"Den som har ører å høre med, hør!" roper Jesus ut til alle tilhørerne etter at han har fortalt lignelsen om såmannen og såkornet. Det er viktig å høre. Det er viktig at mennesker kommer og hører Guds ord. Hvorfor er det så viktig? Fordi troen kommer av hørelsen. Ingen kan bli kristen uten å høre Guds ord forkynt. Paulus skriver i Romerbrevet: "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord" (Rom 10,17). Derfor kan vi aldri slutte med å formane og oppmuntre hverandre til å høre Guds ord flittig.

Det er farlig å slutte å høre Ordet - livsfarlig, livsfarlig for det åndelige livet. Troen vår risikerer å dø ut om den ikke hele tiden får ny næring av høre evangeliet. Evangeliet er nemlig ikke noe som finnes i naturlig form i oss. Loven finnes i oss slik vi er av naturen. Den er skrevet i hjertene våre. Alle mennesker, enten de er kristne eller ikke-kristne, kjenner litt til loven. Alle vet noe om hva som er rett og galt. Men evangeliet kjenner ingen av naturen, heller ikke vi kristne. Evangeliet bor ikke naturlig i våre hjerter. Og har vi ikke evangeliet, vet vi ikke hvordan vi skal bli frelst. Da har vi ingen trøst og hjelp mot syndene våre. Derfor må vi hele tiden få evangeliet, få det stadig på nytt, hele tiden få høre om Frelseren vår, Jesus Kristus, som led og døde for alle våre synder, og som seiret over døden da han stod opp igjen i fra de døde den tredje dagen.

Å høre Guds Ord er derfor livsviktig for oss. Men for at vi skal kunne høre, må det være noen som forkynner. Ordet må bli forkynt, ellers kan vi jo ikke høre det. "Den som har ører å høre med, hør!" sa Jesus. Og det gjorde han samtidig som han fortalte lignelsen om såmannen som gitt ut for å så såkornet sitt.

"DEN SOM HAR ØRER Å HØRE MED, HØR!"

1. Hør Guds ord!

Når Jesus ligner Guds Ord med et såkorn, er ikke det tilfeldig. Tenk så lite og uanselig et såkorn er! Men tenk hvilken veldig kraft det har! Når våren kommer, faller det til jorden. Ubemerket og usynlig virker det i det stille. Det slår rot og begynner å spire, først noen bitte små, nesten usynlige spirer som bryter seg fram i lyset, deretter vokser spirene og blir til slutt til store planter som bærer de vakreste og fineste frukter - alt dette ut av et bitte lite såkorn.

Guds Ord er som et slikt såkorn. For det menneskelige øye og for den menneskelige fornuft er det nærmest usynlig og ubetydelig. Ingen kan med det menneskelige øye se kraften som det har. Ingen kan med den menneskelige fornuften forstå at dette Ordet kan utrette så mye, kan virke slike store under. Derfor bryr de aller fleste seg heller ikke om det. "Det naturlige menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det," skriver Paulus i 1 Kor 2,14.

Men der det får trenge inn i hjertet og slå rot, der begynner det sitt usynlige og mektige arbeid. Ofte kan det ta lang tid til det vokser seg sterkt og bærer frukt. Men bare det ikke blir kvalt, bare det får næring og lys, vil det vokse og bære frukt.

"Den som har ører, hør!" Ja, for Ordet er så kraftig og virksomt at det kan omvende det hardeste hjertet og gjøre den mest hardnakkede vantro til en troende. Ordet kan gjøre det. Legg merke til at det ikke er såmannen som får såkornet til å spire og gro. Det er ikke han som tilfører det kraften. Såkornet har kraften i seg selv. Og slik er det også med Guds Ord. Det er ikke den som forkynner Ordet som tilfører Ordet kraften. Ordet har kraft i seg selv. Forkynneren trenger ikke forsøke å spe på litt kraft av seg selv. Han trenger ikke forsøke å "sprite" Ordet opp litt. Det er helt unødvendig. For Ordet er kraftig nok i seg selv. Jesus sa om sitt Ord at det var Ånd og liv.

"Den som har ører, hør!" Ja, for uansett hvor kraftig Ordet er, må det likevel bli forkynt og hørt. Paulus sier: "Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner?" (Rom 10,14). Det er altså ikke slik som svermerne tror at vi kan bli frelst uten å høre Guds Ord, at Den Hellige Ånd likesom kan komme dalende ned over oss uten at Guds Ord blir forkynt og hørt. Gang på gang gjentar Jesus denne formaningen: "Den som har ører å høre med, hør!" (se Matt 11,15; Mark 4,23; Luk 14,35). "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!" lyder formaningen i hvert av de sju sendebrevene i Johannes' Åpenbaring (2,7+).

Vi kan ikke understreke nok hvor viktig det er at vi hører Guds Ord. For det kommer en dag da vi ikke kan høre lenger, da tiden vi har fått til å høre Guds Ord er ute. Da er det for sent til å høre. Gang på gang har Gud rakt frelserhånden ut til oss. Gang på gang har han vennlig og mildt møtt oss med sitt Ord. Gang på gang har han sendt såmenn til oss som har sådd ut Ordet, spredt det ut med rund hånd. Og Gud er virkelig tålmodig og langmodig, "for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse" (2 Pet 3,9). Men en dag er det slutt. Og da kan det bli med oss som det ble med de forherdede jødene Jesus nevner i teksten vår, de som skulle få det i lignelser for at de skulle "se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne" (v 10).

Derfor er Jesu formaning til oss alle, enten vi er gamle eller unge, inntrengende og alvorlig: "Den som har ører å høre med, hør!" Hør i dag, før det er for sent. Tenk ikke som så: "Det har ingen hast. Jeg har god tid! Jeg er ennå ung og har livet foran meg." Hva vet du om det? Hva vet du om hvor langt liv Gud har bestemt at du skal få? Eller kanskje noen av oss tenker: "Jeg har ikke tid! Akkurat nå har jeg så mye viktigere ting å gjøre. Jeg har ikke tid til å høre Guds Ord akkurat nå. Først må jeg få gjøre det og det og det, og så, kanskje, kan jeg få tid til å høre Guds Ord." Eller vi finner kanskje på andre unnskyldninger: Vi orker ikke nå. Det får vente til vi blir i litt bedre form. Det får vente til vi kommer litt ovenpå.

Det fins tusen unnskyldninger for ikke å høre Guds Ord. Det fins tusen ting som vil kvele Ordet så det ikke skal få lov til å slå rot og spire og bære frukt. Derfor formaner Jesus oss så ofte og så inntrengende: "Den som har ører å høre med, hør!" Hør nå før det er for sent!

2. Forkynn Guds ord!

"Den som har ører, hør!". Det er viktig å høre Guds Ord. Like viktig er det at noen forkynner Guds Ord. For uten at det blir forkynt, kan det heller ikke bli hørt. Da såmannen gikk ut for å så, falt noe av såkornet ved veien, noe falt på steingrunn, noe falt blant tornebusker, og noe falt i god jord. Dette er ikke et bilde på hvordan det kan gå når en bonde går ut for å så, men det er et bilde på hvordan det vanligvis går. Ikke alt faller i god jord. Noe blir tråkket ned langs veien. Noe kommer fuglene og spiser opp. Noe faller på tørr og steinet grunn og kan ikke slå rot. Noe faller blant tistler og torner og ugras og blir kvalt nesten med det samme. Og noe faller i god jord, slår rot og spirer og vokser og bærer rik frukt. Slik går det vanligvis når en bonde sår kornet sitt. Det slår ikke rot, spirer og bærer frukt alle steder.

Skal såmannen tenke på dette? Nei, han skal bare så kornet ut med rund hånd, uten å bry seg så mye om hvor det faller. Han skal ikke først analysere jorda for å se om den muligens kan bære noe frukt. Nei, han skal så ut over alt uten tanke på slikt.

Slik er det også når vi forkynner Guds Ord. Vi vet ikke om alt kommer til å falle i god jord. Kanskje kommer noe til å bli tråkket ned av andre tanker og andre ideer. Kanskje kommer noe til å havne i et hardt og trassig hjerte slik at det ikke får feste seg og slå rot. Kanskje kommer noe til å bli kvalt av livets bekymringer og fornøyelser. Men dette skal vi ikke tenke på når vi sår Ordet ut. Ordren vi har fått er å forkynne for alle mennesker uten tanke på hvordan de er og hvordan det vil bli tatt imot. Vi har aldri fått i oppgave å analysere de mennesker vi skal forkynne Ordet for. Det er ikke oss gitt å se inn i menneskers hjerter. Derfor skal vi aldri si: "Det nytter nok ikke å forkynne evangeliet for den og den, for de vil nok ikke høre." Nei, vi skal gjøre som såmannen i lignelsen, så Ordet ut over alt uten tanke på dem vi forkynner det for. Vår oppgave er å så, så skal en annen ta seg av resten.

Ja, for kraften til å omvende harde hjerter, til å overvinne livets mange bekymringer og fornøyelser osv., har ikke vi. Slike ting står ikke i vår makt. Men såkornet, Ordet, har i seg selv en slik kraft. "Evangeliet er en Guds kraft til frelse" (Rom 1,16). Guds Ord "vender ikke tomt tilbake", men utfører det Gud vil (Jes 55,11). Det er "levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer" (Hebr 4,12). "Mitt ord, er ikke det som ild, lik en slegge som knuser fjell? sier Herren" (Jer 23,29). Slik er såkornet vårt, så kraftig, så virksomt.

Tenk om menneskers frelse var avhengig av oss! Tenk om det var avhengig av skrøpelige, lille meg! Tenk om det var jeg med alle mine svakheter og mangler og feil som skulle omvende mennesker! Det er det ikke, takk og lov! Det skal Gud ta seg av selv. Han skal selv la Ordet utføre det han vil. Han skal selv bestemme hvor det skal virke. Men han vil ha du og meg og alle andre kristne til å spre det ut, til å så det ut over alt. Den oppgaven har han gitt oss. Han vil at vi skal forkynne lov og evangelium for menneskene, til anger og tro, til frelse og evig liv. På tross av vår svakhet og skrøpelighet vil altså Gud ha oss til sine såmenn og -kvinner. Han vil bruke nettopp oss.

"Den som har ører å høre med, hør!" sier Jesus til oss i dag. Og når vi hører og lukker Ordet inn i hjertene våre, blir vi som den gode jord, der såkornet får slå rot og spire og gro og bære frukt. Når vi hører og lukker Ordet inn i hjertene våre, får Ordet gjøre sin virkning. Loven avslører synden i oss og viser oss vår fortapte situasjon, og evangeliet dekker over syndene våre og gir oss håp om evig liv hos Gud. Slik virker Ordet i oss når vi hører det med åpne hjerter og åpne ører. Da får det gjøre sin velsignede og frelsende virkning i oss. Det gir oss kraft og mot, trøst og styrke i livet. Ja, for Ordet er aldri uvirksomt. Det vender aldri tomt tilbake. Hører vi Ordet med åpne ører og hjerter, vil det også gjøre sin virkning hos oss. Det trenger vi aldri tvile på.

I lignelsen bærer det såkornet som falt i god jord, frukt "hundre foll". Det er en overveldende frukt! I Galaterbrevet ramser Paulus opp noen av disse fruktene som Ordet virker: De er "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse" (Gal 5,22-23). Og i Efeserbrevet sier han at det er "godhet, rettferd og sannhet" (Ef 5,9). Av og til synes vi kanskje at vi ikke ser så mange slike frukter i oss selv. Da må vi ikke glemme at det er Ordet som bærer frukt i oss. Om vi mangler troens frukter, skyldes det at vi hører Ordet for lite og ikke tar vare på det i hjertene våre, at vi suger for lite kraft i fra det, at vi ikke henter nok trøst og hjelp i Ordet. For det er Ordet som bærer frukt i oss. Vi selv kan ikke produsere noe av egen kraft. Vi trenger Ordets kraft og Åndens kraft.

Jesus sier at den gode jord, "er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt". "Det er de som holder ut og bærer frukt," sier Jesus. Ja, det er Ordet som gir dem kraften til det. Det er Ordet som gir dem kraft til å holde ut og bære frukt. Likesom det var fra såkornet frukten kom, og ikke fra jorden, er det Ordet som bærer frukt i de som hører det og bevarer det i sine hjerter. Derfor vil vi holde oss nær til Ordet, høre det, og ta vare på det i hjertene våre. Så vil også vi bli som den gode jord, der Ordet får bære frukt i oss. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

Tilbake til prekenarkiv  Til hovedsiden