hungre. De som nå ler og lever livet sitt i sus og dus, skal en dag sørge og gråte. Og til slutt: De som nå fornekter Jesus slik at folk taler vel om dem, slik fedrene gjorde med de falske profetene, har ingen lønn i vente, for de har alt fått sin lønn.

Men til alle sine troende venner sier Jesus: "Salige er dere!" Midt i dette livet er vi salige. Og synes vi av og til at livet vårt blir for hardt, synes vi ofte at prøvelsene blir for sterke, la oss da trøste oss selv og hverandre med Jesu ord om den lønn og den salighet vi har i vente. Den skal en gang bli vår, og også vi skal få være med i den store skaren som ingen kan telle, og står foran Lammets trone og lovprise ham. Amen.

(Preken av Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet