Kristus
bevarer og
beskytter
sin kirke
gjennom
sitt Ord
og sine
sakramenter.

Vi vet om Martin Luther at han ofte kom i store anfektelser og bekymringer. Spesielt bekymret ble han når han betraktet den lille flokken av troende. Den var så liten. Han sammenlignet den med en liten båt på det store havet omgitt av stor og uvær og store bølger. Kirkens fiender var så mange og så mektige. Men når han kom i slike tunge stunder pleide han likevel alltid å si at den mannen som sitter ved Guds høyre hånd, var hans faste borg og sterke beskytter. I sine prekener og trøsteskrifter trøster seg selv og alle kristne om igjen og om igjen med Ham som sitter ved Faderens høyre side.

Ja, til denne mannen er det de troende til alle tider har tatt sin tilflukt. Når bølgene går høye og den lille hjorden er redd og engstelig, kan den stadig på ny flykte til Herrens trone, til Ham som er deres store og mektige konge, Jesus Kristus. Han kan ikke rokkes. Ingen kan rive ham ned fra hans trone.

Men det er ikke bare i uværstider kirken har bruk for hans beskyttelse. Også når den har fred og ro og seiler i smulere farvann, trenger den ikke desto mindre sin himmelske konges mektige beskyttelse, for at den ikke skal bli slapp og likegyldig og gå i oppløsning innenfra.

Slik er det også med hver enkelt kristen. Når vi kommer inn i tunge tider og problemene hoper seg opp på alle kanter, når vi blir fristet og engstelige, når vi er i ferd med å gi opp, ja, når vi holder på å forlise på vår tro, fins det ingen andre steder vi kan hente virkelig trøst, virkelig råd og hjelp og styrke, enn hos Ham som sitter ved Faderens høyre side i himmelen og holder alle ting opp med sin sterke arm. Vi må vende oss bort ifra mørket som omgir oss og løfte våre øyne opp mot ham hvor all vår hjelp kommer ifra.

Men også når vi lever et lykkelig og rolig liv og alt går oss vel, trenger vi at han som sitter ved Guds høyre hånd, beskytter oss og bevarer oss slik at vi ikke skal bli kalde og likegyldige og svak i troen.

Ja, Jesus Kristus, vår Frelser, som sitter ved Guds høyre hånd, han er sin kirkes konge og beskytter. Han er alle troendes konge og beskytter. Og dette er vår store trøst i dag på Kristi Himmelfartsdag. Jesus for ikke opp til himmelen fordi han ville forlate oss. Han gjorde det fordi han skulle ta sete ved Gud Faders høyre side slik at han med sin allmakt kunne lede og beskytte og regjere sin kirke på jorden. Fordi kirken har en slik mektig og trofast beskytter, skal ikke en gang helvetets porter beseire den. Han har kjøpt den dyrt med sitt eget blod, og han vil ikke la den i stikken. Han vil bevare den og regjere den inntil enden, noe han jo selv uttrykkelig lovet disiplene like før han for opp til himmelen: "Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

Så det vi framfor alt minnes på Kristi Himmelfartsdag, er at Jesus Kristus, vår Mellommann, vår Frelser og Gjenløser, han sitter nå og troner i guddommelig makt, herlighet og majestet, og han bruker hele tiden – som sann Gud og sant menneske, ja, som vår Frelser og Herre – sin allmakt til å regjere, beskytte og bevare sin kirke på jorden. Hele tiden passer han på oss. Hele tiden vokter han oss. "Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid" (Salme 121). Dette sier han som styrer alle ting med sin allmakts hånd til det beste for hver eneste én av sine venner.

Men hvordan styrer og bevarer han sin kirke? Hvordan styrer og bevarer Jesus sine troende? Han som sitter ved Guds høyre hånd styrer sin kirke gjennom sitt Ord og sine sakramenter. Like før han for opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd, sa han til disiplene: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!" Eller som det står hos Matteus: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere."

"Gå av sted, forkynn og døp!" Slik lød befalingen. Og etter at han hadde faret opp til himmelen, gikk disiplene av sted og forkynte over alt. Det står at "Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte." Herren selv virket med. I Ordet, i forkynnelsen av evangeliet, i dåpen som disiplene utførte, virket Herren selv. Han som hadde faret opp til himmelen og satt seg ved sin Faders høyre side, fortsatte altså å virke her på jorden gjennom disse midler, Ordet og sakramentene.

Og det samme skjer den dag i dag. I Ordet som forkynnes i dag, i dåpen som utføres hos oss i dag, virker også i dag den opphøyde Jesus med sin allmakt. Gjennom disse midler styrer han, samler og bevarer sin kirke også i dag.

Det har nok lett for å bli slik at når vi forkynner og hører Guds ord dag etter dag, år etter år, og forvalter sakramentene om igjen og om igjen, og vi likevel ikke ser noen store, dyptgripende virkninger, oppstår det lett tvil og vantro hos oss. Forkynnelsen og sakramentsforvaltningen virker så ynkelig. Ja, det ser ofte så forgjeves ut alt det vi driver på med. Det er så mange som hører Ordet, likevel skjer det ingenting. Det er så mange som blir døpt, men de vokser opp uten troen på Jesus og lever som verdens barn.

I dagens evangelium blir slike tanker og slik tvil kraftig tilbakevist av Jesus. Ja, han bebreider vantroen og tvilen. Av dagens evangelium lærer vi følgende:

Jesus har sagt: Gå ut og forkynn evangeliet for alle mennesker! Gå av sted og døp alle folkeslag, og lær dem mitt Ord. Og hvor hellig og viktig denne befaling er, forstår vi av det faktum at han like etter at han hadde sagt dette, steg opp til himmelen og tok sete ved Guds, den allmektiges trone. Han som sitter på denne tronen, har befalt oss å gjøre dette. Han har sagt at vi skal forkynne evangeliet for alle mennesker og gjøre alle folkeslag til hans disipler idet vi døper og lærer. Denne befalingen rekker. Vi trenger ikke noe mer. Denne befalingen helliger Ordets forkynnelse og dåpen.

Dette som med menneskelige øyne ser så ynkelig og forgjeves ut, blir et hellig, guddommelig verk når det utføres på Kristi befaling og bud. Det at vi vet at Jesus, han som sitter ved Guds høyre hånd i himmelen, har befalt oss å forkynne evangeliet og døpe, skulle hele tiden gi oss mot og frimodighet til å utføre det han har befalt. Denne befaling skulle få oss til å overvinne alle betenkeligheter, all ulyst og treghet vi måtte ha.

Men det er klart at bare selve befalingen om å forkynne og døpe, ville vi ikke bry oss noe særlig om, dersom vi ikke visste hva det er Jesus ber oss gå ut og forkynne, dvs. om vi ikke visste hva som er innholdet i forkynnelsen og hva som er innholdet i sakramentene, nemlig evangeliet, det glade budskapet om Frelseren Jesus Kristus. Evangeliet om ham er det han ber oss å forkynne. I hans navn er det vi skal døpe. Om ham som sitter ved Guds høyre hånd, er det vi skal forkynne. Ja, dette er og forblir summen, selve kjernen og innholdet i alle kristen forkynnelse: Evangeliet om Jesus, Frelseren, han som ble menneske, led og døde og gjenløste alle mennesker fra synd og død og fortapelse, stod opp på den tredje dag, for opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre side.

Det at Jesus sitter ved Guds høyre hånd betyr ikke at han befinner seg et sted langt, langt borte ifra oss. Nei, Guds høyre hånd er over alt. Kristus som sitter ved Guds høyre hånd, er allestedsnærværende. Ja, vi kan egentlig si at Jesus, da han for opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd, virkelig kom sin kirke og sine troende nær. For hvordan kunne han ellers ha sagt like før han forlot disiplene: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende"?

Og det er nettopp gjennom Ordet som forkynnes og sakramentene som forvaltes, at han er sine troende nær. Gjennom disse midler kommer han til oss. I disse midler har han nedlagt sin veldige kraft. Derfor er han ikke langt borte fra oss. Han er midt iblant oss. Han som er sann Gud og sant menneske og sitter ved Guds høyre hånd, er her i sitt Ord og sine sakramenter. I den kristne menigheten, der hans Ord blir forkynt og hans sakramenter forvaltet, har han opprettet sin trone. Gjennom Ordet og sakramentene virker han, bevarer, beskytter og leder sine troende.

Derfor er ikke forkynnelsen av Guds ord, dåpen eller nattverden noen liten sak. Det er ikke noe vi driver med til ingen nytte. Det er noe stor og dyrebart og viktig. For Jesus Kristus, han som har satt seg på Guds trone i himmelen, lever og virker gjennom disse midler med sin allmektige kraft. Gjennom sitt mektige Ord og sakramenter samler han sin kirke. Ved disse midler virker han tro.

I teksten vår sier Jesus: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst." Gjennom evangeliet som han befaler oss å gå ut og forkynne for alle mennesker, skaper han troen. Tenk hvilken makt han har han som for opp til himmelen og sitter ved Guds høyre hånd! Tenk hvilke mektige gjerninger han utfører også i dag! Gjennom sitt Ord åpner han tillukkede, kalde og harde menneskehjerter og skaper tro. Ingen andre enn han har makt til dette. En verdslig hersker og diktator kan nok tvinge sine undersåtter med alle slags harde midler til å arbeide og slite for seg. Men de vil likevel hate ham i sitt hjerte. Ingen verdslige herskere har makt over menneskenes hjerter og sjel. Men Jesus er en slik konge som har makt over menneskehjertene. Ved sitt mektige evangelium skaper han tro, og gir fred og glede der det før var uro og sorg. Ved evangeliet setter han bundne hjerter fri.

Bare tenk på de nyfødte små barna: Hvilken makt har vi voksne over hjertet til et slikt nyfødt lite barn? På hvilken måte skal vi kunne nå inn til dette hjertet? Vi kan ikke. Men også her viser Jesus seg som den allmektige kongen han er. Gjennom dåpen gjør han det ufattelige under at han tenner tro i dette lille barnehjertet, slik at det får en sann og frelsende tro på ham. Og i de hjerter som han har vunnet seg gjennom dåpen og evangeliets forkynnelse, fortsetter han å virke og styre ved de samme midler. Ved evangeliet styrker han troen og bevarer den inntil enden, for han har sagt: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Og han har sagt: "Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd." Hvordan kan han si dette? Fordi han og Faderen er ett. De er av samme vesen. Han sitter ved Faderens høyre side i himmelen og har samme makt og kraft som ham. Ingen kan rive de sjeler som tilhører ham, ut av hans hånd. De hører hans røst og følger ham, og han har makt til å bevare dem inntil enden.

Og når enden kommer, skal han komme tilbake på samme måte som han for opp til himmelen, dvs. synlig, synlig for alle, for å dømme levende og døde. Hver den som tror på ham, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt, sier han. Alle de som tror, skal han føre inn i sitt himmelske rike, og de skal også få sitte på Faderens trone og herske og triumfere sammen med ham. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

Tilbake til prekenarkivet